Jeg ønsket nesten at Olav ville dø, sier Vendela Kirsebom Thommessen (40).

Mamma Ingi og meg:  -  4 måneder. Jeg er akkurat døpt.

Mamma Ingi og meg: - 4 måneder. Jeg er akkurat døpt.

I arv:  -  Med kosebamsen som jentene mine har den dag idag. Cirka 1,5 år her.

I arv: - Med kosebamsen som jentene mine har den dag idag. Cirka 1,5 år her.

Mammas design:  -  Mamma laget en masse klær til meg, som denne fine genseren. Cirka 10 år her.

Mammas design: - Mamma laget en masse klær til meg, som denne fine genseren. Cirka 10 år her.

Basketstjerne:  -  Min første rolle, i en serie på svensk tv. 14 år, med nummer 7. Nummer 10 er Helena Bergström, kjent fra Änglagård.

Basketstjerne: - Min første rolle, i en serie på svensk tv. 14 år, med nummer 7. Nummer 10 er Helena Bergström, kjent fra Änglagård.

Cindy og jeg:  -  Cindy Crawford er en god venninne. Før jeg skulle gifte meg, holdt Revlon eget bryllupsshow med masse gjester.

Cindy og jeg: - Cindy Crawford er en god venninne. Før jeg skulle gifte meg, holdt Revlon eget bryllupsshow med masse gjester.

Lykke:  Blir fru Olaf Thommessen i Katarinakyrkan i Stockholm i 1996.

Lykke: Blir fru Olaf Thommessen i Katarinakyrkan i Stockholm i 1996.

DET ER DEN nittende dagen i september, den grusomme dagen i 2005. Hun kommer seg aldri bort fra det.

-  Jeg reiste hjemmefra den søndagsmorgenen, vi fyrte i peisen, Olaf drakk latte og barna satt og lekte med spill i stua. Det var familieidyllisk som vanlig. Jeg landet i Los Angeles. Jeg hadde reist i 20 timer.

«Olaf ligger i respirator på Ullevål universitetssykehus. Hjerneblødning» sier stemmen i telefonen.

-  Folk prøvde å berolige meg. Men det var jo enormt kritisk, han skulle opereres. Jeg ringte fra flyet, og da så det ikke bra ut. Og det hørte jeg. Hva er det de ikke sier til meg i telefonen? Er han død allerede? Hva skjer med barna? Og tenk om han dør, og flyet detter ned, og barna ikke har noen. Det går ikke an å beskrive de tankene jeg slet med.

Vendela er alene i frokostrommet i restauranten på Oslos vestkant. Hun bretter ut tankene med sin spinkle stemme. Hun ser det for seg nå, nøyaktig hvordan det var. Hun blir fraktet til sykehuset, gjennom korridorene, inn i rommet, inn i sjokket og sitt livs verste syn.

-  Jeg orker nesten ikke tenke på hvordan han så ut da jeg endelig så ham ligge der i koma. Nei ... Det var så voldsomt. Mye blod. Det gjorde barna utrolig usikre. På den ene siden ville jeg være hjemme hos dem, fordi de var livredde. Men så ville jeg være hos Olaf, selv om han ikke merket at jeg var der. Ja, nå begynner jeg nesten å gråte. Jeg tenker på alle vennene som kom innom for å hjelpe meg.

Hun ser ned i bordet, bruker lang tid på egget, på téen. Hun kniper øynene sammen, skjærer en grimase og de tre tårene væter ansiktet. Det sprekker, dette plettfrie ansiktet verdt millioner av dollar. Fjeset som Elizabeth Arden satset alt på i åtte år. Og som nå skal fronte TV3s nye storsatsing «Designerspirene».

VENDELA SATT ved Olafs seng da han våknet fra koma. Han ba om Vendelas nybakte boller.

-  Men jeg var livredd. Lenge visste vi lite om hvem Olaf ville komme til å være, etter operasjonen. I begynnelsen var det nesten slik at jeg ønsket at han skulle dø. Altså, hvis han ikke kan få lov til å leve ut sine drømmer, jobbe innen politikk og gjøre de tingene han elsker, så ... Det var det jeg tenkte da jeg satt ved siden av ham. Og jeg vet alternativet er brutalt. Men hvordan skal han ha et liv, liksom, hvis han blir grønnsak?

Hun blir stille et sekund.

-  Olaf ble sendt på Sunnaas. Etter en stund måtte jeg tilbake i jobb og få livet tilbake til det normale. For at jeg og barna skulle overleve, var det utrolig viktig for meg, og da mener jeg ikke økonomisk, men for at jeg skulle orke å være her overhodet.

Og mens Olaf lærte seg å gå igjen, lot Vendela seg intervjue om smykker og diamanter. Avtalen med smykkedesigneren var inngått for lengst. Og Vendela bryter ikke kontrakter.

EKTEMANNEN HAR uttrykt sin takknemlighet: «Hun har holdt familien i gang. Det er noe jeg beundrer henne grenseløst for».

-  Av og til brøt jeg totalt sammen. Men jeg tror man får en ekstra greie som kommer ingensteds fra. I krisesituasjoner. Det var ikke noe alternativ for meg å legge meg ned. Det kom senere, sier Vendela.

Etter fire måneder borte kom Olaf hjem.

-  Da var alle fortsatt redde. Olaf er fantastisk morsom. Jeg ler mye av ham. Han tuller og leker. Men han var ikke sånn da han kom hjem. Han orket lite. Og barna var veldig gira på at alt skulle være som før. Men nå er han tilbake og tuller. Og det er deilig.

-  Hva tenker du om livet nå?

-  Jeg føler vel at jeg har skjønt at ting ikke varer for alltid. Det var en periode hvor Olaf og jeg ikke kommuniserte så bra. Jeg føler vi har klart å ta opp den tråden nå. En del ting som vi hadde glemt, som vi har fått tilbake. Vi har funnet et roligere sted sammen. Men det er andre ting vi fortsatt strever med. Sånn er livet og ekteskapet. Skjøre saker.

-  Du har temperament? Du kan skrike en del?

-  Ja. Da slår jeg over til svensk. Og av og til må jeg bare ut og skrike av meg sinnet.

-  Ute?

-  Ja, når jeg har fått nok. Da løper jeg ut, ut. Naboene hører meg. Men barna slipper. De gangene jeg har klart å mobilisere sinnet mitt i positiv retning, er det veldig bra. De gangene jeg ikke klarer det, er det ikke like bra.

SELV NÅ KLOKKA ni om morgenen sitter jeansen, øredobbene og smilet perfekt på henne.

-  Jeg har jobbet i en bransje der du skjuler veldig mye. Jeg kan ikke være lei meg når jeg selger mascara, for å si det slik. Men jeg har lenge drømt om å være noe annet enn et stumt ansikt. Jeg skal vise deg.

Vendela drar opp skaperverket fra veska si. Vendela Eye Collection.

-  Disse brillene har jeg vært med å utvikle. Det er underlig å se noe det står mitt navn på. Frykten for å ikke ha noe å gjøre, er veldig sterk. Jeg er livredd for framtida. Jeg begynner å bli eldre, har barn og tenker: Varer dette evig? Selv om det er greit å se at hele mote- og kosmetikkverden nå satser på modne kvinner.

-  Hvordan er det med selvtilliten din?

-  Usikkerheten kommer absolutt over meg, som nå under opptakene av «Designerspirene». Jeg blir redd for at jeg ikke skal klare å gjøre det bra nok. Og hva tenker andre om meg? Det er det skandinaviske, du skal ikke tro du er noe, som sliter i meg. Det er noe av det jeg syns er vanskelig både i Sverige og Norge. Og noe av det jeg bare elsker i andre land. Der gjør det ikke noe om du mislykkes.

I 1999 ledet hun Grand Prix i Sverige. «Det kjentes skjitbra. Alt stemte», følte Vendela. Det følte ikke publikum og kritikerne. Expressen skrev i sin slakt: «Stiv som en ispinne skrek hun ut låttitler som om hun trodde mikrofonen ikke var slått på. Var hun verd en kvart million i honorar? Neppe». Nå kaster hun seg ut i det igjen, selv om hun sa at hun aldri orket mer TV.

VENDELA VOKSTE OPP i Hesselby, Stockholm, med sin norske kunstnermor. Ett rom og kjøkken. De to. Det eneste hun manglet, var en far.

-  Jeg har alltid visst at jeg har en biologisk pappa som er tyrkisk. Jeg så bilder av ham, mamma fortalte historien uendelig mange ganger. Men jeg hadde stort behov for å finne noen jeg kunne kalle pappa. Så jeg ble utrolig lettet og glad da mamma traff Lennart. Jeg var 13-14 år. Jeg fikk snart også tre nye søsken.

-  Har du prøvd å finne din biologiske far?

-  I fasen før jeg traff Olaf, var behovet veldig sterkt. Da var jeg veldig keen på å finne ham og jeg snakket med noen som ville hjelpe. Jeg tror jeg ble litt redd. Kanskje han ikke ville godtatt at jeg var hans datter? Han har dessuten et vanlig tyrkisk navn og ville vært vanskelig å finne. Akkurat nå trenger jeg å ha det stabilt. Jeg har ikke plass til det nå. Men de to bildene jeg har av min far henger oppe på veggen vår nå.

Sine første skoleår beskriver hun som et «torturkammer».

-  Læreren vår var en syk dame. Hun mobbet meg. Trakasserte meg. Mamma hørte ikke på meg før jeg ble veldig, veldig dårlig. Kroppen klarte ikke det psykiske stresset. Jeg var lenge til utredning på sykehus. Heldigvis, etter å ha byttet skole da jeg var 12, blomstret jeg og fikk det superbra.

DET VAR I DE TIDER hun satt på pizzarestaurant sammen med sin mor i Gamla Stan i Stockholm.

-  Libertino. Den restauranten er der fremdeles. Det kom en dame bort til bordet vårt. Hun sa bare: «Your face can make a million dollar». Jeg skjønte ikke hva hun mente.

Dama var Eileen Ford, en av verdens mest berømte modellmammaer. Etter møtet skrev Ford til Vendela flere ganger, hun ville ikke gi slipp på henne. Sju år seinere kom Vendela til New York. Da kosmetikkgiganten Elizabeth Arden lette etter sitt nye ansikt for 90-åra, klasket Ford Vendelas mappe på bordet og sa: «Ikke siden Grace Kellys gåtefulle skjønnhet lyste mot oss fra filmlerretet, har jeg sett et så fotogent ansikt. Hun utstråler verdighet og indre styrke. Hun kommer til å bli et fantastisk forbilde for kvinner over hele verden». Like etter undertegnet Vendela en seks år lang kontrakt med Arden. 26 millioner kroner for 45 dagers arbeid i året. Men det skulle komme så mye mer.

-  Jeg satt i min gamle Range Rover da jeg fikk telefonen. Jeg måtte svinge ut fra freeway-en og stoppe. Det var vanvittig. Sikkert som følelsen du har når du vinner i Lotto.

Hun skulle på coveret av Sports Illustrateds badedraktutgave.

-  Alle fortalte meg at over natta er alt forandret. Det er vanskelig å forestille seg. Men det skjedde. Jeg skulle innfinne meg i New York, til festen hvor covermodellen skal avsløres. Jeg kom ut av flyet, ble geleidet inn i en limo. Da hadde det vært på alle store nyhetskanalene i hele USA. Det var sykt. Hvor jeg enn kom visste folk hvem jeg var. Det er et par ting i bransjen min som er uoppnåelig. Å komme på det coveret, er nesten uoppnåelig.

I 2004 tok Sports Illustrated nye dyvåte bikinibilder av Vendela og bladets mest populære modeller gjennom 40 år. Og samme kveld bar det rett i tv-studioet til Oprah Winfrey, ettersom Vendela var en av de tre modellene som har bidratt til mest salg som coverpike. Bladet ble lest av 50 millioner mennesker.

-  Jeg gikk fra å være modell til å bli en mer kommersiell figur. Folk som aldri før hadde vært interessert, ringte. TV-reklamer for Pepsi, jeg skulle klippe snorer, reise til Tokyo for å åpne butikker. Oscar-utdeling. Jay Leno. Letterman. Og det største for meg. Larry King Live.

For ikke å glemme middagene i Det Hvite Hus, hos president Clinton.

-  Jeg, Warren Beatty, Al Pacino og sånne mennesker. Clinton er fantastisk. Han husker jo alles navn. «Hi Vendela! How are you?» Jeg skjønner ikke at det er mulig. Vi måtte forresten takke nei da president Bush inviterte oss for et år siden. Vi fikk ikke barnevakt.

MENS VENDELA tegnet større kontrakter og nye limousiner plukket henne opp, tok hun vakter på et senter for mishandlede kvinner i New York. Hun engasjerte seg for aids-syke barn, hun reiste til India og Bangladesh, hun ble talskvinne for kvinner med brystkreft (for så å få sparken etter en toppløsfotografering). Hun overtok etter Audrey Hepburn som Unicef-ambassadør. Hun diskuterte apartheid med Nelson Mandela, hun talte i FN, møtte Nepals og Bolivias sexslaver.

Men hun kunne ikke gi opp drømmen om Hollywood, om å bli skuespiller. Selv om hun ble redusert til taus staffasje i den andre Batman-filmen, som kona til Arnold Schwarzenegger. Hun fikk snart et hint: «Vendela, you are not fucked up enough to be an actress».

Det er omtrent på dette punktet i samtalen Vendela sier at det er «to Vendelaer» .

-  Den solide, hjemmekjære, usminka. Men så er det en annen Vendela, den som drar ut i New Yorks jetset. Og det er noe jeg har savnet her, ha et miljø hvor jeg kan slå ut håret, men være i mitt ess i jobb også. Det har vært så oppstykket, bare mamma eller bare jobb.

Hun betegner seg fortsatt som «kjempegod venn med Cindy Crawford, Linda Evangelista og Tyra Banks».

-  Ja, og første gang jeg traff Kate Moss på

flyplassen i Los Angeles, begynte vi å snakke med

en gang. Hadde aldri truffet hverandre, men vi

kjente jo igjen hverandre.

Ifølge Eurobusiness la Vendela seg opp en formue på 225 millioner kroner på sin karriere på 90-tallet. Det ga henne en 10. plass blant verdens supermodeller.

-  225 millioner? In my dreams. Det blir veldig opphausset. Altså, jeg har det bra. Greit.

-  Greit? Ett år tjente du jo mest av samtlige kvinner i Sverige?

-  Jeg tjente kjempebra på Elizabeth Arden, men ikke unbelieveable. Den kontrakten signerte jeg jo tidlig i karrieren. Jeg var jo ikke Vendela da, holdt jeg på å si. Men jeg skjønner ikke det behovet dere har i Norge for å snoke i ligninger og økonomi.

DET VAR DEN SOMMEREN det gikk rykter om at Vendela skulle erstatte Pamela Anderson i Baywatch. Det var en dag i juli 1995. Det var i det hvitmalte huset Solvang på Åkerøya ved Lillesand. Hun hadde leid det av Olafs far Henrik Thommesen. Vendela hadde tilbrakt sine barndoms somrer her, i den samme bukta, mellom svabergene og holmene. Nå kom Olaf for å levere nøkkelen til henne. Og så sa det bare klikk.

-  Jeg ble veldig forelska i Olaf med en gang. Med en gang han kom i den herpa motorbåten, i feriemodus og skjegg og hår overalt. Det var en fantastisk sommer. Jeg var 28, veldig keen på å gifte meg og få familie. For det skal sies, i den perioden hvor jeg hadde et fantastisk liv i USA, hadde jeg også et veldig, veldig vanskelig forhold.

Mannen var den 21 år eldre, styrtrike filmprodusenten Jon Peters, som tidligere hadde vært gift med Barbra Streisand. Vendela og Jon bodde sammen i Beverly Hills i fire år. Ryktene sa at Vendela var utstyrt med en forlovelsesring til 1,6 millioner kroner.

-  Jon og jeg er fremdeles venner. Han kom ut med «Superman Returns» i sommer. Hele vårt forhold handlet jo om Supermann, egentlig. Nei, det var deilig å gå videre. Olaf representerte noe annet. Noe trygt. Noe vanlig. Altså, han er jo ikke vanlig. Men han var ikke Hollywood. Det er utrolig mye rart som skjer der. Som ikke er meg. Jeg følte at jeg ikke ville ha barn der.

24. AUGUST 1996: I elfenbenshvit råsilkekjole kommer hun opp gulvet i Katarinakyrkan, ført av sin stefar Lennart Pettersson. Hun gråter hele veien opp kirkegulvet. Og der satt hun, med gullkrone, mens student Olaf kysset og kysset på henne.

-  Det var dødsgøy å gifte seg. Det er viktige ting man sier til hverandre. Det er kanskje ikke alle som skjønner det.

-  Tenker du på det nå?

-  Ja, jeg har tenkt på det en del i forbindelse med Olafs sykdom, og ganger når jeg har følt at livet har vært ganske håpløst. Og forholdet vårt.

Vendela Kirsebom Thommessen har vært alvorlig langt nede.

-  Å ta valget om å flytte fra USA, tilbake til Norge igjen, var forferdelig for meg. Jeg ville ikke flytte, men Olaf hadde fått et kanontilbud her og lengtet hjem. Det gjorde ikke jeg. Og selv om det er kjempehyggelig her, er Stockholm hjemme. Det var tøft. Jeg var utrolig ensom. Vanvittig ensom. Og forskjellen på å være ensom og hjemme med barn i USA og her, er at i USA har jeg venner med barn, aktiviteter, og et nettverk på jobb. Her ble jeg bare mamma, uten barnehageplass. Hva skjer med meg? Livet var over. Og jeg hadde en mann som gikk på jobb tidlig og kom hjem sent. Jeg var veldig lei meg. Jeg fikk diagnosen utbrent. Mørkt. Kjipt å stå opp. Tungt å ta telefonen, tungt å lage mat, handle mat, være sammen med barn. Alt. Jeg så ingen utveier. Heldigvis var jeg mye på ROOM og traff andre mammaer.

-  På møbelbutikken ROOM, mener du?

-  Ja. På den tida fikk jeg en fantastisk venninne. Nå er vi naboer. Vi fikk vårt første barn på samme dag. Det vennskapet hjalp meg ut av mye ensomhet.

Psykiatrien ble en annen redning.

-  Jeg var en kort periode hos en psykiater da jeg ble dårlig da vi flyttet hjem. Etter at Olaf ble syk, begynte jeg på nytt hos psykiater. Det ble for mye for meg. Da han ble frisk, kom alle reaksjonene. Jeg trengte virkelig profesjonell. Jeg kan anbefale alle det. I USA kan man spørre: «Vet du om en bra psykiater?» Ikke noe big deal. Her er man dødsrar. Men jeg er stolt av å ta tak i ting i mitt liv som er vanskelig. Ellers tror jeg ikke at jeg hadde orket mer.

DA JOURNALISTEN Arnt Folgerø angrep ektemannen i et i Aftenposten før jul, rant det over for Vendela.

-  Jeg tenkte «NÅ! Jeg kan ikke sitte og høre på dette lenger. At folk skal krenke oss. Jeg satt oppe i tre netter og skrev svaret. «Olaf tar kanskje ikke dette like tungt - mens jeg har vondt i magen og ligger søvnløs», skrev Vendela.

-  Apropos skriving. Jeg kommer med bok i høst.

-  Ja?

-  En Beauty Bible. Alt om beauty, skjønnhet, hud, hår, negler, fire typer mascara jeg anbefaler og slikt. Ikke noe heavy lesning. Veldig amerikansk.

Det er ikke mer enn et døgn siden hun våknet til en førsteside i Dagbladet, som gjengir Vendelas ord til magasinet Mamma: «Nordmenn er misunnelige» lyder tittelen.

-  Jeg har aldri sagt det. Det er ikke noe jeg står for, unnskylder hun.

Vendela skal snart sette seg i bilen og kjøre avgårde. Hun vet ennå ikke at Anne-Kat. Hærland skal skjelle henne ut på Nytt på Nytt. «Kan ikke den dama klappe igjen munnen!», skal Hærland rope. Otto Jespersen vil også ta henne

SIST VENDELA BLE portrettert i Dagbladet, for nøyaktig ti år siden, ville hun bevise at Norge ikke anerkjenner henne: «Det jeg har gjort og gjør, teller ikke her i landet. Men de største forskjellene oppdager jeg ved å lese fanposten. I Sverige får jeg kjærlighetsbrev, i USA skriver folk om karrieren min og avslutter med «I hope you will succeed». I Norge får jeg tiggerbrev.»

-  Hvorfor er du så glad i USA?

-  Alt er mulig der. If you want it to happen, it will happen. Her er det annerledes. Ikke tro du kan noe. Og ikke tro at du kan komme fra ingenting og klare deg der oppe. Det er det Røkke sliter med her. Det er så synd.

-  Snakker du og Olaf politikk hjemme?

-  Vi er ikke alltid enige. Vi tror på mye av de samme verdiene, men noen ting er jeg ikke med ham på. Vi har hatt krangler. Han syns helt sikkert at jeg er superteit, at jeg ikke skjønner bæret.

-  Men det gjør du?

-  Ja. Men vi kan ikke snakke politikk hjemme hele tida, heller.

bok@dagbladet.no

 

FAKTA

Vendela Kirsebom Thommessen

Født:
12. januar 1967

Familie: Gift med Venstres nestleder, forretningsmannen Olaf Thommessen. Har døtrene Julia (9) og Hannah (7).

Karriere: Nesten avsluttet St. Jakoni gymnas i Stockholm. Modell innen kosmetikk og high fashion. Elizabeth Ardens ansikt utad i åtte år. Jobbet for verdens ledende motehus og magasiner. Mindre roller i amerikanske TV-serier og spillefilmer som Batman og Robin og Mannen med jernmasken. Jobbet for flere organisasjoner, i første rekke Unicef. Audrey Hepburn-prisen i 1995 for sin jobb for fattige barn.

Ser på:

- Er hekta på Krøniken. Gjorde vanvittig inntrykk. Da de endelig fikk hverandre, åh... TV er en fantastisk måte å slappe av på. Nytt på Nytt er morsomt av og til, Skavlan, Store Studio, Thomas og Harald. Litt lei av norsk TV, bare de samme menneskene i debattene. Ser dyrefilmer og annet som barna syns er morsomt.

Hører på:

- Der er jeg veldig bred. Alt mulig. Elsker David Bowie, Quincy Jones, Dire Straits, Eva Dahlgren. Og litt sånt som barna liker. Gwen Stefani og Justin Timberlake. Min datter Julia har akkurat oppdaget Gyllene Tider. Klassisk musikk, til og med opera. Jeg liker de norske banda som Olaf er glad i. DeLillos og Dum Dum Boys og Ole Paus, alle mulige rare folk som jeg aldri har hørt på før. Og svensk, Kent, Abba! Men jeg har litt sånn teit musikksmak også da, som Aaron Neville.

Leser:

- Akkurat nå «Danseren», om den russiske danseren Nurejev. Kjempebra. Før det «Snø» av Orhan Pamuk. Kjærstad er kjempebra. Liker egentlig ikke krim, men er utrolig glad i Kjell Ola Dahl.

Vil trekke fram «Vem Hör Mina Tårar?», heavy bok om to kjønnslemlestede kvinners kamp for asyl i USA. Barnebøker som «Mio Min Mio» og «Brødrene Løvehjerte» har gjort inntrykk. Min eldste datter får med seg alt av bøker og blader. Hun må ha levd før. Av og til møter man mennesker som man føler har opplevd ting før. Glad i interiørblader. Leser ikke så mye i dem, bare blar for kosens skyld. Time, Newsweek og A-magasinet er bra, veldig glad i Magasinet.

Ellers:

- Har funnet et herlig treningsmiljø på Toppidrettssenteret: Det profesjonelle friidrettsmiljøet. Jeg var utrolig lei av SATS og kjipe steder som lukter. I New York var jeg på steder der man faktisk trener, ikke går for å treffe folk.

Les også