30 000 politimenn jakter på det frie ord.
TVUNGET I KNE: - Han har gjort hva enhver modig journalist bør gjøre, sa Gao Qinsheng da hun mottok Golden Pen of Freedom Award på sin fengslede sønns vegne.
DENNE UKEN ER DET 18 ÅR SIDEN demonstrasjonene på Den Himmelske Freds Plass i Kina. Bildene fra Kina nådde et sjokkert, internasjonalt publikum, og førte til massiv fordømmelse av det kommunistiske regimet.
MASSAKREN I BEIJING: Tanksene fra Tiananmen Square er blitt symbolet på opprøret for mange. Kinesiske myndigheter vil hindre sine borgere å diskutere opptøyene offentlig.
SCANPIX
DEN KINESISKE SENSUR: «Denne boken tar leseren på en fascinerende og skremmende bak Kinas store mur sensur», skrev Reporters Without Borders da Øystein Alme og Morten Vågen ga ut bok.
YAHOO BESKYLDT: Mediegiganten Yahoo er beskyldt for å være «politiinformanter» for de kinesiske myndighetene.
FOTO: AP
PÅ TREDJE ÅRET: Journalisten Shi Tao sitter fengslet på tredje året for å ha avslørt statshemmeligheter. Han har sju år igjen av dommen.
FOTO: AP
FIKK FRIHETSPRIS: Denne uken ble den fengslede journalisten Shi Tao hedret med Golden Pen of Freedom Award.
FOTO: GIANLUIGI GUERCIA/AFP
STOLT MOR: - Min sønn ble fengslet fordi han avslørte noe myndighetene ville holde skjult, sa en tydelig følelsesladet Gao Qinsheng.
Etter opptøyene bannlyste myndighetene utenlandsk presse og innførte streng kontroll av dekningen i kommunistpartiets egne presseorganer. Fortsatt er det forbudt å omtale hendelsen i statsmedier, på internett og i trykte verk. Men saken er ikke glemt. 4. juni minnes mennesker verden over det som blir kalt massakren i Beijing.
Journalisten Shi Tao kan ikke delta i den markeringen. Han sitter i fengsel for å ha videreformidlet myndighetenes retningslinjer for dekningen av 15-årsjubileet i 2004.
TIDLIGERE DENNE UKEN hedret World Association of Newspapers (WAN) den 38-årige journalisten og poeten med den årlige «Golden Pen of Freedom Award». Den prestisjetunge prisen tildeles journalister eller organisasjoner som har bidratt til å verne om ytrings- og pressefriheten. Frihetsprisen som den også kalles, ble utdelt under WANs verdenskongress i Sør-Afrikas hovedstad Cape Town.
I den offisielle talen under prisutdelingen ble det uttrykt sterk beundring for motet til Shi Tao, og stor bekymring for pressefrihetens kår i Kina.
- Selv i disse dager får kinesere ikke vite noen ting om hva som skjedde under demonstrasjonen. Kommunistregimet hindrer stadig kinesiske medier i snakke eller skrive åpent og ærlig om opptøyene, og de har vist at de er villig til å gå langt for å stilne enhver som forsøker å spre informasjon om dem, sa George Brock, som er president i World Editors Forum.
I dag skriver Dagbladet.no at en annonse som markerte 18-års jubileet kom på trykk på tross av den strenge sensuren. Årsak: Den unge kvinnelige annonseansvarlige hadde aldri hørt om opptøyene 4. juni 1989, der kanskje flere tusen studenter ble drept av militæret, melder Reuters.
DET VAR SHI TOAS mor, Gao Qinsheng, som mottok prisen på vegne av sønnen.
- Han har gjort hva enhver modig journalist bør gjøre, sa moren. Hun mente Shi Tao har blitt et offer for «pressefrihetens lenker».
- Han ble fengslet fordi han avslørte noe myndighetene ville holde skjult, sa en tydelig følelsladet Gao Qinsheng.
SHI TAOS HISTORIE ER OPPSIKTSVEKKENDE, men ikke unik. I følge forfatter av «Silenced - China's Great Wall of Censorship» Øystein Alme, har problemene rundt presse- og ytringsfrihet ikke avtatt, men økt de siste årene.
- Utviklingen har gått i negativ retning, og myndighetene har samtidig blitt mer sofistikerte i sensureringen og straffeforfølgingen av de som ikke går i takt. Grunnloven har lovfestet landets innbyggere ytrings- og pressefrihet, men loven har vist seg å ikke være verdt papiret den er skrevet på, mener Alme, som også driver den radiokanalen Voice of Tibet.
Alme anslår at det finnes minst 3 000 kontorer som overvåker mobil- og sms-trafikk, for å lete etter «sensitivt innhold». Samtidig er over 30 000 kinesere ansatt som såkalt internett-politi, for å utføre kontroll med nettrafikk, og filtrering av internettsider.
PÅ NETTSIDEN Great Firewall of China kan du se hvilke nettsider de kinesiske myndighetene blokkerer. I følge nettsiden er Wikipedia, Google og Facebook blant de mange tusen sidene med begrenset tilgang. Kineserne kan imidlertid nå Dagbladet.no. Inntil videre.
Saken om Shi Tao har likevel fått unormalt stor oppmerksomhet, fra journalister, bloggere og menneskerettsaktivister. Grunnen er et merkenavn like lett å huske som tjenestene deres er å bruke: Yahoo.
Mediegiganten er nemlig anklaget av blant annet Reporters Without Borders for å opptre som politiinformanter for kinesiske myndigheter.
- Vi vet allerede at Yahoo samarbeider entusiastisk med kinesiske myndigheter når det kommer til sensur. Det er imidlertid én ting å lukke øynene for myndighetenes overgrep, det er en helt annen ting å være kollaboratør, skriver organisasjonen på sine hjemmesider.
I OPPPTAKTENE TIL markeringen av opptøyene i 2004 sendte kinesiske myndigheter ut klar instruks til landets nyhetsredaksjoner. Myndighetene advarte redaksjonene om å rette oppmerksomhet mot jubileet. Redselen var at det ville bli økt sosial uro dersom aktivister og hjemvendte veteraner fikk komme til orde i media.
Fra sin private Yahoo-mailkonto sendte journalisten Shi Tao i avisa Dangdai Shang Bao (kan oversettes til Contemporary Business News) en e-post med referat fra myndighetenes forskrift til flere av sine utenlandske kontakter.
Uheldigvis for Shi Tao ble budskapet i e-posten også snappet opp av kinesiske myndigheter.
Myndighetene kontaktet Yahoos Hong Kong-kontor, og fikk tilgang til opplysninger som førte til at de klarte å spore teksten i e-posten tilbake til Shi Taos PC i avisredaksjonen. Han ble arrestert i desember 2004, og dømt til 10 års fengsel for å ha avslørt statlige hemmeligheter. Dommeren mente fengselsstraffen var mild.
Hendelsen vakte stor oppsikt i presse- og nettmiljøer. Den amerikanske Kongressen holdt en høring hvor denne og andre lignende hendelser ble tatt opp. Høringen tok for seg om Yahoo, Google og MSN har lov til å oppgi private opplysninger til myndighetene.
- SKAL DU GJØRE FORRETNINGER i Kina, eller andre land i verden, er du nødt til å følge lovene i landet, svarte en av Yahoos grunnleggere, Jerry Yang, da han ble spurt om selskapets bistand til kinesiske myndigheter.
Det er ikke verdens redaktører enig i. I begrunnelsen for frihetsprisen skriver WAN at Yahoos ettergivelse overfor kinesiske myndigheter er «et sørgelig eksempel på hvordan et vestlig selskap hjelper med å forsterke forestillingen om at et en vegring skulle forvanske selskapets muligheter i landet.»
- Som et stort medieforetak, med verdens blikk rettet mot seg, er Yahoo forpliktet til å gå i frontlinjen for å støtte ytringsfrihet på internett», heter det i president George Brocks offisielle uttalelse fra konferansen.
- De grunnleggende menneskerettighetene til brukerne må ivaretas, og kommunikasjonsselskaper som opererer i ikke-demokratiske land må vokte seg for å bli medskyldige i undertrykkelse, advarte han.
KINA ER DET LAND I VERDEN med flest journalister i fengsel, og langt fra alle ofrene for nettsensur får sine underskriftskampanjer eller tildelte nettsteder. Forfatter Øystein Alme mener dessuten den aktive sensuren er ledsaget av noe vel så farlig for et fritt demokrati.
- Gjennom svært strenge straffer utøver kinesiske myndigheter eksempelets makt. Selvsensuren er derfor høyst til stede i det kinesiske folket, advarer forfatter Øystein Alme.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.





Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen