MARA 18: Gjengmedlemmer tatt av politiet i Guatemala i 2005. Men å arrestere fotsoldatene hjelper knapt i et land som på mange områder styres av mafiaen.
Foto: AFP/Orlando SIERRA

I GÅR I GUATEMALA: Nær 200 drap i måneden er den dystre statistikken i Guatemala nå. I går hentet politiet fire drapsoffer i Boca del Monte.
Foto: REUTERS/Carlos Duarte

NYLIG ARRESTERT: William Vazquez på 24 er medlem i Mara 18. Her venter han på en politistasjon i San Lucas Sacatepeque, mistenkt for å ha kidnappet en kvinne. Bildet er fra i går.
Foto: AP/Rodrigo Abd

ARRESTERT: Medlemmer av Mara 18 viser seg frem for pressen etter en arrestasjon i 2005.
Foto: Ap/Rodrigo Abd

UNGE UTEN HÅP: Gjengmedlemskap kan være eneste måte å få penger og anerkjennelse på. Og medlemmene viser sin tilhørighet gjennom tatoveringer.
Foto: Ap/Rodrigo Abd

EN MASSAKRE: Dette bildet ble kåret til årets bilde 2005 til tross for det brutale innholdet. På gulvet ligger hodet til et gjengmedlem etter sammenstøt mellom de rivaliserende gjengene MS og Mara 18 i et ungdomsfengsel i San Jose Pinula det året.
Foto: REUTERS/Daniel LeClair

KJENNES PÅ TATOVERINGENE: Politiet arresterer stadig mafiamedlemmer, men landets myndigheter er ikke i nærheten av å ha kontroll over gjengene. I 2006 døde minst 28 mennesker da M-13-medlemmer gikk til angrep på en buss i Honduras med automatvåpen.
Foto: AP/Rodrigo Abd

MISTENKT FOR KIDNAPPING: Ambrosio Ramirez Velazco, 26, også medlem av Mara 18. Han ble arrestert på tirsdag.
Foto: AP/Rodrigo Abd)

MISTENKT FOR Å HA DREPT EN SJU ÅR GAMMEL JENTE: Fernando Garcia Torres i Mara 18 arrestert tidligere denne måneden. Etter arrestasjonen satte naboer fyr på hjemmet hans.
Foto: AP/Rodrigo Abd

FENGSELSBRÅK: Et medlem av Mara Salvatrucha i opprør i Pavoncito-fengselet i mars i år.
Foto: AP/Rodrigo Abd

VALG TIL HØSTEN: Dagens president Oscar Berger, her sammen med Chiles president Michelle Bachelet. Kriminalitet blir hovedsaken i valget.
Foto: REUTERS/Carlos Duarte

TOK KONTROLL: I 10 år var Pavon-fengselet i hovedstaden kontrollert av gjengene. I september 2006 slo store myndighetsstyrker til for å ta tilbake kontrollen.
Foto: EPA/ULISES RODRIGUEZ

BLOD PÅ CELLA: En av cellene i fengselet som var utenfor kontroll.
Foto: REUTERS/Carlos Duarte

SJU DREPT: Fangene svarte med våpen da myndighetene gikk til aksjon.
Foto: AP/Moises Castillo

Likene har begynt å hope seg opp på likhuset i byen. Tre av dem, menn mellom 21 og 32, er skutt. Antakelig to andre også, men det gjenstår fortsatt for legene å gjøre identifiseringsarbeidet, likene har begynt å gå i oppløsning.

De ansatte er overarbeidet, de 10 legene trenger forsterkninger. Årsaken er den voksende mordraten i landet.

I OVER 30 ÅR HERJET borgerkrigen landet. Kampene mellom venstrerebeller og myndighetene var over i 1996.

Siden har volden blitt verre. I fjor ble 6033 drept i landet med 12 800 000 innbyggere, tallene kommer fra UNDP, og drapsraten er 40 ganger høyere enn i Norge. Det er en økning på 13 prosent fra året før og høyere enn noen år krigen varte. Det er eskalerende narkokriger som er årsaken. Bak står organiserte kriminelle som har gjort latinamerikanske storbyer blant verdens mest utrygge.

I Norge myrdes rundt 50 personer i året.

MARAS er navnet på de rivaliserende bandene, som finnes i de fleste latinamerikanske land, de er store i USA, Mexico, El Salvador, Hounduras. Colombia, Brasil, Spania. De tjener sine penger på narkotika, prostitusjon, tyveri, menneskesmugling, bilsmugling, leiemord, våpensalg, vold.

Basen i disse gjengene ble dannet på 60-tallet av latinamerikanske flyktninger som dro til USA på flukt fra hjemlandenes diktatorer og borgerkriger. Fra El Salvador kom en million mennesker på 80-tallet på grunn av borgerkrigen der. I USA etablerte de seg i California og Washington og spredte seg til andre byer på 80-tallet.

Mange av disse flyktningene hadde krigserfaring, de var vant til å drepe. For mange ble gjengmedlemskap svaret på utfordringene i et nytt land. Da freden kom til El Salvador, ble mange av deportert tilbake til hjemlandet. De kriminelle tok med seg gjengene hjem uten at disse landenes myndigheter var forberedt. Og i årevis nå har gjengene spredt seg tilbake til USA.

ET AV DE MEST KJENTE av de kriminelle kartellene er Mara Salvatruchas, også kjent som Mara 13, antakelig etter sitt opprinnelsessted i Los Angeles. Her rivaliserte de mot Mara 18 og Sombra Negra. Den konflikten varer fortsatt. Gjengmedlemmene viser sin tilhørighet med tatoveringer, som gjerne oppgir navnet på gjengen og i tillegg viktige hendelser i medlemmets liv. For eksempel vedkommendes siste drap.

I 2005 anslo FBI at Mara 13 har 10 000 aktive medlemmer i 33 amerikanske delstater.

Mara betyr for øvrig gjeng eller gruppe av venner, og det bærende prinsippet sies å være solidaritet mellom kameratene.

Tidligere gjengmedlem Brenda Paz sa ifølge 60 minutes til FBI at Mara 13s mål var å trone på USAs mafiatopp, at de er godt organisert og har mange ledere. Hun ble drept av andre gjengmedlemmer som oppfattet henne som tyster. I USA har politiet satt inn flere offensiver for å slå ned på organisasjonene.

DÅRLIGE KÅR. UNDPs konsulent i hovedstaden Guatemala City mener det er mangel på noe å gjøre, utdanningsmuligheter og jobber som er bakgrunnen for at unge kommer inn i gjenger. For barn og unge som lever i elendige kår kan gjengmedlemskap være eneste måte å oppnå anerkjennelse på.

- De sitter hjemme uten noe å gjøre, sier Ivan Estuardo Garcia til FT.
- Organisert kriminalitet tar over landet, sier Frank La Rue. Han er sjef for menneskerettightskommisjonen i landet.

OG HAN HAR MYE RETT I DET. Gjengene har infiltrert flere statsinstitusjoner, blant annet politiet. Myndighetene har oppdaget at det finnes drapspatruljer styrt av de kriminelle gjengene på innsiden av politiet.

I februar ble fire politifolk beskyldt for å ha skutt ned tre kongressmedlemmer fra El Salvador og sjåføren deres. De fire ble senere drept mens de satt i varetekt. Menn inntok fengselet uten problem og skar over strupen deres.

Analytikere og representanter for myndighetene mener alle disse sto på lønningslista til bandene. Nå har innenriksminister Carlos Vielmann og rikspolitisjef Erwin Sperisen gått av som følge av hendelsen, for de satt med ansvaret for sikkerheten til kongressmedlemmene.

- Dette var et forferdelig tilbakesteg, vi følte at vi hadde oppnådd fremgang med opprydningen i politiet, sier Guatemalas visepresident Eduardo Stein.

Korrupsjon er utbredt i landet. President Oscar Berger mener bandene sto bak alt dette, og at de fikk gjøre som de ville uten at politiet grep inn fordi de har kontroll.

SÅ LANGT ER DET GÅTT at bandene har kontroll over egne områder i landet, de krever inn «skatt» i disse områdene, hvor de opererer hinsides loven. Bydelen El Gallito i hovedstaden Guatemala City har myndighetene gitt opp. Dette området tilhører narkobaronene. Innbyggerne som plages av gjengene og som ikke orker mer, samler seg sammen i motgrupper, lynsjing og terrorisering eskalerer.

I august i 2005 ble 35 fengselsinnsatte drept i et fengsel i Guatemala. M-13-medlemmer sto bak de koordinerte angrepene og fengslene er sentrum for den organiserte kriminalitet.

Måneden etter stormet politiet og nasjonalhæren et beryktet fengsel med 1500 innsatte, styrt av gjengene. Innsatte og fengselssjefen, et gjengmedlem, gikk til motangrep med sitt våpenarsenale.

De ble drept ved hjelp av 3000 infanterister og fire stridsvogner som deltok i aksjonen, som var en seier for myndighetene. Mange måneders planlegging lå bak, og det de fikk se overrasket dem: Her i fengselet hadde gjengmedlemmene innrettet seg med boblebad, biljardrom, pc-rom og bordell. Det så mer ut som et nabolag enn et fengsel.

DET ER PRESIDENTVALG i Guatemala i september, og problemet med kriminalitet og vold kommer til å dominere valgkampen, som starter i mai. Estimater går ut på at det er så mye som 200 000 gjengmedlemmer bare i dette landet. Til og med de mest konservative anslagene på mellom 20 000 og 50 000 gjengmedlemmer tyder på at det er flere mafioser enn politifolk i landet.

Noen upopulære tiltak som å heve skattene, kan komme på tale. Guatemala tar inn bare ti prosent av BNP i skatt, blant de laveste tallene i Latin-Amerika.

Tiltakene landets myndigheter har satt inn mot gjengene høster kritikk. Det hevdes at det fokuseres for mye på å slå ned hardt på bandene. Det er mindre snakk om forebyggende arbeid for å få de unge ut av en desperat situasjon. 60 prosent av landets befolkning er definert som fattige.

Kriminaliteten er så alvorlig i Guatemala at flere selskaper har forlatt landet, mens andre frykter for å etablere seg og dermed møte problemer som korrupsjon og dårlig sikkerhet. Og det er gjengkrigene som er hovedproblemet. Opposisjonen mener den konservative regjeringen har underslått problemene.

For 98 prosent av forbrytelsene som begås i landet blir ingen straffet. 97 prosent av alle drap oppklares i Norge, hvor vi har opplevd rundt 480 drap siden 1988.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.