SÅ BUSTA FØYK: Odd Johan Nelvik og forlegger Erling Kagge på vei ut fra en het debatt i kjølvannet av boka "En helt vanlig dag på jobben", som omhandlet Se og Hørs omstridte medotder - deriblant sjekkheftejournalistikk.
Foto: BJØRN LANGSEM

Les også: - Fremmed for oss

- HELT HINSIDES: Artiklene som NÅ trykket om Michael Tetzschner og meg var ren grafsing, sier Kristin Clemet i dag.

MALER MONSTRE: Sophie Nyrerød har sluttet som journalist og bruker erfaringene sine fra NÅ-tiden som inspirasjon. - Jeg har plantet alt det fryktelige jeg har gjort i bildene mine.

SPION: Mesteparten av tida gikk med på overvåking av kjendiser, forteller "Georg". Etter hvert tok han et oppgjør med seg selv og begynte å ta oppdrag for næringslivet i stedet.

Mottoet sto under logen på forsidene av hvert eneste nummer av ukebladet NÅ. På sidene var alle de store norske kjendisene, ja du vet hvem de er, de som stort sett lever sitt liv i Se og Hør i dag. Og den gang – som i dag – viste de fram hyttene sine, hjemmene sine, barna sine – kort sagt alt det de hadde å by på.

Men ikke alle historiene ble til ved sunne metoder. På vei til kioskhyllene skjedde det ting som i ettertidens klare lys – 12 år etter at bladet ble lagt ned i 1995 – får Se og Hør-journalistene til framstå som speidergutter.

Det kan være greit å ha i bakhodet siden det er nettopp Se og Hørs metoder spesielt og kjendisjournalistikk generelt som står på plakaten når Pressens Faglige Utvalg arrangerer åpen høring i dag. Redaktørene i Norges største medier vil også få framlagt en rapport som inneholder intervjuer med medarbeidere i og rundt Se og Hør.

– Min jobb var å grave fram det journalistene ikke fikk tak i ved hjelp av konvensjonelle metoder.

Det sitter en kortvokst mann på en kafé i Oslo sentrum. «Georg» er navnet han vil stå under i Magasinets artikkel. Han vil være anonym med den begrunnelsen at han i dag lever et annet liv og på grunn av redusert helse. «Georg» er i slutten av 40-åra, og framstår som en person du knapt ville tenke har fått en prikk på førerkortet.

Men historiene han forteller vitner om noe annet. Det er en historie om trusler og utpresning, om invadering av privatlivets fred.

Kanskje er det også en historie om lovbrudd.

– Jeg skrev aldri artikler, men var ute og fant de mest delikate opplysningene om folks privatliv, sier han.

Georg forteller at han allerede som 15-åring ble anmeldt for ulovlig telefonavlytting. Saken ble henlagt. Han var også den yngste som fikk forelegg for avlytting av politiets samband. Med andre ord – «Georg» hadde en bakgrunn som visse mennesker visste å benytte seg av.

– Det var ikke tilfeldig at jeg ble spurt om å ta disse jobbene. Jeg har vært en som har vært naturlig å ringe for å få svar og kjent for ikke å gi meg før jeg var i mål.

– Hvordan jobbet du?

– Det dreide seg om å finne svake punkter hos folk. Alle midler ble tatt i bruk. Vi var i tøff konkurranse med Se og Hør, og der «storebror» hadde mye mer å rutte med og kunne kjøpe seg adgang, måtte NÅ bane seg vei. Kall det gjerne kreativitet – for min del uten særlige grenser.

SVÆRT MYE AV tida gikk med til overvåkning.

– Jeg hadde en liste over kjendiser jeg hadde fått i oppdrag å overvåke, enten fullt eller delvis. Dette var mennesker NÅ enten ønsket generell informasjon om eller de hadde løse rykter de ville teste holdet i. Mye var basert på anonyme tips. Blant menneskene som ble satt under overvåkning etter tips var Trygve Hegnar, Arve Tellefsen, Einar Førde og Torkjell Berulfsen.

«Georg» fant ingenting som tydet på at tipsene hadde rot i virkeligheten.

– Også Jørn Hoel, Lillebjørn Nilsen, kronprins Haakons kjæreste Lene Pedersen og Gro Harlem Brundtland og hennes mann Arne Olav ble overvåket.

– Du overvåket statsministeren?

– Ja. De hadde villa på Bygdøy, og jeg fant fort ut at begge i hvert fall bodde der. Jeg husker Arne Olav jobbet på Grønland og at han kjørte en overraskende gammel bil. Jeg vet ikke hvor strengt bevoktet de var, men jeg hadde i hvert fall grei tilgang.

– Hvem ble satt under full overvåkning?

– Trygve Hegnar og Einar Førde var kanskje de jeg brukte mest tid på.

Einar Førdes enke Synnøve Nymo vil i dag ikke kommentere opplysningene på grunn av Førdes bortgang. Eks-kona Brit Fougner husker godt NÅs behandling.

– Både NÅ og Se og Hør hadde folk som konstant satt ute på gårdsplassen min. Pressen hadde for eksempel aldri fått komme inn i hjemmet vårt og vi giftet oss i utlandet nettopp for å unngå dem, sier Fougner.

EN ANNEN HYPPIG brukt metode besto av kartlegging av kjendisers omgangskrets for deretter å forsøke å bestikke dem.

– Jeg kontaktet venner og bekjente av kjendisene og tilbød pengesummer for opplysninger. Jeg brukte også falske identiteter for å få tak i informasjon. Ellers var det den vanlige sjekkheftejournalistikken, en viss sum for å stille opp. Nå og da forhandlet jeg om tittelpriser.

–– Tittelpriser?

– Ja, noen titler var jo mer salgbare. Fikk vi bruke en viss tittel, kunne vi tilby kanskje 30 000 kroner, en annen og mer saftig kunne vi betale 50 000 kroner for.

– Var det uttalt at du skulle bruke disse metodene?

– Jeg var hyret inn for – uten overdrivelse – å drive rein etterforskningsvirksomhet. Jeg nøyde meg ikke med å ringe eller bruke de samme metodene journalisten allerede hadde møtt veggen med. Så lenge jeg leverte, ble jeg bare spurt om pris. Men jeg førte timelister, hvor jeg spesifiserte hva jeg brukte all tida på. Overvåket jeg Førde, skrev jeg nettopp det. Og det var godt betalt, jeg tjente vel rundt 70-75 000 kroner bare på Førde.

– Var du den eneste som brukte slike framgangsmåter?

– Jeg var nok den som brukte de råeste metodene, men jeg jobbet jo ofte ute i felten – både alene og sammen med journalister og fotografer.

– Så de visste?

– Flere både så og hørte litt av hvert, men de har ofte svært dårlig syn og hørsel, for ikke å snakke om hukommelse.

ÉN TIDLIGERE JOURNALIST med hukommelsen i orden, er Sophie Nyrerød. Hun var på begynnelsen av 90-tallet såkalt coverjeger i NÅ – det vil si at hun jobbet med de eksklusive førstesidesakene – og en av journalistene «Georg» jobbet mye med. Hun bekrefter at «Georg» og hans arbeidsmetodene var flittig brukt av ukebladet.

– Ofte hadde jeg tipset, og så ringte jeg «Georg» for å få ham til å ta seg av drittjobben.

– Og du visste hvordan han jobbet?

– Han fortalte meg ganske mye i ettertid. Uff, jeg må jo nesten le når jeg tenker tilbake. «Georg» visste jo til og med når bikkja til Einar Førde hadde diaré.

– Hva med resten av redaksjonen?

– De får nesten svare for seg selv, men jeg kan ikke skjønne annet enn at flere enn meg skjønte hva som foregikk. «Georg» hadde frie tøyler, og ble han satt på saken, så fikk vi resultater. Da var det også helt åpenbart at han ville gå over streken for å få dem. Det ble bare ikke stilt spørsmål.

NYRERØD SIER AT hun ikke tilbød kjendisenes venner penger for informasjon, men vant deres fortrolighet som hun så misbrukte.

– Det var mye skittent spill i kjendisverdenen. De som informerte meg om kjendisene var som regel like kjente selv. «Har du fått med deg det og det, hun er gravid, der er det brudd, han har vært utro, de har vært sammen på det og det hotellet i helga». Jeg hadde en kvinnelig informant som forrådte venninnene sine hele tida. Og det eneste hun fikk av meg til gjengjeld var middag og noen glass vin – av og til penger om tipsene var veldig gode, men det var ikke snakk om store summer, sier eksjournalisten.

Nyrerød brukte også informasjon hun fikk som et utpresningsmiddel.

– Ved flere anledninger fikk jeg vite om utroskap. Da kunne jeg kontakte vedkommende og si at «jeg vet det og det om deg, og om ikke du går med på for eksempel en «hjemme hos-reportasje», så skriver jeg alt».

Hun fortsetter:

– Og var det noe sladder som var for grovt til at vi ville kommet unna med å trykke det, kunne vi lekke det til utenlandske medier. De skrev saken, og så refererte vi uskyldig dem.

KRISTIN CLEMET VAR den som kanskje ble utsatt for tøffest behandling av NÅ. Etter et samlivsbrudd ble hun kjæreste med en annen kjent Høyre-politiker, Michael Tetzschner. Totalt resulterte dette i fire oppslag og et knippe NÅ-kommentarer fra januar til oktober 1991. Sakene om Clemet og Tetzschner ble hovedsakelig drevet fram av «Georg» og Nyrerød i tospann.

– Mot Clemet og Tetzschner gikk vi fullstendig over styr. I ettertid er det veldig ubehagelig å tenke tilbake på.

– Kan du fortelle hvordan dere gikk fram?

– Da tipset om at Kristin Clemet og Mikael Tetzschner var kjærester kom, hadde vi ingen til å bekrefte det. Vi ringte Clemet, som ikke ville kommentere. Derfor ringte jeg hjem til Tetzschner, i utgangspunktet for å si at jeg visste, og at jeg kom til å skrive saken uansett om han kommenterte den eller ikke. Sønnen på ni år tok telefonen. I etterkant fikk jeg høre fra forskjellige hold at jeg hadde utnyttet barn. Jeg tok det veldig innover meg. Det hjelper jo uansett ikke hva du sier du har gjort eller ikke gjort når et barn synes det har vært ubehagelig, sier Nyrerød.

En stund senere fikk hun fikk nyss om at de to var blitt samboere og bodde i et leilighetskompleks.

– Jeg ante et nytt oppslag. For å komme oss inn i bygget og få tatt bilde av navneskiltet deres, fant vi opp det falske firmaet «Kaker og Pynt» og fikk naboene til å slippe oss inn under dekke av at vi skulle levere en iskake som holdt på å smelte. Jeg sa til Clemet at det var jeg som hadde skrevet artikkelen om henne i NÅ, og at jeg nå skulle skrive en til. Hun ble rasende.

MEN SOPHIE NYRERØD skrev ikke bare én sak til, selv om det framstod slik i NÅ.

– På høsten fikk vi et tips om at Clemet var gravid. Jeg skrev i hvert fall mesteparten av oppslaget, men reportasjesjef Geir Holm satte signaturen sin på.

– Hvorfor det?

– Det var vel fordi de tidligere artiklene om Clemet og Tetzschner og hennes utspill mot oss hadde reist en voldsom debatt, og det lå mye press på meg. Så jeg ble skjermet.

Clemet ble på sin side ikke skjermet.

– Hun skulle være gjest i den svenske programlederen Robert Aschbergs «Diskutabelt» på TV3 dagen før NÅ ble lagt ut for salg. Vi ga Aschberg en utgave og fikk ham til levere det til henne på direkten. Tenkt å få slikt i fanget på direktesendt TV.

– Har du hatt noe kontakt med Clemet i ettertid?

– Jeg har både vært i debatt med og snakket ut med henne. Jeg tror hun syntes det var OK at jeg tok et oppgjør og beklaget oppførselen min.

NÅ KAN HUN le ved minnene, om enn med en tørr undertone. Kristin Clemet blar i kopiene av NÅ-artiklene.

– Ja, her har vi den manipulerte bildemontasjen, hvor NÅ framstilte det som om jeg satt på sykkelen til Michael uten engang å opplyse om at det var snakk om en manipulasjon.

Hun blar videre.

– Og her er oppslaget om debatten med reportasjesjef i NÅ, Geir Holm, i «Ukeslutt» på NRK P1. Jeg stormet nesten ut av studio i sinne, men jeg forsøkte aldri å sensurere NRK, som det står her.

Clemet smiler.

– Men jeg husker at jeg til slutt ble så forbannet at jeg ba om et møte med Orkla for å be dem om å legge ned bladet. Det forsvant jo også etter hvert, så sånn sett…

Clemet ler tørt.

– Hvordan opplevdes det at samlivsbruddet ditt og forholdet ditt ble håndtert på den måten av et ukeblad?

– Både Michael, jeg og ikke minst familiene våre var den gangen inne i en vanskelig situasjon, og vi ønsket en viss respekt for privatlivets fred. Jeg skjønner godt at et forhold mellom to politikere kan ha offentlig interesse, faktisk har jeg sans for argumentet, men ikke når det kommer fra NÅ. Både den hinsides utidige behandlingen underveis og omfanget av artiklene tilsier at dette var snakk om ren grafsing.

– Hvilke metoder vet du om ble brukt?

– Jeg vet at de var langt over grensen. De hadde ikke rett til å lage falske bildemontasjer eller presse den da ni år gamle sønnen til Michael for informasjon. De ringte rundt til hele nettverket vårt og tilbød penger og sydenturer mot opplysninger. Til slutt til mennesker vi knapt hadde snakket med. På toppen av det hele brøt de seg nærmest inn hos oss i forbindelse med reportasjen om at Michael og jeg hadde flyttet sammen.

– Brøt seg inn?

– Jeg kom hjem og så en mann og en kvinne stå å se litt forvirret på navnene på dørklokkene. «Skal dere inn?» spurte jeg, og slapp dem inn. Men så fulgte de etter meg og da jeg forsøkte å lukke døra, satte de en fot imellom og forsøkte å presse seg inn i leiligheten. Etter den episoden, gikk det langt tid før jeg turte å se ut av vinduet. Jeg var redd noen ville forsøke å snikfotografere inn i leiligheten.

– Visste du at den samme mannen du så utenfor leiligheten var hyret inn av NÅ for å grave fram informasjon om deg og Tetzschner og at han blant annet utga seg for å være en «advokat Jørpeland» for å finne ut hvor dere befant dere?

– Jeg husker at en advokat Jørpeland figurerte hyppig, men var det Nå? Det er jo grotesk, helt utrolig, sier Clemet og rister på hodet.

Clemet skrev til slutt et lengre innlegg i fagbladet Journalisten om sin erfaring med ukebladet. I artikkelen forteller hun det hun den gang visste om metodene hun var blitt utsatt for – og oppsummerer: «Bladet brøt nær samtlige regler for god presseskikk og sannsynligvis også norsk lov – i tillegg til at bladets medarbeidere opptrådte sterkt krenkende, uetisk og umoralsk overfor meg som medmenneske».

– Innlegget skapte en voldsom debatt og jeg fikk mye støtte, også i pressemiljøet. Jeg fikk også en strøm av henvendelser fra kjendiser som var blitt presset og brukt av bladet. Et samlivsbrudd er i seg selv vondt og vanskelig nok. Det var en sårbar tid og forferdelig ubehagelig å i tillegg miste kontrollen over ditt eget privatliv. At alt ble gjort til allmenn beskuelse før vi engang hadde fått tatt det opp med alle våre nærmeste.

SOPHIE NYRERØD FORTELLER at hun konstant var plaget av dårlig samvittighet da hun jobbet i NÅ.

– Men jeg gjemte den unna bakerst i hjernebarken og trøstet meg selv med at jeg ikke var den eneste med svin på skogen. I starten var liksom alt så stort: Jeg var den som dro i land de hotteste og mest lukrative sakene, jeg ble kalt dronning på jobben. Jeg fikk stadig flere såkalte venner blant kjendisene, det var premierefester, dilldall og rykteflommer hele tida. Alt jeg trengte å gjøre, var å være søt og tekkelig, og så smalt jeg til med de råeste ting på trykk.

– Hvorfor ga du deg?

– Jeg begynte å stoppe opp og tenke «Hva i alle dager er det jeg er blitt? Hvem er jeg som kan behandle andre på den måten?» Jeg fikk også kommentarer fra venner som verken kjente meg igjen eller likte det jeg drev med. Jeg er blitt sett på som et menneske med mye empati, og jeg kan ikke skjønne nå, hvordan jeg holdt på. Det som i ettertid gir vondest smak, er at det ikke var saker jeg jobbet med, det var mennesker. Fra tida før jeg begynte i NÅ hadde jeg for eksempel hatt et godt forhold til Kjersti Holmen. Så fikk jeg vite at hun var gravid. Hun ringte meg og sa «vær så snill, det er fortsatt så tidlig i svangerskapet, du vet jo aldri om det går bra.» Hun var så ærlig og bedende. Men jeg bare smalt det på trykk, sier Nyrerød.

Åra i NÅ har gjort sitt til at hun ikke lenger jobber som journalist.

– I dag er jeg billedkunstner. Jeg har plantet alt det fryktelige jeg har gjort inn i bildene mine. Jeg maler monstrene nå, jeg er ikke et selv, sier hun og ler litt.

– Jeg har tatt et oppgjør med meg selv. Blant annet har jeg holdt et foredrag for Redaktørforeningen, hvor jeg åpent fortalte om de suspekte arbeidsmetodene mine. Nå kan jeg ikke si annet enn at sånn var jeg – og aldri, aldri mer.

PÅ KAFEEN HAR «GEORG» tømt kaffekoppen.

– Brøt du noen gang loven?

– Nå er ikke jeg jurist, men det vil forbause meg om ikke straffeloven ville kommet til anvendelse ved flere anledninger, om vi ser bort fra at alt i dag er foreldet. Både det at jeg utga meg for å være noens far for å få tak i dokumenter, biljakt, inntreden på privat eiendom og den falske «advokat Jørpeland» – dette tror jeg kan rammes av lovparagrafer.

Etter rundt halvannet år, avsluttet «Georg» selv arbeidsforholdet til NÅ – og begynte å ta oppdrag for næringslivet.

– Men du hadde også selv et ansvar for egne handlinger. Ga dette deg aldri dårlig samvittighet?

– Ikke den gangen. Men i ettertid har jeg tatt et oppgjør med meg selv. Etter at jeg sluttet i NÅ, ringte Se og Hør flere ganger og tilbød meg store, penger for å fortelle dem om hvor Nini Stoltenberg befant seg. Jeg visste nemlig at hun var innlagt til avrusning, og ved hvilken klinikk. Det gikk det en faen i meg, og jeg ringte i stedet og advarte klinikken om at Se og Hør var på ute på jakt. Det var kanskje den siste sluttstreken, fra det tidspunktet var jeg ferdig med den slags.

– Hvorfor forteller du om dette nå, 12 år etter at NÅ ble lagt ned?

– Jeg vil at folk, og ikke minst Redaktørforeningen, skal vite at Se og Hør ikke har vært alene om en eventuell tvilsom metodebruk. At slikt foregikk i stor skala allerede for over et tiår siden. Jeg setter et stort spørsmålstegn bak omfanget av Pressens Faglige Utvalg sin kommende høring. De burde sett på hele ukepressen.