Innsatte i «Norges verste fengsel» tisser på femlitersdunker og bor i firemannsceller. Vi har vært på besøk.

GUNNAR THORENFELDT

Magasinet

HILDEGUNN MELLESMO ASLAKSEN

Magasinet

Hver dag sitter hundre menn stuet sammen på firemannsceller i Åna fengsel.
Video: GUNNAR THORENFELDT OG HILDEGUNN MELLESMO ASLAKSEN


 - VI GRUER OSS til å åpne døra hver morgen. Jeg orker ikke å tenke på hva som kan ha skjedd her om natta. Da hadde jeg aldri fått sove, sier tillitsvalgt og fengselsbetjent Tom Ivar Liland til Dagbladet.no.
- UVERDIG: - Vår anstendighet - og de innsattes verdighet ofres til fordel for soningskøproblematikken, sier tillitsvalgt og fengselsbetjent Tom Ivar Liland til Dagbladet.no. Her sammen med fengselsbetjent Ellen Sabine Hognestad.

- UVERDIG: - Vår anstendighet - og de innsattes verdighet ofres til fordel for soningskøproblematikken, sier tillitsvalgt og fengselsbetjent Tom Ivar Liland til Dagbladet.no. Her sammen med fengselsbetjent Ellen Sabine Hognestad.
Foto: GUNNAR THORENFELDT

GAMMELT OG SLITT: - Situasjon er svært kritisk, sier tillitsvalgt Ann Kristin Håland.

GAMMELT OG SLITT: - Situasjon er svært kritisk, sier tillitsvalgt Ann Kristin Håland.
Foto: GUNNAR THORENFELDT

FANT SLAGVÅPEN: Da Dagbladet.no var på besøk fant de ansatte et slagvåpen hos en av fangene. - Dette viser hvor nærme vi er en farlig situasjon, sier fengselsbetjent Liland.

FANT SLAGVÅPEN: Da Dagbladet.no var på besøk fant de ansatte et slagvåpen hos en av fangene. - Dette viser hvor nærme vi er en farlig situasjon, sier fengselsbetjent Liland.
Foto: GUNNAR THORENFELDT

Vi er på besøk ved Åna fengsel utenfor Stavanger for å se på forholdene ved den beryktede anstalten. Nesten 1000 mennesker møter til soning her hvert år.

Da Justisminister Knut Storberget (Ap) besøkte fengslet før Stortingsvalget i 2005 kalte han ifølge Jærbladet forholdene for uverdig.

To år senere har det skjedd lite. Justisministeren sier at han ikke vil gjøre noe med forholdene før soningskøene i landet er borte. Akkurat nå sitter 192 menn bak disse murene. 100 av dem sitter på firemannsceller, de såkalte brakkene.

- Vår anstendighet - og de innsattes verdighet ofres til fordel for soningskøproblematikken, sier Liland.

Men kan det egentlig være så ille å bo på en firemannscelle?

MANGE AV DE de innsatte har psykiske problemer og abstinenser, en del har problemer med å sove om natten. Innsatte kan være bare 17 år. Og for andre kan oppholdet vare i nesten ett år, 24 timer i døgnet.

Til enhver tid mangler dette fengselet sysselsettingstilbud til 50 av de innsatte. Dermed blir mange sittende på slike celler 24 timer i døgnet.

- Det gjør vondt å innrømme det, men jeg tror folk blir verre av å sitte her. Ikke bedre, sier fengselsbetjent Liland. I verste fall går det nesten ett år før man får tildelt tomannscelle eller enecelle. For belegget på Åna er på over 95 prosent.

NÅ HAR DE ANSATTE fått nok av de uverdige forholdene. Sykefraværet har blitt mer enn fordoblet - fra tre til åtte prosent på under ett år. I tillegg er de ansatte redd for at de skal bringe med seg sykdommer hjem til familiene på grunn av de dårlige hygienske forholdene i fengslet.

- Som regel rekker vi bare å skifte sengetøy før vi må ta inn en ny fange. Dette gjør at vi aldri får vasket ut og fengselet blir aldri skikkelig rent, sier Liland.

En av dem som er opprørt over forholdene er fengselsbetjent Ellen Sabine Hognestad. Hun synes det er spesielt ille at unge lovbrytere stues sammen med gjengangere, rusmisbrukere og psykisk ustabile personer.

- Dessverre er det mange som kan enda mer negative ting etter at de har sittet her. Jeg er redd for konsekvensene når man hiver en 17-åring inn til ulvene på et firmannsrom. Da velger han fort å bli en av flokken. Jeg er veldig bekymret for hva som skjer når man låser døren, sier Hognestad.

En av dem som som har sittet på firemanncelle er Rune Johansen (42). Han forteller at det i løpet av en måned flyttet inn og ut mer enn ti personer i cellen.

For de innsatte og ansatte er enige om en ting: Åna fengsel er uverdig. De hygieniske forholdene er dårlige.

HOVEDBYGNINGEN fra 1913 bærer sterkt preg av slitasje. «Opstad tvangsarbeidshus» kom i drift som hovedanstalt for tvangsarbeidsforordningen i april 1915. Med båt fraktet man «løsgjengere» fra Christiania, noen for det meste av det gjenværende livet. I landets strengeste fengsel kunne de holdes tre år av gangen for å ha drukket eller vist seg beruset på gaten.

Selv om løsgjengerloven for lengst er opphevet og «Opstad tvangsarbeidshus» har bytttet navn til «Åna fengsel», mener fortsatt flere av fangene at soningsforholdene er uverdige.

- Dette er uten tvil der verste fengselet jeg har sittet i. Man lever helt uten privatliv og det er så skittent at man bare velter seg i dritten. Halvparten av dem som kommer inn er syke de første dagene og flere sitter oppe hele natten, sier Johansen til Dagbladet.no.

Nå deler han tomannscelle med Leif Andersen (36).

- Før jeg kom hit satt jeg i D-fløyen. Der var det helt forferdelig. Det var ikke vask på cella en gang, malingen flasset og det var mugssopp i taket, sier Andersen.

D-FLØYEN ER DEN MEST SLITTE delen av fengselet. Her deler 22 mann to dusjer og to toaletter på gangen. En stor del av cellene mangler vask. Når det bare er en betjent på hver avdeling, kan det ofte ta nesten en time å komme seg på do. Dermed er det mange som bruker en femliterskanne til å tisse på om natten.

Over 70 prosent av de innsatte er rusmisbrukere før de kommer til fengslet. Andersen sier det er vanskelig å holde seg rusfri under sånne forhold.

- Det er vanskelig å holde seg rusfri når de andre på cella ruser seg hele tiden. Jeg vet om mange som aldri hadde ruset seg før de kom hit. Hvis de ikke er utlærte forbrytere før de kommer hit er de hvert fall det når de slipper ut, sier Andersen.

- Alt handler bare om å kjøre folk inn i fengselen hele tiden. Man tenker ikke over tilbudet man gir, sier Andersen. Han får støtte fra hovedtillitsvalgt Liland.

- Når det ikke er verdige soningsforhold er det heller ikke verdige arbeidsforhold. Alle som jobber her - gjør det fordi de ønsker å hjelpe til og skape et tryggere samfunn. Da er det utrolig nedbrytende å se at man hele tiden sitter med for lite ressurser, sier Liland.

Han berømmer de ansatte for å gjøre best mulig ut av en håpløs situasjon.

- Hvis ikke våre ansatte hadde gjort en så god jobb ville vi nok sett en enda mer kritisk situasjon. Men det er begrenset hvor langt du kan tøye strikken, sier Liland, som får støtte fra tillitsvalgt for de YS-organiserte Ann Kristin Håland.

- Situasjon er svært kritisk, sier hun til Dagbladet.no.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

 

FAKTA

Fulle fengsler og få ansatte: Dagbladet.no har gjennom en rekke artikler satt søkelyset på situasjonen i norske fengsler. Flere av de ansatte og innsatte mener at kravet om å redusere soningskøen har ført til overfylte fengsler og dermed uverdige forhold.

Først sa fengselsdirektør ved Ila fengsel, Knut Bjarkeid, at han fryktet liv skulle gå tapt i fengselet. Det skyhøye kravet om belegg setter fangene og de ansattes liv i fare, mente han.

Etterpå krevde de ansatte handling: - Det er skremmende at fengselsdirektøren mener det ikke er usannsynlig at liv kan gå tapt. Vi kan ikke leve med det. Vi må ha tiltak som sikrer at vi føler oss trygge på jobb, sier Gry Gustavsen, leder av Ila fengselsforening, til Dagbladet.no.

Samme dag sa ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk i Justisdepartementet til Dagbladet.no at de vil åpne for å spre farlige fanger på fengsler over hele landet.

Les artikkelen «NOKAS-fangene kan bli spredt over hele landet» her!

Nå viser det seg at de innsatte også ved Åna fengsel mener at situasjonen er kritisk.

DETTE SVARER FENGSELS-DIREKTØREN:

Fungerende fengselsdirektør ved Åna fengsel skriver i en e-post til Dagbladet.no at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av Åna fengsel: «Jeg kan ikke tiltre beskrivelsen av Åna fengsel som «Norges verste fengsel» og at en bare «velter seg i dritten». Uttalser fra tillitsvalgte om at situasjonen er «svært kritisk» og at det foreligger en «håpløs situasjon» samsvarer ikke med min oppfatning av situasjonen. Påstandene om gjennomgående uhygieniske forhold er heller ikke i samsvar med de faktiske forhold. Jeg er av den oppfatning at ordningen med 4 mannsrom er etisk diskutabelt og sikkerhetsmessig betenkelig. I sak står ledelsen på linje med de tillitsvalgte som ønsker å avvikle ordningen med 4 mannsrom. Ønsket om å avvikle ordningen med 4 mannsrom deles og av alle faglig overordnede nivå og de politiske myndigheter. Vi er og blitt lovet en ombygging av disse rommene som en prioritert oppgave når soningskøen er tilstrekkelig redusert. Imidlertid tror jeg ikke det fremmer saken å brette ut denne typen elendighets-beskrivelser. Jeg tror tvert i mot at det virker mot sin hensikt. De som kjenner Åna fra flere besøk vil kunne bekrefte at her og finnes mange positive kvaliteter som blir oversett i Dagbladets oppslag. Jeg ønsker ikke å gå inn i en detaljert imøtegåelse av alle ukorrekte fakta, men innskrenker meg til å imøtegå ett forhold: Dagbladets oppslag gir et inntrykk av at 17-åringer og andre innsatte kan bli satt på celle med 3 andre innsatte og måtte vente på enerom i opptil 1 år. Også dette savner sidestykke i virkeligheten. Den faktiske ventetiden kan variere fra en dag til i gjennomsnitt 1-2 mnd. Yngre førstegangs-innsatte blir i alle tilfeller skjermet fra en slik start på fengselsoppholdet.»
Publisert onsdag 07.02.2007 kl. 09:40, oppdatert 16:23