Hysteriske kvinner.

PROFESSOREN I AKSJON: Jean-Martin Charcot viser fram pasienten «Blanche» (Marie Wittman) ha et hysterisk anfall ved Salpêtrière i Paris.

PROFESSOREN I AKSJON: Jean-Martin Charcot viser fram pasienten «Blanche» (Marie Wittman) ha et hysterisk anfall ved Salpêtrière i Paris.
Detalj fra maleriet «Une leçon clinique à la Salpêtrière» av André Brouillet (1887)

5. MARS 1901 ble en ung kvinne i svært dårlig forfatning innbrakt til Gaustad asyl fra Kristiania Politikammer.
CHARCOTS EGNE PASIENTER: Kvinner med diagnosen «Hysterie».

CHARCOTS EGNE PASIENTER: Kvinner med diagnosen «Hysterie».

ISCENESATT: - Hvis du ser på bildene, ser du halvt avkledde damer som faller i armene på legene. Pasienten viser på mange måter fram det legen ønsker hun skal vise frem, forklarer Bondevik.

ISCENESATT: - Hvis du ser på bildene, ser du halvt avkledde damer som faller i armene på legene. Pasienten viser på mange måter fram det legen ønsker hun skal vise frem, forklarer Bondevik.

NY AVHANDLING: Idehistoriker Hilde Bondevik har studert hysteriets gullalder i Norge.

NY AVHANDLING: Idehistoriker Hilde Bondevik har studert hysteriets gullalder i Norge.

SEKSUELLE FORKLARINGER: Sigmund Freud knyttet hysteriet til en psykologisk forklaringsmodell om forsvar og fortrengning.

SEKSUELLE FORKLARINGER: Sigmund Freud knyttet hysteriet til en psykologisk forklaringsmodell om forsvar og fortrengning.

FAVORITTEN: Charcots yndling: Augustine.

FAVORITTEN: Charcots yndling: Augustine.

1870-1915: I denne perioden ble de fleste hysteri-diagnosene stilt. I norsk statistikk forsvant hysteri som sykdomskategori i 1926.

1870-1915: I denne perioden ble de fleste hysteri-diagnosene stilt. I norsk statistikk forsvant hysteri som sykdomskategori i 1926.

SAMTIDENS KUNST: Kristian Kroghs maleri «Syk pike» fra 1880-81.

SAMTIDENS KUNST: Kristian Kroghs maleri «Syk pike» fra 1880-81.

HYSTERISKE HELTINNER: Henrik Ibsens Hedda Gabler og Nora er kvinneskikkelser med datidens hysteriske syptomer.

HYSTERISKE HELTINNER: Henrik Ibsens Hedda Gabler og Nora er kvinneskikkelser med datidens hysteriske syptomer.

Ifølge sykejournalen var hun nedtrykt, søvnløs og forsøkte å ta sitt eget liv i varetekt hos politiet. Hun hadde hallusinasjoner på cellen, noe som fikk politiet til å sette henne under overvåkning.

13/5 tungt anfall av 2-3 minutters varighet, hvorunder hun var omtåget og ikke reagerede paa tiltale, dels gniet hun hænderne voldsomt mot brystet og underlivet, dels slog hun ud med armerne, kastet hodet frem og tilbage under store forvridninger af kroppen, bed tænderne sammen, var congestioneret. [...] Hele aftenen udover var hun omtåget. Ved 8-tiden kom hun i heftig graad, mens reservelegen talede med hende; havde et forvirret udtryk.

Slik beskrives et av de senere anfallene hennes i nedtegnelsene fra Gaustad.

OM DEN DA 22 år gamle «arbeidersken» vet man ifølge de medisinske journalene at hun vokste opp på barnehjem. Deler av oppveksten må ha vært svært hard - hun ble bundet til sengen og systematisk utsatt for voldelige avstraffelser:

Hun fortæller, at da hun var paa XX barnehjem, fik hun nesten daglig "næbbebad" og jevnlig havde hun Tvangstrøie paa; om natten laa hun med overkors over brystet bundne arme i en sæk, med lange bånd, bundne om benene og omkring livet. Alt dette maatte hun gjennemgaa, fordi hun ikke kunde holde vandet om natten.

Arbeidersken var av de absolutt fattigste på den tiden, og hadde periodevis «tjeneste» som det het, det vil si at hun jobbet som tjenestepike. Men hun var også prostituert i perioder, og flere ganger pågrepet av politiet. Det er også opplysninger om at hun mistet sitt eget barn da det var tre måneder gammelt.

Hennes utagerende oppførsel og tragiske livshistorie ble grundig nedtegnet av personalet på sykehuset.

Etter nesten tre års observasjon på Gaustad fikk den unge, lyshårede kvinnen diagnosen «hysteri», eller «insania hysterica» som det het på fagspråket.

ARBEIDERSKENS HISTORIE ble en av datidens mest omtalte tilfeller av hysteri, som var en utbredt medisinsk diagnose i Norge mellom 1870 og 1915. Legen og psykiateren Ragnar Vogt hadde henne som et viktig kasus i boken «Hysterisk sinnssykdom» fra 1911.

Nå har idehistoriker Hilde Bondevik nettopp disputert over sin avhandling Medisinens orden og hysteriets uorden, om hysteriets gullalder i Norge.

Bondevik analyserer hvordan hysteriet i denne perioden ble brukt som en metafor for det kvinnelige, og som en protest mot undertrykkelse. Langt de fleste som fikk denne diagnosen var kvinner, og den dag i dag blir hysteri knyttet til kvinner og det feminine, selv om utagerende adferd er mer utbredt hos menn.

Hysteripasientene ble ved forrige århundreskifte ofte beskrevet med dramatiske symptomer, som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Plutselig ble de lamme og fikk kramper, synsforstyrrelser, mistet følelse eller ble overfølsomme i enkelte deler av kroppen.

I avhandlingen viser Bondevik hvordan både fagmedisinen, asylene og skjønnlitteraturen påvirket hverandres oppfatninger av fenomenet.

DEN FRANSKE
nevrologen Jean-Martin Charcot (1825-1893) regnes som en av det moderne hysteriets viktigste fagmedisinere. Han mente det var en nevrologisk lidelse som i stor grad var arvelig.

Før Charcot var det også vanlig å bruke en gynekologisk forklaringsmodell, og finne et eller annet i kvinners underliv - menstruasjonssmerter, livmor i feil leie, manglende eller for mye sex - som forklaring. Kvinners menstruasjonssyklus ble ofte brukt for å forklare mønstre i anfall.

Men Charcot avviste de gynekologiske forklaringene.

Han er blant annet berømt for sine hysteri-demonstrasjoner på hospitalet La Salpêtrière i Paris.

En dag i uken hadde han åpne visninger, hvor han viste fram innlagte pasienter. Leger, forfattere og intellektuelle fra hele Europa strømmet til for å se på. Charcots hysteriske pasienter var kjennetegnet av store dramatiske symptomer som spasmer og lammelser.

- Vi kaller dette forestillinger nå, for det var en dobbelthet rundt Charcots oppvisninger. Hvis du ser på bildene, ser du halvt avkledde damer som faller i armene på legene. Pasienten viser på mange måter fram det legen ønsker hun skal vise frem, forteller Bondevik.

Sigmund Freud (1856-1939) etablerte senere psykoanalysen på bakgrunn av sine hysteripasienter i Wien på slutten av 1800-tallet, og ble den andre store moderne hysteri-teoretikeren.

- Freud knytter det til en psykologisk forklaringsmodell om forsvar og fortrengning, og han har særlig seksuelle årsaksforklaringer. Det handler mye om fortrengt seksualitet fra barndommen. Særlig ser man dette i hans «Fragment of an analysis of a case of hysteria» der pasienten Dora er kasus, forklarer Bondevik.

OM ARBEIDERSKEN sier Bondevik at det ser ut til at det medisinske personalet på Gaustad hadde gode intensjoner og var omsorgsfulle i behandlingen av henne:

- Men behandlingen var både autoritær og moraliserende. I dag ville vi behandlet en slik pasient annerledes, og ikke lagt henne åtte timer i varmebad, som var en av metodene, sier forskeren.

Hun mener det påfallende med teksten i journalene er hvordan personalet dveler ved arbeidersken, og er tydelig nysgjerrige på bakgrunnen hennes. Arv anses ofte for å være en viktig sykdomsårsak på denne tiden, men når det gjelder arbeidersken vet de ikke noe særlig om akkurat dette.

Vogterskene klager meget over hendes pirrelighed og ufordragelighed, siger de noget til hende kan hun kun bande, så det lyner. Har i den senere tid siddet i vinduerne og givet "tegn og meninger" (som vogterskene siger) til en mandspatient (PF, hhv. straffange) der arbeidede på sadelmagerværkstedet, hun har ofte svie under brystet.

- Det virker som de er pirret av det kriminelle, og hennes litt utagerende seksualitet. Samtidig har hun det som da var typiske hysteriske symptomer. Den omfattende teksten om henne blir som fortelling - en gåte man forsøker å nøste opp, sier forskeren.

I LITTERATUREN ser man en lignende dveling ved det hysteriske i samme tidsrom. Forfatterne var påvirket av medisinernes tekster, på samme tid som litteraturen inspirerte fagmedisinernes analyser.

Henrik Ibsens Hedda Gabler og Nora er kvinneskikkelser med datidens hysteriske symptomer. I internasjonal litteratur var særlig Gustave Flauberts Madame Bovary et tidlig verk som franske leger viste til.

- Ibsen skrev i sine egne nedtegnelser om Hedda at hysteriet inspirerer hennes handlinger, sier Bondevik.

Ibsen var ikke den eneste i Norge. Bjørnstjerne Bjørnson skildrer i stykket «Over Ævne 1» Klara Sang med hysteriske symptomer. Bjørnson refererer dessuten til Charcot, og var en av dem som så hans forestillinger i Paris.

- Flere forfattere knytter hysteriet til undertrykkelse av kvinnen. Og dette synet finnes også hos fagmedisinerne. Edvard Bull, Ibsens livlege, mente det ble mindre hysteri når kvinnen hadde fått en friere stilling. Sånn sett ble forestillingene om hysteri knyttet til datidens innestengning av kvinnen, sier Bondevik.

FØRSTE GANG diagnosen «hysteria» dukker opp i en sykejournal fra Gaustad asyl, er i protokollen for kvinner fra 1885. Toppunktet i antall diagnostiserte hysteripasienter på Gaustad kom omkring år 1900. Tall fra alle Norges sinnssykeasyl viser at antallet hysteriske diagnoser steg jevnt fra 1880-årene til 1900, for deretter å avta. I norsk statistikk forsvant hysteri som sykdomskategori i 1926.

Et av de viktige funnene i Bondeviks avhandling er at det også finnes en god del mannlige hysterikere i Norge i denne perioden, på tross av at det var regnet som en kvinnelig lidelse. Også flere medisinere, inkludert Charcot, presiserte at hysteriet også kunne ramme menn.

- I den perioden det er flest hysteridiagnoser på Gaustad asyl utgjør disse pasientene omlag 10 prosent av alle de innlagte. I 1898 var 48 av de 245 kvinnelige pasientene og 16 av de 295 mannlige pasientene hysterikere. I feministisk teori er det underkommunisert at det også fantes en del mannlige pasienter, sier Bondevik.

ARBEIDERSKENS OPPHOLD på Gaustad fikk tilsynelatende en lykkelig slutt:

Direktøren har ordnet med fattigvæsenet, saa hun midlertidig skal faa understøttelse til bolig hos en Louise H., [adr.], der har godhet for hende, siden hun engang boede der, og for hvem hun selv har megen godhed. Retssagen er efter den afgivne skildring frafaldt. ...Udgaar helbredet.

En liten epilog til journalen, forfattet av Ragnar Vogt, endrer likevel historien:

1905. Har levet i nogle maaneder i konkubiat med søn af X. Denne har mishandlet hende, hvorfor hun rømte fra ham. Han er en straffet person, som havde lovet hende ægteskab. Da han har forfulgt hende, fordi hun rømte fra ham, har hun ingivet klage over ham, og han sidder nu arresteret.

Vogt tilføyer i sin tekst at arbeidersken i 1906 blir innlagt på Københavns kommunehospitals 6. avdeling for sindssyke - samme sykehus og samme avdeling Amalie Skram et tiår før var innlagt.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

 

FAKTA

HYSTERIETS GULLALDER:

Idehistoriker Hilde Bondevik har nettopp disputert over avhandlingen Medisinens orden og hysteriets uorden. Hysteri i Norge 1870-1915.

Avhandlingen er planlagt som bokutgivelse i løpet av neste år.

Bondevik jobber nå som undervisningsleder ved senter for Kvinne- og kjønnsforskning.

En lengre artikkel om avhandlingen er også publisert på Kilden.