Stillbilde fra filmen.
Foto: Hanne Rivrud

Hanne Rivruds kunstfilm ble til da hun bodde hos i Berlin. Utenfor vinduet jobbet noen bygningsarbeidere, som uvitende fikk en rolle i Rivruds kjærlighetsliv.
Video: Hanne Rivrud

DIKTET OPP HISTORIEN: Kunstner Hanne Rivrud har de siste to-tre årene hatt med seg videokamera overalt, og brukt kameraet som sine egne øyne. Resultatet kan du se i filmen «I think i feel a little hurt».
Foto: Privat

Stillbilde fra filmen.
Foto: Hanne Rivrud

Stillbilde fra filmen.
Foto: Hanne Rivrud

Stillbilde fra filmen.
Foto: Hanne Rivrud

FAKTA

 

Det forteller kunstner Hanne Rivrud om hvordan filmen «I think i feel a little hurt» ble til. Over en rekke klipp av bygningsarbeidere har hun lagt en fortelling, om en kvinne som forteller om kjærlighetslivet sitt, mens bygningsarbeiderne veksler på å være mannen i fortellingen.

Se filmen på spilleren til høyre i artikkelen!

- DET ER EN slags blanding av sannhet og fikson. Filmen handler på mange måter om hva som er typisk for det kvinnelige i relasjoner. Kvinnen ser ofte på mannen og hva han gjør, og lar ham styre. Hun sitter igjen og stiller spørsmålet om hva det er han vil. Jeg lot hovedpersonen være en kvinne som på den ene siden nesten er en femme fatale, som backer seg selv opp. Samtidig ligger en sårhet i bunn, et ønske om bekreftelse, og spørsmålet om identitet, sier Rivrud.

Hun har jobbet med video de siste to-tre årene, og hatt med seg kameraet overtalt.

- Jeg har brukt kamera som blikket mitt. Jeg filmer i hovedsak mennesker, som regel uten at de vet det. Jeg filmer hverdagen, forteller hun.

Den unge kunstneren gikk ut av Kunstakademiet i vår, bor nå i New York, og har fått veldig positive tilbakemeldinger på arbeidene sine.

- Jeg har fått en veldig fin start her. Forrige uke havnet jeg plutselig på talkshowet The New Yorkers. En gallerist jeg har fått god kontakt med hadde anbefalt meg til en produsent der. De har fire-fem millioner seere, det er et lite show her, men stort når man kommer fra Norge, sier hun.

Galleristen som anbefalte henne, Bob Hogge, driver galleriet Monkdogz, og Rivrud diskuterer nå mulighetene for å vise videoene i galleriet på nyåret.

«I THINK I FEEL a little hurt» er mer poetisk og melankolsk enn den er konseptuell og eksprimentell. Det siste kanskje er kanskje mer vanlig i moderne kunst i dag.

- Jeg bruker vel temaer som ligger nært, som folk kan kjenne seg igjen i. Det er viktig at arbeidene mine har en nerve. Jeg har ikke noe problem med det hvis folk har behov for å sette meg i bås som en kvinnelig kunstner som skal snakke om livet og kjærligheten. Båser må man tåle, sier Rivrud.

- Jeg kretser vel rundt eksistensielle spørsmål. Men jeg har vært i diskusjon med kolleger som lager mer konseptuelle ting - og jeg føler vel at folk ofte lager kunst som har mye med formale valg å gjøre, av og til blir det kunst for kunstens skyld, fortsetter hun.

Rivrud har brukt musikk av den østerrikske komponisten Franz Schubert i filmen, og latt musikken være en del av det dramatiske i fortellingen:

- Det er en romantisk form for musikk. Musikken har et narrativ som jeg syns passet til den historien jeg skrev. Vanligvis bruker jeg en komponist fra Skotland som jeg jobber sammen med, men det ble bare naturlig å bruke Schubert på denne videoen, forklarer hun.

Først er musikken ganske rolig, så blir den mer dramatisk, og så kommer en sårere versjon av den rolige delen igjen.

- Musikken har litt av det spillet som stemmen til jeg-personen i filmen har. En tvilende stemme, en stemme som vil være selvsikker nettopp fordi den er usikker.

DE MENNESKENE Rivrud filmer, vet som regel ikke om det, og hun pleier heller ikke lete dem opp og fortelle om filmene i ettertid.

- De vet ingenting. Det er alltid et komplisert spørsmål når man henter materiale på den måten. Jeg kunne brukt dem i så mange sammenhenger. Men det er et spørsmål om hvordan man bruker det, sier hun.

- Skulle de få se det en dag, ser de at jeg ikke bruker jeg dem i en stygg sammenheng.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.