Muhammed-tegningene nærmest glemt i Midtøsten.

AMBASSADEN I BRANN: For ett år siden stormet tusenvis av sinte syrere den danske ambassaden i Damaskus. Det samme skjedde med den norske ambassaden. Men nå er striden på det nærmeste glemt.

AMBASSADEN I BRANN: For ett år siden stormet tusenvis av sinte syrere den danske ambassaden i Damaskus. Det samme skjedde med den norske ambassaden. Men nå er striden på det nærmeste glemt.
Foto: Scanpix/Reuters

I GÅR VAR det nøyaktig ett år siden tusenvis av sinte syrere stormet den norske ambassaden i Damaskus.
4. FEBRUAR 2006: Syriske demonstranter brenner det norske flagget utenfor ambassaden.

4. FEBRUAR 2006: Syriske demonstranter brenner det norske flagget utenfor ambassaden.
Foto: Reuters

ROET SEG: - Vi merker overhode ikke noen negative holdninger til Norge blant syrere, tvert i mot, sier ambassadør Hans Wilhelm Longva.

ROET SEG: - Vi merker overhode ikke noen negative holdninger til Norge blant syrere, tvert i mot, sier ambassadør Hans Wilhelm Longva.
Foto: Berit Roald/Scanpix

MÅTTE FLYTTE: Den norske ambassaden måtte relokaliseres etter opptøyene i Damaskus.

MÅTTE FLYTTE: Den norske ambassaden måtte relokaliseres etter opptøyene i Damaskus.
Foto: Khaled al-Hariri/Reuters

KLATRET INN: Demonstrantene klatret opp bygningen og kom seg inn på den danske ambassaden.

KLATRET INN: Demonstrantene klatret opp bygningen og kom seg inn på den danske ambassaden.
Foto: Scanpix/AFP

SKUFFET: Palestinerne er skuffet over vestens boikott av Hamas-regjeringen, sier David Bergan. Her er statsminister Ismail Haniyeh fra Hamas.

SKUFFET: Palestinerne er skuffet over vestens boikott av Hamas-regjeringen, sier David Bergan. Her er statsminister Ismail Haniyeh fra Hamas.
Foto: Khalil Hamra/AP

4. februar i fjor brøt rasende mennesker seg gjennom politiets barrikader, og satte fyr på ambassaden mens de ropte «Allahu Akbar» - «Gud er stor». Opprørspolitiet som dannet en jernring rundt ambassaden, brukte tåregass og vannkanoner mot folkemengden. UD rådet alle nordmenn i Syria til å forlate landet.

ALDRI HADDE norske mål i utlandet blitt angrepet på samme måte. Over hele verden demonstrerte muslimer mot Norge og Danmark, i Gaza ble norske flagg brent og EUs kontorer stormet. I Afghanistan ble fire personer drept da en gruppe opprørere angrep den norske militærbasen i Meyanmeh.

- Jeg har gitt uttrykk for at dette er fullstendig uakseptabelt til min syriske kollega. Jeg har også sagt at norske myndigheter holder syriske myndigheter ansvarlige for det som har skjedd, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre kort tid etter hendelsen i Damaskus.

For mens norske myndigheter tidlig instruerte norske ambassader i utlandet og ba dem beklage at Muhammed-karikaturene har såret muslimer, økte protestene voldsomt i tiden etter at Jyllands-Posten og Magazinet trykket de omstridte tegningene.

Enkelte gikk så langt som å si at uroen kunne ende i en tredje verdenskrig.

- Det er den største utenrikspolitiske krisen siden 2. verdenskrig, sa Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen.

MEN ETT ÅR senere, er tegningene nærmest glemt, og situasjonen en annen.

- Vi merker overhode ikke noen negative holdninger til Norge blant syrere, tvert i mot. Forholdet mellom Norge og Syria er meget godt. Støre var her så sent som i november, og hadde møte med både president Bashar Al-Assad og utenriksminister Walid Al-Moallem. Vi har en nær og god dialog.

Det sier Norges ambassadør i Syria, Hans Wilhelm Longva, til Dagbladet.no.

Longva understreker at han bare har vært ambassadør i landet siden september, men at hans inntrykk likevel er at karikaturene er en fullstendig tilbakelagt problemstilling.

NOE AV DET SAMME SIER Midtøsten-rådgiver i Norsk Folkehjelp, David Bergan, om situasjonen i de palestinske områdene.

- Det er vanskelig å si, men når vi har reist der i ettertid, senest nå i november, var tegningene ikke noe tema, sier Bergan til Dagbladet.no.

For drøyt et år siden måtte Norsk Folkehjelps medarbeidere i Gaza evakueres, etter at 15 maskerte og bevæpnede palestinere stormet EU-kontoret i Gaza og brente norske flagg utenfor.

Men Bergan mener likevel at norsk, europeisk og amerikansk midtøstenpolitikk skaper frustrasjon i befolkningen, og at tegningene nok kan ligge der som en hendelse folk har merket seg, og som har satt spor.

- Den palestinske Hamas-regjeringen ble isolert av USA, EU og Norge, etter at de samme landene presset på for å få demokratiske valg i landet. Men når det først ble valg så godkjente ikke den nye regjeringen. Fra palestinsk side ses dette som hykleri, og de er skuffet over Vesten, sier Bergan.

De vestlige bestrebelsene på å finne andre kanaler enn regjeringen å gi støtte gjennom, bidrar til at de politiske institusjonene man tidligere var med på å bygge opp, går i oppløsning og blir irrelevante, hevder han.

- Folk mener dette slår ut i kaos og anarki. Bare de siste fem dagene har 24 personer blitt drept og over 200 skadd.

IFØLGE LONGVA har Støres besøk i Syria gjort forholdet mellom landene bedre. Problemene som var mellom Norge og Syria når det gjelder å straffeforfølge ildspåsetterne og erstatte eiendom som gikk tapt i brannen, er langt på vei løst.

- Vi har hatt et godt og nært samarbeide med syriske myndigheter om oppfølgingen av denne saken, og erstatningsspørsmålet er løst. Vi har fått overført deler av beløpet, resten regner vi med kommer i løpet av kort tid. Vi har også fått oversendt en stor mengde etterforskningsmateriale som er sendt hjem til UD. Men jeg er ikke kjent i detaljene i dette materialet, sier Longva.

I Damaskus er det helt andre og mer nærliggende ting som bekymrer befolkningen, forklarer han.

SITUASJONEN i Syria er komplisert, ikke minst på grunn av nærheten til Irak, Libanon og de palestinske områdene. Det er de alvorlige krigene i regionen som preger den politiske debatten i landet.

- Syria har både felles grense med Irak og Libanon, så er man engstelig for utviklingen i regionen. 8 prosent av befolkningen her er flyktninger fra enten Irak, Palestina eller Somalia, forklarer ambassadøren.

Syria er et sammensatt land, 10 prosent av befolkningen er kurdiske muslimer, 10 prosent er kristne, en mindre andel shiamuslimer, tyrkere, jøder og andre. Longva trekker linjene tilbake til det osmanske riket:

- Syria er nå nesten det eneste landet som er igjen hvor du fremdeles har dette multietninske multikonfesjonelle systemet som kjennetegnet det osmanske riket. Konfliktene vi snakker om i dag er etter min vurdering langt på vei etterdønninger av det osmanske rikets sammenbrudd. De etniske renskningene begynte under Balkan-krigene i 1912-13, de fortsatte i det nåværende Tyrkia i forlengelsen av 1. verdenskrig. Du så det samme i Libanon på 70-tallet, i Jugoslavia på 90-tallet og i Irak i dag, sier Longva.

- Det er klart at Syrias sikkerhet og Iraks sikkerhet er veldig sammenvevd, så situasjonen kan lett få ringvirkninger. Det er noe befolkningen og myndighetene er opptatt av og bekymret over, fortsetter han.

SITUASJONEN I DE PALESTINSKE områdene er nå verre en noen gang, mener rådgiveren i Norsk Folkehjelp.

- Folk opplever situasjonen som kraftig forverret. Mange tusener har ikke fått lønn på mange måneder. Leveforholdene er kritiske. På Vestbredden utvides muren, og det gjør at palestinsk jord blir annektert, og bøndene mister tilgangen til viktig jordbruksland. Dette bidrar til at folk reiser fra de rammede områdene, eller i verste fall emigrerer, forteller Bergan.

Han mener Norge og Vesten burde stanse boikotten av selvstyremyndighetene, noe Russland nylig har appellert om å gjøre.

I NORGE striden om tegningene også lagt deg. Redaktøren som publiserte dem, Vebjørn Selbekk, fått mye støtte etter at han ga ut sin bok om Muhammed-striden i fjor høst.

- Jeg har valgt å ikke være redd lenger, sier den kontroversielle redaktøren.

Og i Midtøsten ser det ut til å være realpolitikk, ikke tegninger, som preger forholdet til Vesten, ett år etterpå.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.