HISTORIE: Det russiske demokratiet er under avvikling, mener mange som har fulgt utviklingen i landet.
Foto: Vladimir Rodionov/EPA

EN REKKE aggressive utspill har kommet fra russiske myndigheter de siste ukene, i forbindelse med flyttingen av Bronsestatuen i Tallin.

DREPT: I likhet med flere andre dissidenter ble journalisten Anna Politkovskaya drept i fjor. Gjentatte brudd på menneskerettighetene i landet har ført til massiv kritikk mot myndighetene.
Foto: Alexander Zemlianichenko/AP

FORVIST TIL SIBIR: Oligarken Mikhail Khodorkovskys selskap Yukos ble oppløst og overtatt av staten.
Foto: Mikhail Metzel/AP

ØKT PRESS: Russiske myndigheter har reagert voldsomt på den estiske beslutningen om å flytte Bronsestatuen. EU, NATO og andre europeiske land har protestert på Russlands aggressive politikk.
Foto: Stoyan Nenov/Reuters

PUTIN OG HANS MENN: Parlamentsleder Boris Gryzlov (t.v.), leder for føderasjonsrådet Sergei Mironov, statsminister Mikhail Fradkov og president Vladimir Putin.
Foto: Alexander Natruskin/Reuters

NASJONALISMEN VOKSER: Hatet mot andre nasjoner og etniske grupper øker.
Foto: Sergey Ponomarev/AP

- PUTIN GJENREISER VERTIKALEN: Han samler makten hos en liten elite ved hjelp av de hemmelige tjenestene, statlige selskaper og partiet Forente Russland, mener Aage Borchgrevink.
Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Estlands ambassade i Moskva ble angrepet av voldelige ungnasjonalister i flere dager. En delegasjon fra Russland krevde at den estiske regjeringen måtte gå av.

Ordkrigen har blitt stadig hardere.

NATO, EU og flere europeiske land har nylig protestert mot den uvanlige innblandingen i den tidligere sovjetrepublikkens indre anliggender.

MEN DEN RUSSISKE nasjonalismen er på fremmarsj, og president Putin spiller bevisst på det russiske folkets følelse av at de ble ydmyket og forfordelt ved Sovjetunionens sammenbrudd. Hans harde linje har stor støtte hos en befolkning som vil gjenreise russisk storhet.

Utspillene overfor Estland ligner på presset som tidligere er rettet mot Ukraina og Georgia, og mange uttrykker nå forferdelse over det som skjer i det store nabolandet i øst.

Ikke minst er mange uroet av utviklingen bort fra demokrati og over mot et autoritært regime der opposisjon og frie stemmer tvinges til taushet.

- ANNA POLITKOVSKAJA er drept og allerede glemt sammen med et dusin andre journalister som er ofre for leiemord. Khodorkovskij og Trepasjkin sitter fengslet i den fjerneste avkrok av Sibir. Hver fjerde eller femte tsjetsjener er død. [...] Hvor mange avhugde hoder skal til, hvor mange begavelser skal knuses før de menneskerettighets-elskende europeerne reagerer, spør den franske filosofen André Glucksmann i et rasende essay i Le Figaro (på engelsk på signandsight.com).

Han får støtte av Andrei Illarionov, tidligere økonomisk rådgiver for Putin:

- Makthaverne bruker bevisst vold for å ydmyke mennesker. De vil knekke folks vilje til motstand og uavhengighet, og de øker kontinuerlig aggresjonsnivået. Dette er ulikt masseterroren under Hitler, Stalin og Mao, for terroren i Russland i dag er rettet mot individer og små grupper, hevder Illarionov i et intervju med Spiegel.

Han hevder Russland ikke lenger er et fritt land, og at de demokratiske institusjonene i landet er i ferd med å bli ødelagt.

I MARS OPPLØSTE russisk høyesterett Russlands Republikanske Parti, et lite liberalt samlingsparti ledet av parlamentsmedlem Vladimir Ryzhkov.

Etter de nye valglovene som ble vedtatt i fjor, måtte partiet bevise at de hadde minst 50 000 medlemmer, og lokalavdelinger i minst 45 regioner med minimum 500 medlemmer i hver for å kunne registreres og stille til valg. Høyesterett kom til at de bare kunne dokumentere 40 000 medlemmer, mens partiet selv påsto tallet var 60 000.

Dommen er klaget inn for menneskerettighets-domsstolen i Strasbourg.

De samme valglovene hevet sperregrensen for å komme inn i Dumaen til 7 prosent, og forbød sammenslutninger av partier i felles lister. Dermed vil langt færre partier kunne stille til valg i 2007 enn tidligere.

SLIK ER den politiske opposisjonen i landet enda en gang svekket, og Putins eget parti Forente Russland enda mer enerådende enn før. Den eneste opposisjonen som egentlig gjenstår er kommunistpartiet, som også er lojalt mot presidenten.

En annen sentral politisk endring som peker i samme retning, er innskrenkningene i det lokale selvstyret. Regionene har ikke lenger kontroll over skatteinntektene, men får nå bevilgninger fra Moskva. Det er heller ikke lenger valg på lokale guvernører, disse blir utnevnt av presidentadministrasjonen.

At Russland i navnet er en føderasjon ser ut til å ha lite med politiske realiteter å gjøre.

«Å GJENREISE VERTIKALEN» kaller rådgiver i Den norske Helsingforskomite, Aage Borchgrevink, Putins politiske prosjekt som på det nærmeste er sluttført. Det går ut på å samle stadig mer makt hos presidenten og hans krets:

- For å gjennomføre dette prosjektet har han lent seg på tre hovedinstrumenter. Det ene har vært politi- og sikkerhetstjenesten, der han kommer fra selv. Store deler av den politiske eliten har i dag KGB- og FSB-bakgrunn, sier Borchgrevink til Dagbladet.no.

Det andre er ifølge rådgiveren å bygge opp partiet Forente Russland, som er en blek og avideologisert skygge av kommunistpartiet. Partiet er nå det suverent største i landet, og øker stadig, ikke minst på grunn av at hindrene for opposisjonspartier blir stadig større.

Statlig eierskap, spesielt gjennom Gazprom, er et tredje instrument. Gazprom er i dag ikke bare et av verdens mektigste energiselskaper, men har også betydelige interesser i blant annet media-sektoren. Det siste store mediet som var uavhengig av Kreml, NTV, ble overtatt av selskapet i 2001. En av de siste daglige uavhengige avisene, Kommersant, ble overtatt i 2007.

Et «demokratur», altså et et diktatur med demokratisk «pynt», har Borchgrevink tidligere kalt Russland i et intervju med Magasinet.

DET ER LIKEVEL HELT annerledes enn i sovjettiden. Russere flest støtter utviklingen som gjør staten sterkere, de stiller seg bak presidenten og ønsker sårt den stabiliteten og veksten som Putin-regimet har sørget for.

- Men i det ideologiske tomrommet som kjennetegner Putins Russland, trer paranoia, oksidentalisme og stormaktsambisjoner inn. Dette er en måte å homogenisere russisk støtte til regimet på. Men det er samtidig en farlig strategi som har resultert i økt nasjonalisme og fremmedfrykt over hele Russland, sier Borchgrevink.

Han fremhever likevel at russere flest tør å snakke helt åpent:

- De er ikke så redde, og Putin er utrolig populær. Etter at han ble valgt i 2000 har det vært en fabelaktig vekst. Sovjetsystemet er blitt diskreditert, demokratiet ble bare kaos, og institusjonene mistet legitimitet på 90-tallet. Hvis du ser din situasjon som et valg mellom kaos og en sterk hånd, så er det jo veldig naturlig at du velger det siste.

- Folk flest bryr seg ikke om at valglovene strammes inn, sier Borchgrevink.

PUTIN HAR NÅ en oppslutning i befolkningen på over 70 prosent, noe ingen vestlig politiker kan vise maken til. Russernes erfaring med demokrati var den korte og kaotiske perioden under Boris Jeltsin, da store deler av befolkningen mistet eiendom og penger, opplevde at vold og kriminalitet spredde seg som en sykdom og fattigdommen vokste eksplosivt.

Rundt 2000 var en tredel av befolkningen falt under fattigdomsgrensen. De to økonomiske sammenbruddene  på 90-tallet førte til at mange mistet sparepengene sine.

Samtidig vokste oligarkenes makt, og den ukontrollerte og i mange tilfeller lyssky overføringen av enorme verdier til et fåtall forretningsmenn gjorde befolkningens følelse av urett enda større.

MEN DET POLITISKE og økonomiske systemet Putin har bygget opp som er populært hos befolkningen, er så sentralisert og udynamisk at det er ustabilt. Og i 2008 er det valg på ny president - i henhold til den russiske konstitusjonen har presidenten bare lov til å sitte to perioder.

- Økonomien domineres av en monopolisert energisektor, og sammenblanding av makt og eiendom. Den russiske økonomien er for tiden velstående, men ikke stabil, hevder økonomiprofessor og medlem av det britiske overhuset Robert Skidelsky i tidsskriftet Prospect.

Skidelsky mener Putin har skiftet ut den korrupte kapitalismen fra Jeltsin-tiden med en korrupt, presidentstyrt administrasjons-kapitalisme. Hans nære politiske krets rår over enorme verdier i statseide selskaper.

- DET ER IKKE tilfeldig at de to ordene «vlast» (makt) og «vladenie» (eiendom/besittelse) har samme rot. [...] En overdragelse av makten i et sånt system medfører ikke bare at en politiker skiftes ut med en annen, men også at eiendom, privilegier og rettigheter skal omfordeles. Putins støttespillere risikerer ikke bare å miste regjeringskontorene, men også sine overdrevent store inntekter når han må gå av, mener Skidelsky.

Dette gjør ifølge professoren faren stor for uroligheter og maktkamp. Hvis Putins klikk skal beholde sine privilegier, går det ut over etterfølgerens makt og myndighet. En stråmann for Putins comeback om fire år, er også en høyst risikabel strategi.

- Forfatningen gjør det ikke mulig for Putin å bli sittende, og det systemet han har skapt utelukker at han kan trekke seg tilbake uten problemer, hevder professoren.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.