Går det mot diktatur i Venezuela?

POLARISERT SITUASJON: Chavister og opposisjonelle støter sammen i Venezuela. De er uenige om Chavez er redningen eller katastrofen for Venezuela. Også i Norge er meningene delte om den presidenten.

POLARISERT SITUASJON: Chavister og opposisjonelle støter sammen i Venezuela. De er uenige om Chavez er redningen eller katastrofen for Venezuela. Også i Norge er meningene delte om den presidenten.
Foto: AP

I VENEZUELA står president Hugo Chavez på gassen for å få gjennomført sin sosialistiske revolusjon. Nå har han kommet med forslag om en fullmaktslov, som gir ham frihet til å vedta nye lover på egen hånd i halvannet år framover.
LITT AV ET MØTE: I september i fjor møtte Hugo Chavez Hviterusslands diktator Aleksander Lukasjenko og Zimbabwes Robert Mugabe i møte i organisasjonen for alliansefrie land i Havana.

LITT AV ET MØTE: I september i fjor møtte Hugo Chavez Hviterusslands diktator Aleksander Lukasjenko og Zimbabwes Robert Mugabe i møte i organisasjonen for alliansefrie land i Havana.
Foto: REUTERS/Claudia Daut

POPULIST: Hugo Chavez med Noam Chomskys bok Hegemony or Survival under en pressekonferanse i FN. Den sterke retorikken mot president Bush har gitt Chavez mange tilhengere.

POPULIST: Hugo Chavez med Noam Chomskys bok Hegemony or Survival under en pressekonferanse i FN. Den sterke retorikken mot president Bush har gitt Chavez mange tilhengere.
Foto: EPA/JUSTIN LANE

SKAL OVER TIL STATEN: Chavez har varslet nasjonalisering av teleselskapet CANTV. Her protesterer ansatte mot avgjørelsen 9. januar i år.

SKAL OVER TIL STATEN: Chavez har varslet nasjonalisering av teleselskapet CANTV. Her protesterer ansatte mot avgjørelsen 9. januar i år.
Foto: AP/Leslie Mazoch

HAR BRED STØTTE: Chavez fikk over 60 prosent av stemmene i valget i desember. Her har noen tagget støtte til Chavez på en vegg i Havana, Cuba.

HAR BRED STØTTE: Chavez fikk over 60 prosent av stemmene i valget i desember. Her har noen tagget støtte til Chavez på en vegg i Havana, Cuba.
Foto: EPA/ALEJANDRO ERNESTO

GJENINNSATT: Hugo Chavez på vei til Kongressen i åpen bil i Caracas 10. januar. Han ble gjeninnsatt som president og perioden går fram til 2013.

GJENINNSATT: Hugo Chavez på vei til Kongressen i åpen bil i Caracas 10. januar. Han ble gjeninnsatt som president og perioden går fram til 2013.
Foto: AP/Leslie Mazoch

GODE VENNER: Chavez og Castro i Havana 13. august i fjor etter at Castro ble syk.

GODE VENNER: Chavez og Castro i Havana 13. august i fjor etter at Castro ble syk.
Foto: AP/ Granma

KJENDISSTØTTESPILLER: Maradona og Chavez protesterer sammen i 2005 mot planene om å opprette  frihandelsområde i Amerika.

KJENDISSTØTTESPILLER: Maradona og Chavez protesterer sammen i 2005 mot planene om å opprette frihandelsområde i Amerika.
Foto: EPA/IVAN FRANCO

I SIGNATURKOSTYMET: Chavez og papegøyen med rød beret i oktober 2002. I april det året ble han forsøkt styrtet i et kuppforsøk.

I SIGNATURKOSTYMET: Chavez og papegøyen med rød beret i oktober 2002. I april det året ble han forsøkt styrtet i et kuppforsøk.
Foto: REUTERS/Kimberly White

SLÅR HARDT NED PÅ KRIMINALITET: Chavez sliter med høy kriminalitet, og har sagt han skal reformere politiet. Her fra en rutinekontroll i Caracas i januar.

SLÅR HARDT NED PÅ KRIMINALITET: Chavez sliter med høy kriminalitet, og har sagt han skal reformere politiet. Her fra en rutinekontroll i Caracas i januar.
Foto: AP/Leslie Mazoch

I URBEFOLKNINGSKOSTYME: Her er Chavez på reise i Ecuador til støtte for landets nyvalgte president Rafael Correa.

I URBEFOLKNINGSKOSTYME: Her er Chavez på reise i Ecuador til støtte for landets nyvalgte president Rafael Correa.
Foto: AP/Dolores Ochoa

HVA VAR DET HAN SA? George W. Bush og Condoleezza Rice hører på Chavez tale i under Summit of the Americas i Mar del Plata i Argentina i 2005. Amerikanske myndigheter er svært kritiske til Hugo Chavez.

HVA VAR DET HAN SA? George W. Bush og Condoleezza Rice hører på Chavez tale i under Summit of the Americas i Mar del Plata i Argentina i 2005. Amerikanske myndigheter er svært kritiske til Hugo Chavez.
Foto: REUTERS/Larry Downing

SAMMENSTØT: Chavez' tilhengere (chavistas) og opposisjonen støter ofte sammen i Venezuela. Bildet viser presidentens støttespillere

SAMMENSTØT: Chavez' tilhengere (chavistas) og opposisjonen støter ofte sammen i Venezuela. Bildet viser presidentens støttespillere
Foto: AP/Howard Yanes

MØTE: Chavez og  Irans president Mahmoud Ahmadinejad møttes i Venezuela i fjor. De to er begge sterkt anti-amerikanske.

MØTE: Chavez og Irans president Mahmoud Ahmadinejad møttes i Venezuela i fjor. De to er begge sterkt anti-amerikanske.
Foto: FRANCESCO SPOTORNO/REUTERS

Den populære presidenten har videre varslet at han ønsker å fjerne begrensningen på hvor mange perioder en president kan sitte. Årsaken er, som han sier, det tar tid å gjennomføre den bolivarianske revolusjonen. Den tidligere fallskjermjegeren har erklært seg selv som trotskist og siterer Marx og Lenin. Castro-beundreren har allerede sittet i åtte år.

Han har også fått i gang forhandlinger blant 21 partier på venstresiden om sammenslåing til ett sosialistisk parti.

HAN KAN GJØRE MYE SOM HAN VIL, allerede. Chavez' parti har alle setene i nasjonalforsamlingen, etter at opposisjonen trakk seg i protest. Forsker Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, mener det er grunn til å være bekymret.

- Særlig dette med fullmaktslovene er ganske bekymringsfullt, det går mer og mer i retning av et enmannsvelde, sier Bull til Dagbladet.no. 

- Også Pinochet hevdet at han måtte sitte lenge og få utvidede fullmakter. I hans tilfelle for å utrydde kommunismen. Chavez krever det samme for å innføre sosialismen, men det er uansett et nokså dårlig argument.

DET ER UKLART hvorfor Chavez ber om disse fullmaktene nå, noe han forøvrig også hadde i 2002. Muligens er det mest symbolverdi som ligger i det, siden han allerede har frie hender i kongressen. Opposisjonen på sin side kan til dels takke seg selv for Chavez-dominansen, siden de trakk seg fra kongressvalget. Olaf Svorstøl i RVs landsstyre og medlem i bolivariansk sirkel i Norge, ser positivt på situasjonen i landet.

- Til nå ser dette ut til å være en svært ærlig person. Om de slår noen venstrepartier sammen betyr ikke det at man går mot en totalitær stat. Jeg synes det er ganske uredelig å fremstille det slik, sier Svorstøl til Dagbladet.no. Han understreker at fullmaktene dreier seg om et fåtall lover, og mener de er innført for å få gjennomført tiltak for de fattige raskere.

I forrige uke ble Chavez gjeninnsatt i en ny seksårsperiode etter å ha slått sosialdemokraten Manuel Rosales, som fikk bare halvparten så mange stemmer ved valget. I Venezuela er politikken ekstremt polarisert nå, og sammenstøt mellom chavister og de som er motstandere av presidenten er dagligdags.

AKTIVITETEN i det siste har ført til mye debatt. Chavez har bestemt at myndighetene skal overta landets største telefonoperatør. Eierne av CANTV, delvis amerikanske Verizon, har ikke fått betaling for selskapet ennå.

- Alt, absolutt alt, sa Chavez, og da snakket han om å nasjonalisere energi- og elektrisitetssektoren i landet. Han vil ha slutt på at utenlandske selskaper kontrollerer raffineriene som mottar råolje fra Orinco-regionen øst i Venezuela. Statoil er blant selskapene som er til stede her.

Chavez ønsker heller ikke at sentralbanken skal være uavhengig og har satt i gang organisering av koorporativer på landsbygda. Etter offentliggjøringen av de nyeste planene falt børsen raskt. Telefonselskapet raste med nesten 27 prosent, kraftselskapet Electricidad de Caracas gikk ned med 20.

MEDIA LAR HAN heller ikke i fred. Chavez ønsker å frata den private radio- og TV-kanalen Radio Caracas lisensen. Chavez mener denne kanalen var viktig da det lyktes kuppmakere å tvinge ham ut av presidentpalasset et par dager i 2002.

- Det ser slik ut nå at de ikke vil få fornyet konsesjonen. Det dreier seg om en stasjon som er anti-Chavez, å frata dem konsesjonen kan bidra til frykt blant de andre TV-stasjonen i landet og dermed til økt selv-sensur. Ellers er det en åpen debatt i Venezuela, det er ikke slik at folk ikke tør å si noe. Avisene skriver fritt, sier Norges ambassadør til Venezuela Martin Tore Bjørndal, til Dagbladet.no.

Chavez argumenterer med at lisenssaker er dagligdags, og at det ikke er noe automatikk i at TV-selskap får lisensen fornyet. Svorstøl er enig, og henviser til lisensstriden omkring P4 i Norge.

Ifølge Reportere uten grensers ranking ligger Venezuela på 90. plass på pressefrihetsindeksen. Nord-Korea har bunnen på 167. plass.

Samtidig som media er kritiske til Commandante Chavez, som de kaller han, er det heller ingen tvil om at han får spesialbehandling av mediene som støtter ham. De sender gjerne hans timelange taler helt uredigert. Myndighetene har satt opp flere mediahus og aviser som støtter Chavez, og dessuten kjøpt den private, opposisjonelle Canal Metropolitano de Television.

SELV DRIVER IKKE Chavez med særlig selvsensur. I fjor sammenlignet han president Bush med djevelen i en tale for FNs hovedforsamling.

Forholdet til USA var allerede elendig, etter kuppforsøket som Chavez mener USA sto bak, noe amerikanske myndigheter benekter. Og selv om mannen har bred støtte i befolkningen, særlig hos de fattige, viser meningsmålinger at så mange som 80 prosent mener han går for langt i språkbruken sin.

MEN HAN ER POPULÆR og valgt på lovlig måte, med over 60 prosent av stemmene i sist valg i desember. Observatørene mener valget var renhårig. Chavez vant valget blant annet med lovnader om å få slutt på korrupsjonen.

Til nå har det ikke løst seg, tvert om er det blitt verre. Ifølge rangeringen til Transparency International, Corruption Perception Index, havnet Venezuela på 138. plass i 2006 av totalt 163 land i målingen. I 2005 havnet landet på plass 136. Landet er et av de mest korrupte land i verden.

FORTSATT sliter befolkningen i fattigdom og med arbeidsløshet, selv om Chavez har satt igang en rekke sosiale programmer, inkludert utdanning og helse for alle. Han lover nå at revolusjonen skal «gå dypere.»

Det er vanskelig å måle hvor vellykket Chavez' fattigdomsbekjempelse har vært. Tallene som kommer fra landet er gjerne farget. Noen hevder fattigdommen går raskt nedover, andre sier den er gått opp 20 prosent. En FN-rapport fra i fjor tyder på magre resultater, få nye arbeidsplasser skapes, økonomien er avhengig av oljen, men fattigdommen har gått noe ned, og Venezuela ligger på et latinamerikansk gjennomsnitt.

Rundt 14,5 millioner mennesker mottar ifølge den offisielle statistikken gratis helsetjenester, blant annet ved hjelp av kubanske leger som er byttet mot olje.

- Fattigdomsbekjempelsen synes ikke å ha vært særlig vellykket, den er gått noe ned, og de fattige har fått en del goder de ikke hadde før, helse og utdanning, uten at man kan måle det i kroner og øre, sier en norsk diplomat i landet som ikke vil siteres.

Da Svorstøl besøkte slummen i Cracas i sommer så han bedring fra tidligere år:

- Jeg så mer håp i øynene på folk i slummen, og det er helt klart blitt et bedre skole- og helsestell. Arbeidsledigheten er gått ned, nasjonalproduktet har økt de siste to årene og Chevez har betalt ned på utenlandsgjelda.

REISEVIRKSOMHETEN til Chavez vekker også oppsikt, for det er ikke standard chartermål han velger. Chavez dro til til Kina i fjor for å kjøpe våpen, som han også gjør fra Russland.

Han møtes stadig vekk med noen av verdens mest omdiskuterte statsledere, som Irans president Mahmoud Ahmadinejad og Zimbabwes Robert Mugabe. Chavez har også møttes med Hviterusslands president Aleksander Lukasjenko og er Cubas Fidel Castros fremste informasjonsmedarbeider i sykdomsperioden. Sammen med Castro og Morales i Bolivia har Chavez dannet axis of good, et pek til Bush og hans onde variant.

LAGER HAN ET DIKTATUR? Benedicte Bull mener det er vanskelig å få oversikt over hva som skjer i Venezuela nå.

- Globale medier er påvirket av USAs syn, samtidig som det som kommer fra hans støttespillere er veldig farget. Det er ekstremt polarisert i Venezuela, men at man ikke kan få til en mer nyansert debatt i Norge er trist.

Bull tror likevel ikke Chavez vil gå så langt som tidligere diktatorer.

- Diktatorer er gjerne blitt forbundet med stor grad av statlig vold i Latin-Amerika, med fengslinger, forsvinninger, tortur også videre. Det har man ikke hatt de samme tradisjonene for i Venezuela. Og Chavez kan ikke beskyldes for å drive med slike kampanjer mot sine opponenter. Det er grunn til bekymring, men det kommer antakelig ikke til å gå i retning av slike diktatur. Det er også mange forskjeller mellom Chavez og hans kollega på Cuba, avslutter forskeren.

Hva Chavez virkelig mener med sin sosialisme for det 21. århundret er temmelig uklart. Hans tidligere støttespiller, den gamle innenriksministeren som brøt med presidenten, kalte denne uka politikken for en minestrone, altså en blanding av mange ting. Mange i Venezuela mener det går i autokratisk retning.

Velkommen til Chavezuela sier noen innbyggere bittert. Andre jubler.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

 

FAKTA

HUGO CHAVEZ: Kom til makta i 1998 etter at han tok seieren i valget. Tidligere hadde to politiske partier kjempet seg imellom i 40 år, nemlig kristendemokratene i COPEI og sosialdemokratene i AD. De to partiene hadde styrt landet siden 1958.

Landet var preget av korrupsjon. På 80-tallet økte misnøyen sterkt etter harde tak under president Carlos Andres Pérez som innførte frihandels-reformer. Det hele kulminerte med det som er blitt kalt Caracazo, en serie med voldelige sammenstøt mellom folk i de fattige områdene. 3000 mennesker døde.

Hugo Chavez var på dette tidspunktet oberstløytnant, og fikk økt støtte av den fattige befokningen med sine lovnader om sosial rettferdighet. Han forsøkte seg på et kupp i 1992. Men først i 1998 fikk han makta, da gjennom demokratisk valg. Siden den gang har han ledet den bolivarianske revolusjonen i landet, inspirert av Latin-Amerikas frigjøringshelt Simon Bolivar.

I april 2002 ble Chavez forsøkt styrtet av opposisjonelle støttet av forretningsfolk, men kuppmakerne sto ved makta i bare to dager, før han ble innsatt på nytt. Chavez hevder USA sto bak.

I 2003 ble venezuelansk økonomi hardt rammet av en to måneder lang nasjonalstreik. I 2004 ble det organisert folkeavstemning av motstandere av Chavez, noe han kom godt ut av. Deretter boikottet opposisjonen parlamentsvalget i 2005, og ga dermed Chavez all makt.

I dag er de politiske basketakene harde. Chavez og hans støttespillere kaller konsekvent all opposisjon for oligarker som ønsker å styrte et demokratisk valgt styre, uansett for mange ulikheter denne gruppen rommer. Det finnes opposisjon til Chavez både til høyre og venstre. Opposisjonen beskylder Chavez for å tukle med valgene og at han har samlet all makt på en hånd.

LES MER PÅ NETTET:

  • Kilder: I tillegg til de kildene som er linket til i teksten er notatet "Welcome to Chavezuela: An Anatomy of Polarisation in Today's Venezuela" brukt.