Bygdehomser føler at de må undertrykke personligheten sin.

VANSKELIG Å VÆRE HOMO PÅ BYGDA: Filmen Brokeback mountain handlet om to homofile menn på bygda i USA i 1963. Det er ikke et enkelt liv. Filmen er basert på en bok av Annie Proulx. Antakelig er aksepten for annerledeshet høyere på bygda i Norge i dag.

VANSKELIG Å VÆRE HOMO PÅ BYGDA: Filmen Brokeback mountain handlet om to homofile menn på bygda i USA i 1963. Det er ikke et enkelt liv. Filmen er basert på en bok av Annie Proulx. Antakelig er aksepten for annerledeshet høyere på bygda i Norge i dag.
Foto: FILMWEB

- HOMOFILE RØMMER BYGDENE, var overskriften i en artikkel i Stavanger Aftenblad i 2005. Artikkelen var en i rekken av saker som omhandler hvor homofiendtlig bygdenorge er.
BYGD OG BY: Taran Leifson har skrevet masteroppgave i geografi.

BYGD OG BY: Taran Leifson har skrevet masteroppgave i geografi.
Foto: PRIVAT

HOMOFIL I BYEN: De fleste av informantene i den kvalitative undersøkelsen sto fram som homofile etter at de hadde flyttet fra bygda. Bildet er fra en homofestival i Jerusalem.

HOMOFIL I BYEN: De fleste av informantene i den kvalitative undersøkelsen sto fram som homofile etter at de hadde flyttet fra bygda. Bildet er fra en homofestival i Jerusalem.
Foto: AP/Sebastian Scheiner

FLERE FORDOMMER PÅ BYGDA: Seks av de sju informantene kommer fra småsteder i Norge. De som flyttet til by flyttet til Trondheim. Her opplevde de færre fordommer.

FLERE FORDOMMER PÅ BYGDA: Seks av de sju informantene kommer fra småsteder i Norge. De som flyttet til by flyttet til Trondheim. Her opplevde de færre fordommer.
Illustrasjonsfoto: SCANPIX

LETTERE Å STÅ FRAM: I byen fant de homofile informantene nettverk og miljø som tillot dem å stå fram og være seg selv.

LETTERE Å STÅ FRAM: I byen fant de homofile informantene nettverk og miljø som tillot dem å stå fram og være seg selv.
Illustrasjonsfoto: SCANPIX

STEREOTYPIER: Dukken Billy er homofil og kommer i fire utgaver. Men de homofile informantene i masteroppgaven ønsker ikke alle å bli plassert inn i den trange, homofilistereotypien.

STEREOTYPIER: Dukken Billy er homofil og kommer i fire utgaver. Men de homofile informantene i masteroppgaven ønsker ikke alle å bli plassert inn i den trange, homofilistereotypien.
Foto: AP/Marta Lavandier

BYDEROMANSE: De homofile i undersøkelsen understreket ikke sin homofile legning på bygda, men levde den mer ut når de var i bymiljø.

BYDEROMANSE: De homofile i undersøkelsen understreket ikke sin homofile legning på bygda, men levde den mer ut når de var i bymiljø.
Foto: FILMWEB

HOMOSTOLTHET: Homomarkeringer foregår mest i byen, foreløpig.

HOMOSTOLTHET: Homomarkeringer foregår mest i byen, foreløpig.
Foto: SCANPIX

MASKULINE VERDIER: Informantene fremhever at man på bygda verdsetter det som ses på som maskuline verdier, for eksempel å håndtere store landbruksmaskiner.

MASKULINE VERDIER: Informantene fremhever at man på bygda verdsetter det som ses på som maskuline verdier, for eksempel å håndtere store landbruksmaskiner.
Foto: SCANPIX

GAY PÅ LANDET: Her er organisasjonen representert på Europride 2005. Du kan møte dem i nettmøte.

GAY PÅ LANDET: Her er organisasjonen representert på Europride 2005. Du kan møte dem i nettmøte.
Foto: PRIVAT

Stemmer det?

Taran Leifsons har i sin masteravhandling i geografi «Sted, kropp, identitet og seksualitet» undersøkt hvordan steder og situasjoner påvirker homofiles seksualitet og kropp. I oppgaven har hun gjennomført dybdeintervjuer med sju homofile gutter mellom 18 og 25 år. "Tor", "Svein", "Jørgen", "Magnus", "Lars" og "Andreas" er vokst opp på bygda, "Karsten" i byen. I dag fem av dem i byen. 

- Målet var å få homofiles oppfatning av det å bo på bygda i forhold til i byen. Er det så vanskelig som det ofte blir beskrevet som? Jeg var bevisst på å ikke ha den vinklingen media ofte har. Det er en kvalitativ undersøkelse med fokus på de sju informantene, med støtte i annen empiri, sier Taran Leifson til Dagbladet.no.

ALLE INFORMANTENE husker barndommen som homofil på bygda som vanskelig, men ikke nødvendigvis på grunn av oppvekststedet.

- De fleste jeg snakket med var forsiktige med å snakke negativt om bygda, samtidig som de trakk fram at byen hadde et miljø som gjorde det lettere å komme ut og være den man er, sier Leifson.

- Det er ganske kjipt. Det er ikke så mange flere, sier Andreas i avhandlingen. Men han tror det ville vært rart uansett hvor han vokste opp, fordi han følte seg annerledes enn de andre.

- Jeg gjorde en ganske bra jobb i å overbevise resten av verden om at jeg var fullstendig aseksuell, sier Tor, som forteller at han meldte seg ut av bygdefester fordi han ellers følte han måtte avsløre at han var homofil. Det var vanskelig å undertrykke seksualiteten:

- Det å undertrykke den siden puberteten, det er fryktelig tungt da. Det er helt forferdelig, sier Tor.

Alle informantene unntatt én følte seg som outsidere på bygda. Årsaken de trekker frem er at det ikke fantes likesinnede. Jørgen forteller at han holdt seg unna bygdas samlingssteder.

- Jeg visste at det var typer der som ikke ville godta meg.

Svein overlevde ved å overspille heterofil og kommentere alle damene han så:

- Jeg bare undertrykte det og tenkte at dette her er bare en fase. Jeg gikk bestandig på et vis og tenkte at jeg har noe i meg som jeg aldri kan fortelle noen. Jeg brukte så enormt mye tid på å overbevise dem og meg selv om at jeg ikke var det. Jeg brukte mye tid på å snakke om damer, og fy faen, se så bra og sånne ting.

Men likevel mener Svein det ikke var et særlig stort problem å være homofil i ungdomsårene, fordi han fornektet det og ventet på at det skulle gå over.

DE FLESTE AV INFORMANTENE i masteroppgaven sto ikke fram som homofile før de hadde flyttet fra bygda. Og når de gjorde det, skjedde det gjerne med brask og bram. De fleste forteller at det var svært lettende å stå fram.

Magnus var 15 år da han sto fram på hjemstedet. Da ble han frosset ut av klassen og slått ned. Guttene i klassen nektet å dusje sammen med ham etter gym. Likevel er Magnus stolt av å være homofil og av bygda si, og vil gjerne flytte tilbake om noen år. Han har forsonet seg med situasjonen.

Det har ikke Jørgen, som også sto fram som 15-åring.

- Når jeg tenker tilbake på der mamma bor, det er liksom all bad. Jeg tror jeg aldri har fremhevet det på noen god måte, med mindre jeg virkelig tenker over det, for automaten er bare sånn fysj, æsj, aldri mer, vekk. Og alle de slemme guttene. 

BLE DE «MER HOMO» da de kom seg vekk fra bygda? I avhandlingen svarer informantene at de alle har opplevd det som i avhandlingen kalles kroppslige endringer etter at de sto fram.

- Flertallet hadde en veldig utagerende periode der de oppførte seg stereotypt homofile etter at de kom ut av skapet, som en del av identifiseringsprosessen. Men dette valgte de å tone ned etter hvert, sier Leifson.

Andreas mener man kan være mer utadvent homofil i et homofilt fellesskap.

- Jo flere homser som er i rommet, jo mer homo blir vi alle sammen. Hvis jeg er sammen med masse heterofile gutter så sitter ikke jeg og: Åhhhh. Vi må skrulle litt av og til. Det må ut en gang i blant. Jeg gidder ikke være sånn hele tida.

Magnus ble sett på som mer maskulin før han sto frem, fordi maskulinitet står sentralt på bygda. Å være mann ble gjerne satt i sammenheng med aktiviteter som fremmer maskulinitet, som jakt, fiske og gårdsdrift.

Svein forteller om sitt liv på foreldregården som homofil. Et sted der det å mestre store landsbruksmaskiner, naturen og jorda knyttes til maskulinitet. Selv vil ikke Svein ta over gården, bare bo der, og ser ikke bort fra at folk forklarer det med at han er homofil.

HVA BETYR BYGDA
for oppveksten til homofile? Bare en av informantene trekker fram bygda som hemmende. Tor mener han kom senere ut av skapet, at han mistet mye av ungdomstida, eksperimentering, utprøving av kjærlighet og seksualitet, fordi han ikke kunne prøve og feile på bygda. De andre vet ikke helt hva bygda har betydd. Alle informantene mener at homofili er medfødt, og at bygda derfor ikke har påvirket dem i særlig grad når det gjelder seksuelt begjær og tiltrekning.

Det som kan ha blitt påvirket er den homofile identiteten, som er formet gjennom oppveksten. Den kan være annerledes om man har vokst opp på et større sted. Som Tor sier: Bygda er heteronormativ og fremmer en heterofil væremåte.

De fleste informantene valgte å flytte til byen før de sto fram, og her har de utviklet og formet identiteten sin sammen med andre homofile. De sier de har funnet ut hvem de faktisk er. De fleste forteller at de har utviklet en annen og mer homofil identitet etter å ha flyttet. Jørgen og Svein, som fremdeles bor på bygda, har tillagt seg en mer maskulin fremtoning for å unngå å bli stemplet som homofile og ta stilling til legningen hver dag.

DE SNAKKER MED LYSERE STEMMER. Ved å flytte til byen har flere utviklet en permantent forandring, kroppsspråket og måten de snakker på er blitt mer utagerende og feminin. De gestikulerer mer og sitter og går på en annen måte. Årsaken er at byen ses på som mer tolerant, at de kan være seg selv der det finnes nettverk og utesteder for homofile. Dette påvirker bekledning, sminke og kroppsføring.

- Det er interessant hvordan dette med bygd og by påvirker kroppen, hvordan man fører seg. Når det gjelder for eksempel skrullespråk sier noen at de synes det er stas sammen med andre homofile, men ikke til vanlig, da synes de det er slitsomt, sier Leifson.

- Er det undertrykt identitet eller er det forventninger i homomiljøet som fører til den nye oppførselen?

- Det er nok en kombinasjon, både at man kommer i et miljø der man er opptatt av å følge kodene for å passe inn. Samtidig har flere følt at de hadde undertrykt seksualiteten sin, og at de hadde behov for å leve ut mer av sin homofile side. Mange har tilegnet seg en maskulinitet for å fortelle at de ikke er homofile, og lagt bånd på sin fremtoning, sier Leifson.

- Er bygda homo-uvennlig?

- Jeg tror nok det fortsatt er lettere å bo i byen, fordi man føler seg mer akseptert. Men det er veldig personavhengig, avslutter forskeren.

GAY PÅ LANDET heter organisasjonen til homofile studenter ved UMB. Herfra får vi høre om gjenkjennelse.

- Dette er veldig interessant. Selv om det selvsagt er mange nyanser, har vi inntrykk av at man gjerne idealisere en viss type oppførsen på bygda, kanskje er det mer slik at man skal passe inn i en setting der. Og det er også mye riktig i det med at man lett blir annerledes når man kommer i et annet miljø, sier organisasjonens leder Kim Viggo Weiby til Dagbladet.no. Og fortsetter:

-  Jeg har selv opplevd utelukkende positive tilbakemeldinger ved å komme ut av skapet i
min hjemkommune Sørum, til tross for at jeg har hatt min ungdomsoppvekst i
en et typisk landbruksmiljø.

Du kan møte organisasjonen på nettmøte på Dagbladet.no torsdag 15.00.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.