VÅR TIDS SLAVER: Disse tuareg-jentene i Niger hevder de har levd som slaver. I mars 2005 deltok de i en seremoni der deres eier Arissal ag Amdague hadde lovet å frigi 7000 slaver. Men myndighetene stoppet det, og benektet at det finnes slaveri i landet. Ifølge anti-slavery international finnes det 43 000 slaver i Niger.
FOTO: GEORGINA CRANSTON/REUTERS/

AFGHANISTAN: Har også former for slaveri. Disse ungguttene forsøker å holde seg varme. De jobber på fyllinga for å samle metall.
ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

TUAREG-STAMMEN: Asibit jobbet dag og natt for sin slavedriver. Myndighetene i Niger har i lang tid benektet at det finnes slaveri i landet.
ILLUSTRASJONSFOTOFOTO: FINBARR O`REILLY/REUTERS

FØDT INN I SLAVERIET: Tradisjonen med slaveri i Niger går mange hundre år tilbake i tid.

80 PROSENT AV VÅR TIDS SLAVER ER KVINNER: En tidligere rumensk sexarbeider bærer tøyvasken på et krisesenter i Bucuresti i november 2006.
FOTO: BOGDAN CHRISTEL/REUTERS

POLEN 18. JULI 2006: Polsk og italiensk politi arresterer en mann i en felles operasjon mot menneskehandel kalt «Det lovede land». 25 mennesker ble anholdt.
FOTO: EPA

OFFER FOR TFAFFICKING: Anca, en tidligere rumensk sexarbeider, er offer for moderne menneskehandel. 43 prosent av vår tids slaver jobber i sex-industrien.
FOTO: BOGDAN CHRISTEL/REUTERS

STØRRE EN HANDELEN OVER ATLANTEREN:Foreldreløse svarte barn i New York i 1861. USA avskaffet slaveriet etter borgerkrigen i 1865. Handelen med slaver i dag er større enn den over Atlanterhavet på 17- og 1800-tallet.
FOTO: NEW YORK HISTORICAL SOCIETY/AP

PASSER GEITENE: Slavene i Niger gjør ofte husarbeid og passer husdyrene til sine eiere. De jobber fra de er små barn.
ILLUSTRASJONSFOTO: FINBARR O`REILLY/REUTERS

TIL MINNE OM SLAVERIET: Dette monumentet er plassert på Goree Island i Senegal.
FOTO: CLAIRE SOARES/REUTERS

I DET NORDLIGE NIGER, under et voldsomt uvær, brakk en av teltstengene til geiteskinnsteltet til Tafan fra Tuareg-stammen og hans familie. Taltet falt sammen. I et lite fillete telt ved siden av levde en annen familie - en mann, en kvinne og deres fire barn. Tafan beordret kvinnen i denne familien, Asibit, ut i uværet, hvor hun måtte stå og holde teltet hans oppe til uværet ga seg.

Asibit adlød. I likhet med tusenvis av andre i Niger er hun født inn i en slavekaste som kan føres hundrevis av år tilbake i tid. Ifølge henne selv ble hun ikke behandlet som et menneske av Tafans familie, men som en vare, på linje med familiens geiter, sauer og kameler.

Asibits eldste datter ble født etter at Tafan hadde voldtatt henne, og da barnet var 6 år ble barnet gitt i gave til Tafans bror - en vanlig praksis blant Nigers slaveeiere.

IFØLGE ILO - FNs International Labour Organization, lever 12,3 millioner mennesker som slaver i verden i dag. Dette inkluderer trafficking av kvinner, arbeidere og barn over landegrenser, og foregår på alle kontinenter i ulike former.

Slaveri var trolig mer utbredd i verden tidligere.Men i absolutte tall er det flere slaver i verden nå enn det ble handlet med slaver over Atlanterhavet på 17- og 1800-tallet, fastslår professor ved INSEAD, Ethan B. Kapstein, i en artikkel i Foreign Affairs.

Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Louise Arbour, tvinges millioner av kvinner og barn inn i sexindustrien, til å tigge, eller til å utføre tvangsarbeid hvert år.

Om lag 80 prosent av dagens slaver er kvinner. Rundt 43 prosent av alle slavene tvinges til å jobbe i sexindustrien, mens omlag 32 prosent tvinges til å jobbe som hushjelper og arbeidere, mens resten tvinges til både seksuelle og økonomiske ytelser, ifølge Kapstein.

- JEG HOLDT teltet til Tafan i to timer den stormfulle natten i ørkenen, forteller Asibit til journalisten fra det amerikanske magasinet Smithsonian som har undersøkt situasjonen for slavene i Niger.

Men så ble hun fylt av raseri, hun kastet telststangen og løp ut i natten i et forsøk på å bli fri, 30 km gjennom ørkenen til den nærmeste byen.

Siden hun var barn hadde Asibit jobbet dag og natt. Hun lagde frokost til Tafan og hans familie, og måtte ta til takke med restene som ble til overs. Mens mannen og barna hennes passet husdyrene til familien, gjorde hun husarbeide og melket kamelene. Hun måtte flytte teltet deres fire ganger om dagen så det alltid sto i skyggen.

- Nå, som 51-åring, ser hun ut til å bære to ekstra tiår i ansiktet, skriver den prisvinnende journalist Paul Raffaele.

- Jeg mottok aldri et eneste øre gjennom de femti årene, forteller Asibit.

SLAVERIET I NIGER, og andre rurale områder i Vest-Afrika, har tradisjoner flere hundre år tilbake i tid. Mennesker blir født inn i slaveriet, de jobber dag og natt uten lønn, og blir ofte mishandlet. Par blir skilt når en av dem selges eller gis bort, små barn blir gitt som gaver, og unge jenter selges som konkubiner eller blir voldtatt av sine eiere.

Andre steder i verden domineres handelen av at mennesker blir lovet en bedre fremtid, men ender opp med å bli lurt.

- Slavedriverne rekrutterer vanligvis fattige mennesker i fattige land, ved å love dem jobber andre steder. Ofte gis offeret relativt store lån, med høye renter, for å kunne betale reise, dokumenter og for avtalen om den nye jobben. Når de kommer, viser det seg at den nye jobben ikke finnes, de har lån på opptil flere tusen dollar, og står uten mulighet til å betale lånet tilbake, skriver Kapstein om ofrene for trafficking.

FN anslår at de som driver denne typen handel med mennesker tjener tilsammen 10 milliarder dollar i året, og at en slave i gjennomsnitt koster 12 500 dollar å kjøpe. Siden det koster i gjennomsnitt 3 000 dollar å gjennomføre handelen med ett menneske, kan bakmennene tjene opptil 10 000 dollar per offer.

Det er anslagsvis 9 490 000 slaver i Asia, 1 320 000 i Latin-Amerika, 660 000 i Afrika sør for Sahara, 360 000 i verdens industrialiserte land og 260 000 i Midtøsten og Nord-Afrika, ifølge ILO.

Amerikanske myndigheter utgir en årlig rapport om trafficking av mennesker. De hevder at de regimene som er dårligst når det gjelder å forsøke å begrense menneskehandel er Belize, Burma, Cuba, Iran, Laos, Nord-Korea, Saudi-Arabia, Sudan, Syria, Uzbekistan, Venezuela, og Zimbabwe.

Men selv i USA er det mange som lever og jobber under tvang. I rapporten Hidden Slaves: Forced Labor in the United States fra 2004, laget ved Berkeley-universitetet i California, hevdes det at det er rundt 10 000 slaver i USA.

Forskerne har funnet flest tilfeller i store byer med mange immigranter, som California, Florida, New York og Texas. Ofre for denne virksomheten blir hentet til USA fra minst 38 forskjellige lamnd, og flest kommer fra Kina, Mexico og Vietnam. Ofrene jobber først og fremst som sexarbeidere, dernest som hushjelper, men også i hotell- og restaurantbransjen, landbruket og andre bransjer.

I NORGE, som i resten av Vest-Europa, er det også tilfeller av moderne slaveri. I november ble fem menn dømt til fengselsstaffer på opp til to og et halvt år for grov menneskehandel, og i desember la regjeringen fram en handlingsplan mot menneskehandel.

Forsker Mai-Len Skilbrei har kartlagt både situasjonen for nigerianske og østeuropeiske prostituerte i Norge. Bruk av menneskesmuglere har gitt flere av de nigerianske kvinnene stor gjeld, som de har få andre muligheter til å betale ned på enn gjennom prostitusjon, konkluderer hun og de andre forskerne i sin rapport.

Verken legalisering av prostitusjon, slik Nederland har gjort, med argumentet om at en mer åpen og regulert sexindustri ville gjøre det lettere å avdekke ofre for menneskehandel, eller det å forby og kriminalisere sexhandel hjelper i særlig grad, mener Kapstein. Han mener også at det å bruke mer politiressurser i mottakerlandene bare har begrenset effekt.

Noen argumenterer for at fattigdomsbekjempelse i avsenderland kan begrense handel med mennesker. Dette stemmer heller ikke, mener professoren.

- Historien viser at gir lite bevis for at økonomisk vekst kan stoppe slaveri. Det er viktig å huske at slaveriet ser ut til å blomstre i enkelte deler av verden nettopp på grunn av økonomisk vekst, skriver Kapstein.

Han mener å navngi og fordømme menneskehandlere, og regjeringene som tillater at de opererer i landet, er helt nødvendig. Dette har amerikanerne gått lengst i å gjennomføre med sin Trafficking in Persons-rapport. Å bli sett på som en havn for kriminelle grupper er et rykte få regjeringer vil ha på seg, mener Kapstein. Dessuten bør rike land bruke økonomiske sanksjoner og press mot de landene som i størst grad tillater menneskehandel, for eksempel bør EU konfrontere Bulgaria, Latvia og Portugal i større grad, og USA det samme når det gjelder Kuwait og Saudi-Arabia.

Sist, men ikke minst, mener professoren at man må være villig til å bruke politi, etteretning og militærmakt mot menneskehandel.

- Det er verd å huske at på 1800-tallet argumenterte mange med at slaveri ville få en naturlig slutt når det ikke lenger var profittabelt. Historikere mener nå at det aldri ble ulønnsomt. Det er enda mer sant i dag, når kostnadene ved å drive slavehandel er enda mindre enn før. Hvis USA og noen av deres europeiske allierte vil stoppe moderne slaveri, må de bruke makt, akkurat som Royal Navy stoppet slavehandelen over Atlanterhavet på 1800-tallet, hevder han.

I NIGER har myndighetene fram til nylig vist liten vilje til å stoppe slaveriet. Ifølge Anti-slavery international er det 43 000 slaver i landet.

- Myndighetene har konsekvent nektet for at det finnes slaveri i landet, skriver Paul Raffaele i artikkelen fra 2005.

Trafficking in Persons Report bekrefter dette:

- Flere ganger det siste året har myndighetene offentlig benektet at det finnes et slikt problem i Niger. De hindret også en seremoni i mars, der en av de største klanene i landet ville feire frigivelsen av 7 000 slaver. Men etter en bokutgivelse fra en anti-slaveriaktivist i januar 2006, ga kulturministeren en tv-tale der han anerkjente problemet og lovpriste aktivisten som satte søkelyset på saken, heter det i den siste rapporten om landet.
 
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.