Originalen: Museum of Modern Art i New York stiller ut de originale blysatsene til skrifttypen Helvetica, som fyller 50 år. Fonten er brukt i utallige logoer, reklamer og trykksaker.
Foto: AP/Scanpix

• Bildeserie: De mange logoene med Helvetica

På tv: TV2 benytter Helvetica-varianter både i God kveld Norge, nyhetssendingene og på den ferske Nyhetskanalen.

Humanitær: FNs høykommissær for flyktninger profilerer seg ved hjelp av Helvetica.
Foto: Scanpix

Offentlig: Skiltene på New Yorks undergrunnsbane.
Foto: Scanpix

Seriøs: Helvetica ble brukt i engelske The Guardians redesign på åttitallet.

Lagt på hylla: Dagbladet benyttet en Helvetica-variant (Helvetica Inserat) før redesignet i 2002. Under det nye designet, med ny og unik tittelfont.

Musikalsk: Skrifttypen passer også på cd-omslag.

Litterær: Omslaget til Erlend Loes «Fakta om Finland» er satt i Helvetica. - Vellykket ironisering over den vidstrakte bruken av denne skrifttypen, mener typograf Christopher Haanes.
Foto: Cappelen

DET NESTE ÅRET BER

DEN GJEMMER SEG NEMLIG, renskåret og nøytral, i kjøkkenskap, garasjer, i fjernkontroller og på reklameskilt. Helvetica brukes til logoer og markedsføring av store merkevarer som BMW, Nestlé, Lufthansa og Mattel. Harley-Davidson, Muji, North Face, Energizer og Kappa. Et menneske i den vestlige verden blir utsatt for flere tusen kommersielle inntrykk hver dag, og en god del av dem er satt i nettopp denne skrifttypen eller fonten. Skriver du e-postene dine med programmet Mail på en mac, har du Helvetica som standardfont. Da den engelske avisen The Guardian fikk ny drakt på slutten av åttitallet, klarte ikke designer David Hillman å komme utenom.

- Helvetica fyller alle kriteriene, sier Hillman til Washington Post.

DAGBLADET BENYTTET LENGE EN VARIANT av Helvetica som tittelfont, før dagens design ble lansert i oktober 2002.

- Helvetica er lett å foretrekke fordi det er en stram og funksjonell skrift, sier Torfinn Solbrekke i designkontoret Teft. Han er en av Norges mest erfarne designere, og står blant annet bak Dagbladet Magasinets designprofil.

- Den har få spesielle karakteristikker, og er litt kameleon. Dermed legger den ikke føringer for innholdet i teksten, og leseren legger merke til ordene, ikke skrifttypen, sier Solbrekke.

MEN IKKE ALLE ER LIKE BEGEISTRET. Kalligraf, bokdesigner og typograf Christopher Haanes erklærer - om enn noe humoristisk - Helvetica som sin erkefiende i en artikkel i magasinet Visuelt. Artikkelen er også lagt ut på Haanes' blogg.

«Den har få menneskelige kvaliteter, få spor av at et menneske har formgitt den. Og den er meget vanskelig å lese i større tekstmengder (og er, vil noen hevde, en generell lidelse),» skriver han.

- Helvetica er en vulgær inntrenger, den trenger seg inn på steder der den ikke hører hjemme, sier Haanes.
- De store bokstavene er veldig «boksete», og formene er lukkede og lite lesbare, selv i små tekstmengder, mener han.

- Og å sette hele bøker i Helvetica er katastrofe. Et grufullt eksempel er den norske utgaven av Dantes «Den guddommelige komedie», hvor brødteksten er i Helvetica. Ikke bare er det lite lesbart, men en renessansetekst er satt med en industriell groteskskrift fra det tjuende århundre. Det er noe av det verste jeg har sett, sier Haanes.

Han forteller at designerne Just van Rossum og Erik Blokland skal ha drømt om å lage et virus som kunne angripe Helvetica og endre bokstavene drastisk. Forklaringen på skriftens popularitet er firedelt, mener Haanes:

«Sveitsertypografiens gjennomslag på 60-tallet (egentlig en slags iskald funkisstil tilpasset masseproduksjon), myten om nøytralitet (skriften gir en nøytral tekstur som mange mistolker som lesbarhet), mangelen på gode alternativer, samt tilgang (den finnes som kjent på de aller fleste computere).»

HELLER IKKE TORFINN SOLBREKKE holder Helvetica som personlig favoritt.

- Den er litt kjedelig, og innen denne sjangeren foretrekker jeg alternativer som Franklin Gothic eller Gotham. Det er ikke en font jeg pleier å ta fram, sier Solbrekke.

Helvetica er både elsket og hatet. Det finnes t-skjorter med trykk som lyder «Helv-fucking-etica», men også «When in doubt, use Helvetica». Uansett har formene fra de sveitsiske blybrikkene holdt seg bemerkelsesverdig moderne gjennom 50 år.

- Skriften har fått en viss oppblomstring i enkelte designmiljøer de siste åra, forteller Torfinn Solbrekke.

HISTORIEN OM HELVETICA BEGYNNER med en sveitser som får et oppdrag. I 1956 ble den grafiske designeren Max Miedinger bedt om å lage en ny skrifttype som kunne konkurrere med den gjeldende standardfonten i sveitsisk trykkpresse; Akzidenz Grotesk. Resultatet kom på bordet til typografene i Haas'sche Schriftgiesserei i 1957, og nyvinningen fikk navnet Neue Haas Grotesk. Skrifttypen ble raskt populær. Så populær som en blysats til trykkerier i Sentral-Europa kunne bli, iallfall. Sveitsisk typografi var i vinden, og i 1960 ville moderselskapet Stempel i Tyskland selge skriften til trykkerier rundt om i verden. Den ble døpt om til Helvetica, basert på det latinske navnet på Sveits - Helvetia (et navn enhver frimerkesamler bør være velkjent med).

OG SÅ SPREDTE DEN SEG. Særlig amerikanske reklamebyråer trykket Helvetica til sitt bryst. Skrifttypen ble brukt så mye, i logoer, trykksaker, bøker og aviser, at den på åttitallet ble valgt som en av de 11 standardfontene som følger med datamaskiner fra Apple. Designere verden over sverger til mac, og Helvetica ble raskt et foretrukket valg for mer eller mindre profesjonelle grafiske designere i det raskt ekspanderende informasjonssamfunnet. 50 år senere er skriften blitt en betydelig del av næringslivet og populærkulturen. Filmskaperen Gary Hustwit har laget en dokumentarfilm om Helvetica i anledning jubileet, og MoMA stiller ut de originale blysatsene fra Sveits med utførlig historikk og eksempler på de mange bruksområdene.

MOMA LIGGER MELLOM FEMTE OG SJETTE AVENY på Manhattan. For å komme til Yoshio Taniguchis designkoloss tar turistene undergrunnsbanen til 53d Street eller Rockefeller Center. Og du har sikkert allerede gjettet hvilken font som pryder subway-skiltene som forteller de reisende hvor de befinner seg. En besøkende inne på museet finner kanskje fram videokameraet og begynner å filme utstillingen, lykkelig uvitende om at Helvetica er preget inn i både kameraet fra Samsung og opptakskassetten fra Emtec/BASF. Kanskje har han parkert Toyotaen (Helvetica) fra utleiefirmaet National (Helvetica) ved siden av en motorsykkel fra Kawasaki (Helvetica) utenfor museet?


Teksten i denne artikkelen er satt i skrifttypen Verdana. Artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.