ENGELSK KOPI? Dette anonyme forslaget fra 1821 ligner mye på det engelske nasjonalflagget «Cross of St. George».
Foto: Stortingsarkivet

TIDLIG FORSLAG: Statsråd Nils Aall foreslo et flagg i mørkeblått, hvitt og gull i oktober 1815.
Foto: Stortingsarkivet

KVADRATISK: Kaptein og kontorsjef Lundh i 5. departement ønsket et blågult flagg med kvadrater og riksvåpen.
Foto: Stortingsarkivet

KOMITEENS FORSLAG: Stortingets flaggkomite la fram dette forslaget i mai 1821.
Foto: Stortingsarkivet

HILSEN SØRLANDET: Borgerne i Grimstad gikk sammen om et flaggforslag i hvitt og rødt.
Foto: Stortingsarkivet

VINNEREN: Bergenseren Fredrik Meltzers seirende forslag var hengt opp som nummer 3 i utstillingen i Stortinget.
Foto: Stortingsarkivet

SILDESALATEN: Unionsmerket i handelsflagget av 1818 var veldig lite populært i Sverige, og motstanden vokste også i Norge.
Foto: Wikipedia

UNIONSMERKE: Det svenske flagget inneholdt den omstridte sildesalaten fra 1818 til 1905.
Foto: Wikipedia

Det kunne vært virkelighet dersom Stortinget ikke hadde valgt flagget vi kjenner i dag blant de rundt tjue forslagene som ble hengt opp i Stortingets forsamlingsværelse i mai 1821.

De fleste av forslagene er bevart i Stortingsarkivet.

STORTINGSREPRESENTANT FREDRIK MELTZER fra Bergen foreslo et korsflagg med noe rødt fra Danmark, noe blått fra Sverige og frihetens hvite farge. Og det er vi glade for i dag. Men det skortet ikke på kreative forslag i 1821.

Statsråd Nils Aall gikk for samme korsform som Meltzer, men ville bruke et hvitt kors lagt på mørkeblå firkanter med gullkanter.

Kaptein Lundh, som var kontorsjef i det 5. departement, foreslo et kvadratisk flagg med mørkeblå og gule kvadrater og riksvåpenet plassert midt på. Og sørlandsbyen Grimstads befolkning sendte inn et felles forslag i rødt og hvitt; også det prydet med riksløven.

Ikke ulikt Fredrikstad Fotballklubbs logo i dag, faktisk.

MEN VALGET FALT ALTSÅ på Eidsvollsmannen Fredrik Meltzers røde, hvite og blå korsflagg.

Myten skal ha det til at det var Meltzers sønn Gerhard på 12 år som tegnet forslaget faren la fram i Stortinget, men dette tilbakevises av historikere. Gerhard skal ha befunnet seg hjemme i Bergen på det tidspunktet Meltzer fikk ideen til flagget ved pulten sin i Stortinget.

Fargene i flaggforslaget minnet ikke bare om våre naboland, men også om fargene til liberale demokratier som Frankrike, USA og Storbritannia. Det gikk rett hjem i Stortinget.

En kikk i Stortingsarkivets protokoller viser at 4. mai 1821 stemte 40 av 59 representanter i Odelstinget for Fredrik Meltzers forslag.

13. JULI 1821 BLE FLAGGET godkjent ved kongelig resolusjon, men fire dager senere ble det bestemt at flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Sør for Kapp Finisterre (nordvestspissen av Spania) skulle det svenske flagget med norske farger øverst til venstre (det felles unionhandelsflagget av 1818) brukes av alle skip fra både Norge og Sverige.

Dette fordi det ga beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige.

Norge var fremdeles et fattig land, og hadde ikke penger til å betale de såkalte «barbaresk-statene» (Marokko, Alger, Tunis og Tripolis) for å la handelsskipene være i fred.

Fra 1844 fikk begge land sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke øverst til venstre. Dette ble kjent som «sildesalaten» på grunn av det fargerike mønsteret som oppsto når begge lands farger ble blandet på et lite område.

MOTSTANDEN MOT UNIONEN MED SVERIGE økte etterhvert som århundreskiftet nærmet seg, og partiet Venstre gjorde det bokstavelig talt til en fanesak å få et rent norsk flagg uten unionsmerke.

Dagbladets grunnlegger og første redaktør Hagbard Emanuel Berner var en av forkjemperne for å gjeninnføre det rene handelsflagget fra 1821. Flere stortingsvedtak førte til at det rene flagget endelig kunne heises over stortingsbygningen 15. desember 1899. Begivenheten ble feiret med fakkeltog både i Oslo og Trondheim.

78 år etter Meltzers forslag var flagget heist i sine opprinnelige tre farger. Da Norge kunne feire nyttår i 1906 som fri nasjon, var sildesalaten borte for godt fra både det norske og det svenske orlogsflagget.




Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.