ADVARER MOT MILJØKATASTROFE: Avskoging i Sentralafrika vil frigi opp til 34,4 milliarder tonn CO2 fram til 2050, like mye som Storbritannia har sluppet ut de siste 60 år, hevder Greenpeace i en ny rapport.
Foto: Greenpeace

DA REPRESENTANTER for et stort tømmerselskap kom til Lamoko, et lite lokalsamfunn ved Maringaelven i regnskogen i den Demokratiske Republikken Kongo, visste ikke landsbyboerne at fremtiden deres ville bli forandret i løpet av noen timer.

SÅRBAR REGNSKOG: 500 000 kvadratkilometer av regnskogen i Sentral-Afrika er kontrollert av tømmerselskaper. Dette er på størrelse med Spania, og blir akkurat nå ødelagt av hogst til veier og annen infrastruktur.
Foto: Ricky Gare/EPA

BLE LURT: Hogstselskapet Safbois lovet innbyggerne i Yafunga en skole. Tre år senere har ingenting skjedd.
Foto: Jiro Ose/Greenpeace

TIL EUROPA: Mesteparten av tømmeret fra regnskogen i Kongo går Europa, og Belgia og Frankrike er de største importørene.
Foto: Kate Davison/Greenpeace

DEMONSTERER: Greenpeace-aktivister i en aksjon mot ødeleggelsen av regnskogen i DR Kongo i Brüssel 11. april.
Foto: Francois Lenoir/Reuters

VEIER PÅ KRYSS OG TVERS: Over store områder av regnskogen bygges brede veier og annen infrastruktur for å drive skogsdrift. Nå krever Greenpeace stans i hogsten.
Foto: David Lewis/Reuters

DVERGSJIMPANSE: Både sjimpanser og goriallaer lever i regnskogen i DR Kongo. En bærekraftig forvaltning av skogen er helt nødvendig for at disse artene skal overleve, mener Greenpeace.
Foto: David Lewis/Reuters

En februardag i 2005 ga landsbylederen bort rettighetene til hogst og drift av regnskogområdet der de lever for de neste 25 år. For rettighetene betalte selskapet 20 sekker sukker, 200 sekker med salt, noen macheter og hakker. I tillegg lovet de å bygge tre enkle landsbyskoler og apoteker i området. Betalingen kostet selskapet drøyt 100 000 kroner, mens ett av de afrikanske teak og sapele-trærne kan være verd så mye som 50 000 kroner i Europa.

Siden den gang har tømmerselskapet ryddet store veier inn i regnskogområdet og startet hogst og eksport av tømmer. I landsbyen har de foreløpig ikke sett noe til skolene eller apotekene de ble lovet. 

Etter at befolkningen forsto rekkevidden av avtalen har de forsøkt å protestere, uten resultat, rapporterer avisen Guardian som har vært i DR Kongo. Befolkningen hevder de ikke fikk juridisk hjelp i prosessen og at de ble tvunget til å signere dokumentene.

FOLK I LAMOKO er ikke en gang av de befolkningsgruppene som har lidd mest under svikten i regnskogsforvaltningen. Enkelte lokalsamfunn i DR Kongo har fått kompensasjon for så lite som 1000 kroner for å gi fra seg verdifulle områder i regnskogen.

Selskapet Sodefors, et av hogsselskapene som opererer i DR Kongo, har en  «standardpakke» de tilbyr lokalsamfunn som inneholder to sekker med salt, 18 såpestykker, 24 bokser øl og to sekker sukker, ifølge Greenpeace.

I EN NY RAPPORT fra Greenpeace International avdekkes grov utbytting av lokalbefolkningen, miljøskadelig hogst i verdens nest største regnskogområde, og en fullstendig feilet forvaltningspolitikk for områdene.

Regnskogen i DR Kongo er over 1,7 millioner kvadratkilometer stor, like stor som Frankrike, Tyskland og Spania til sammen. Dette er verdens nest største sammenhengende regnskogområde.

Bare 8,5 prosent av regnskogen i landet er vernet, og private tømmerselskaper, mange av dem vestlige, eier mer enn 500 000 kvadratkilometer av området, like stort som Spania. 30 prosent av disse områdene er kjøpt etter at Verdensbanken og regjeringen i landet vedtok en stopp i alle nye kontrakter i 2002.

«Avskoging i Sentralafrika vil frigi opp til 34,4 milliarder tonn CO2 fram til 2050, like mye som Storbritannia har sluppet ut de siste 60 år», skriver Greenpeace i rapporten.

De krever at Verdensbanken og regjeringen i DR Kongo stopper videre industriell hogst i regnskogene, og sørger for en fremtidig bærekraftig utvikling i området.

AVTALEN MELLOM hogstselskapet og landsbyboerne i Lamoko skulle vært den typen avtale som Verdensbanken selv har vært forkjempere for.
 
De har vært involverte i regnskogforvaltningen i DR Kongo siden borgerkrigen tok slutt i 2002. Verdensbanken er den største utenlandske bidragsyteren i utviklingsprosjekter i landet etter at krigen tok slutt.

Sosialt ansvar hos store selskaper har vært det uttalte målet. Meningen er at selskapene skal forhandle direkte med lokalbefolkningen og sørge for utvikling i lokalsamfunnet som kompensasjon for at de får hente ut tømmer. Tømmerselskapene ilegges i tillegg 40 prosent skatt, som skal gå tilbake til lokalsamfunnene.

Men politikken er feilslått, i likhet med moratoriet for å stanse nye avtaler: Greenpeacerapporten avdekker at ikke en krone av skatteinntektene mellom 2003 og 2006 har blitt tilbakeført til lokalbefolkningen, og at regjeringen har signert 107 nye kontrakter med hogstselskaper siden det ble vedtatt full stans i nye avtaler.

Av disse 107 avtalene er flere inngått av vestlige selskaper: Danzer-gruppen, ITB, CFT, Forabola, Sodefor, Soforma, Olam, Sicobois og Trans-M har alle signert kontrakter etter 2002.

DR Kongo er regnet for å være ett av verdens mest korrupte land, og Greenpeace-rapporten viser svikt i de fleste institusjonene som skal ivareta regnskogen og lokalbefolkningens interesser.

VERDENSBANKEN MENER selv at forvaltningen av regnskogen i DR Kongo ville vært enda dårligere om de ikke hadde vært med å utforme politikken, på tross av at Greenpeace retter hovedskytset i rapporten mot organisasjonen.

- I utgangspunktet er vi glad for at det settes lys på det som skjer i Kongo. Dette er ting vi har jobbet med i flere år. Vi ga råd om å introdusere et moratorium om stans i hogstkonsesjoner i 2002 som ble innført av myndighetene. Siden 2002 har 25 millioner hektar med ulovlige hogstkonsesjoner blitt trukket tilbake, sier Jakob Kopperud, Verdensbankens pressetalsmann i Norge, til Dagbladet.no.

Han innrømmer likevel at det er tildelt konsesjoner etter moratoriet ble innført:

- De nye konsesjonene som ble tildelt etterpå, ble ikke gitt med vår velsignelse, og vi har ikke kontroll over hva myndighetene gjør. Dersom vi ikke hadde startet denne prosessen hadde det i dag ikke vært moratorium i det hele tatt, og regnskogen ville vært åpen for hogst i mye større grad enn i dag, hevder Kopperud på telefon fra Paris.

DET GJENNOMFØRES NÅ en juridisk gjennomgang av alle kontrakter for hogst i regnskogområdene etter 2002. Denne legger Verdensbanken stor vekt på:

- Det er en pågående juridisk gjennomgang som ser på alle som er gitt konsesjoner etter 2002. I forrige uke ble ytterligere tre millioner hektar trukket tilbake. Vi har akkurat leid inn Global Witness som skal hjelpe oss med å få en oversikt over eventuell ulovlig hogst og bidra til å stoppe den, sier Kopperud.

Han benekter at Global Witness, en internasjonal organisasjon som overvåker konflikter, utnyttelse av naturressurser og menneskerettighetsbrudd, er leid inn på grunn av kritikken fra Greenpeace.

Avtalen mellom Verdensbanken og Global Witness ble inngått forrige uke, samtidig som Greenpeaces svært kritiske rapport ble publisert.

PÅ SPØRSMÅL om hvordan Verdensbanken stiller seg til anklagene om grov utnytting av lokalbefolkningen i regnskogområdene, svarer Kopperud at han ikke kjenner til slike detaljer og ikke kan kommentere påstandene.

- Men hvis det er sånn, tar vi det absolutt alvorlig. Derfor samarbeider vi også med en rekke organisasjoner, som World Wildlife Fund i Storbritannia og Global Witness, for å undersøke situasjonen, sier Kopperud.

Fremtiden til områdets biologiske mangfold er truet, og dermed miljøet på hele kloden, mener Greenpeace.

- Førti millioner kongolesere er avhengige av regnskogen for å overleve. Jeg kan forsikre deg om at de kjenner verdien av regnskogen. Hvis du hugger sapele-treet tar du samtidig bort larven som er deres viktigste proteinkilde, sier Stephen Van Praet fra Greenpeace til New Scientist.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.