De tyske filmavisene i Norge fra krigen offentliggjøres.

Video er ikke lenger tilgjengelig.

Hendene reises i nazi-hilsen på Youngstorget i Oslo i dette historiske klippet.
Video: NORSK FILMINSTITUTT


50 000 NORDMENN var medlem av NS i løpet av okkupasjonen mellom 1940 og 1945. Mange tusen av disse samlet seg på Youngstorget da minister Gudbrand Lunden holdt tale til massene. De fikk beskjed om å stå mot den jødiske bolsjevikfaren. De oppmøtte gjorde nazihilsen mot ministeren. Det er et skremmende filmklipp.
Video er ikke lenger tilgjengelig.

NORSK KULTUR: Det må satses mer på å vedlikeholde den flotte håndsverkstradisjonen i Norge, heter det i Filmavisen, som viser frem duker og elgstatuer akkompagnert av felespill.
Video: NORSK FILMINSTITUTT


NASJONALSOSIALISTISK SAMLING: Youngstorget var breddfullt av NS-sympatisører, meldte Filmavisen. Statsråd Lunde holdt tale: - Det må da nu være klart for en hver hva det hele dreier seg om, alle tiders største kamp mellom to livsyn, to ideer, den europeiske kulturs kamp mot den jødiske bolsjevisme og det røde velde.

NASJONALSOSIALISTISK SAMLING: Youngstorget var breddfullt av NS-sympatisører, meldte Filmavisen. Statsråd Lunde holdt tale: - Det må da nu være klart for en hver hva det hele dreier seg om, alle tiders største kamp mellom to livsyn, to ideer, den europeiske kulturs kamp mot den jødiske bolsjevisme og det røde velde.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT

OVERTOK MAKTA: Men Vidkun Quisling var ingen gjennomgangsfigur mens nazistene kontrollerte Filmavisen. Til det var han for upopulær.

OVERTOK MAKTA: Men Vidkun Quisling var ingen gjennomgangsfigur mens nazistene kontrollerte Filmavisen. Til det var han for upopulær.
Foto: NTB/SCANPIX

DAGLIGLIV, DERIMOT: Et yndet tema i nazistenes propagandafilmer var hvor godt det gikk i Norge. Arbeidsliv var bare glede og denne hummerfiskende  mannen nyter det visst.

DAGLIGLIV, DERIMOT: Et yndet tema i nazistenes propagandafilmer var hvor godt det gikk i Norge. Arbeidsliv var bare glede og denne hummerfiskende mannen nyter det visst.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT

NS-PARADE: Partiet defilerer opp Karl Johan.

NS-PARADE: Partiet defilerer opp Karl Johan.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT

NAZISTMØTE: En av filmene viser en NS-samling på en skole. Barna viser V-tegnet.

NAZISTMØTE: En av filmene viser en NS-samling på en skole. Barna viser V-tegnet.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT

TERBOVEN: Hans taler fikk plass på Filmavisen.

TERBOVEN: Hans taler fikk plass på Filmavisen.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT

UTDANNING ER VIKTIG: Filmavisen melder at det nye Europa skal stige frem når de bolsjevikiske tendenser er bekjempet, derfor er utdanning viktig, for Førerens del også.

UTDANNING ER VIKTIG: Filmavisen melder at det nye Europa skal stige frem når de bolsjevikiske tendenser er bekjempet, derfor er utdanning viktig, for Førerens del også.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT

FAKTA

 Men i folkemengden var det mange som viste V-tegnet.


Klippet var et nyhetsinnslag på Filmavisen, som kom i nazifisert utgave under krigen. Nå offentliggjøres for første Filmavisinnslagene som ble produsert i okkupasjonstida. Over 60 år etter at de ble spilt inn er de frigitt. Fra i dag kan du se alle filmrevyene på Filmarkivet.no.

- Disse utgavene har aldri blitt vist etter krigen. Hensynet til de medvirkende NS-medlemmene har nok vært en grunn. Det inneholder en del opptak fra stevner og møter NS hadde, og deltakerne er lett gjenkjennelige. Dette var jo dessuten laget til propagandaformål, og derfor kan man også ha vært tilbakeholden, sier filmhistoriker Tore Helseth ved Høgskolen i Lillehammer til Dagbladet.no.

At noen kan bli påvirket i feil retning av filmene i dag, mener han er utenkelig.

TYSKERNE SATSET PÅ PROPAGANDA. Norsk Film AS, som produserte den ukentlige ukerevyen, ble overtatt av tyskerne etter at de invaderte Norge, og de var villige til å satse.

De sprøytet inn penger for å lage propagandafilm rettet mot den norske befolkningen, produksjonen ble utvidet til å dekke hele landet, og tysk, høyteknologisk utstyr ble innkjøpt. De skulle vise fram den særpregede, ariske norskheten.

«HEISANN, EN NEGER!» er det ofte siterte utbruddet til Filmavisens kommentator som så en svart mann i Redningsselskapets parade i 1949.

Man skulle kanskje tro det var verre da nazistene styrte produksjonen. Men det var ikke mye rasisme, det var heller den særegne norskheten de var opptatt av. Quisling deltok nesten ikke i reportasjene og det er lite antisemittisme i filmene, selv om en statsråd i et innslag taler om at «målet må bli å skape en rasemessig idealtype.»

Mest av alt er det norsk håndarbeid og arbeidsliv vikingtid, fruktblomstring, fossefall, lofotfiske, norrøn mytologi, Grieg og Nordraak som får mediadekning i de tyskstyrte nyhetsinnslagene fra Norge.

Helseth mener at Quislings landsforræderstatus gjorde ham lite egnet til å delta i propagandasammenheng. Man ønsket ikke å opprøre folk, og filmene er laget i en lystig tone, med fokus på hverdagslivet til nordmenn.

- Det er overraskende at ideologien ikke var mer uttalt, når det var ment som propaganda. Det var en diskret måte å gjøre det på, de prøver å vise at livet går som normalt selv om det er krig. De vil vise at NS organiserte landet på en tilfredsstillende måte, sier Helseth.

Han tror imidlertid ikke propagandaen fungerte særlig bra på den norske befolkningen.

- Det var en svært vanskelig propagandaoppgave de hadde. De visste jo at størstedelen av Norges befolkning oppfattet NS som landsforrædere.

I FILMENE går arbeidslivet sin vante gang. «Innsamlingen av sopp er nu et mer aktuelt tema en noen gang», innledes et innslag. Videre: «Dyktighet i husflid og kunsthåndverk har fulgt det norske folk fra gammel tid.» Nå skal den gamle husfliden bevares, varsles det, med bilder av søm, elgfigurer og vikingskip.

Folk driver matauk, de hugger ved, dyrker tobakk i hagen og plukker sopp. Det er sjelden fokus på problemer, det er få synlige vanskeligheter i filmene. De må ut i skogen og plukke bær, men det er bare koselig.

Dagliglivet må av og til vike for reportasjer fra NS' stevner, parader og møter.

- Det er spennende å få mer innblikk i det indre livet i bevegelsen. Reportasjene fra parader, møter, oppmarsjer har en viss interesse i dag som en kilde til den politiske bevegelsen, sier Helseth.

FILMAVISEN FORTSATTE i samme spor etter krigen, med det tyske utstyret, med formen som okkupasjonsmakten innførte, men uten de ideologiske føringene.

Det var norske journalister som laget reportasjene også under krigen. De hadde jobb i Norsk Film og fortsatte da tyskerne overtok. Redaktørene som skrev kommentarteksten og tok de redaksjonelle avgjørelsene var NS-medlemmer.

Ved frigjøringen kom flere journalister til Filmavisen, noen av dem rett fra tysk fangenskap. Den første reportasjen de laget 8. mai 1945 het «Vi er fri.» Den viser blant annet kong Haakons hjemkomst, jublende folkemasser og arrestasjon av nazister.

Filmavisen fortsatte å lage reportasjer om norsk folkeliv, stadig med nasjonalistiske innslag, med sitt fokus på konge og fedreland. De drev i tillegg utstrakt folkeopplysning om tema som hygiene og vask. Innslagene kunne folk se på en fast kino i Oslo, på Palassteateret kunne man komme og gå når man ville, forestillingen varte i en time.

Filmavisen gikk dessuten som forfilm på norske kinoer og etter hvert på TV. I 1963 ble Filmavisen nedlagt, og de fleste av medarbeiderne gikk over til NRK.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.