USIKKERT OM DE FØLER SMERTE: Krepsdyr har et enkelt nervesystem uten samlet hjerne. Forskerne er uenige om hvorvidt dette systemet oppfatter smerte eller om det bare er reflekser når krabben trekker seg unna potensielt farlige situasjoner.
Foto: SCANPIX

BØR HUMMER KOKES LEVENDE? I en norsk utredning anbefales bedøvelse med mettet saltløsning før koking av levende krepsdyr. Også Dyrevernloven beskytter krepsdyr.
Foto: SCANPIX

VANSKELIG Å KOKE I INDUSTRIEN: Krabber kaster ofte klørne sine når den kokes levende. Det er et problem i industrien, som leter etter andre effktive metoder.
Foto: SCANPIX

DYREVERNLOVEN BESKYTTER: Krabber, hummer, kreps og reker skal ikke utsettes for fare for unødig lidelse, heter det i loven. Den er nå til utredning, og i den nye versjonen kommer reker ti å tas ut, mens blekksprut tas inn og får beskyttelse.
Foto: SCANPIX

ENKLE DYR: Krabben har ikke en samlet hjerne, men har funksjonene delt mellom flere nervesentra. Den trekker seg unna potensielt smertefulle situasjoner, men noen forskere mener det kun dreier seg om reflekser.
Foto: SCANPIX

LITE FORSKET PÅ: I 2005 kom en norsk rapport som konkluderte med at tifotkreps ikke kjenner smerte. Det vakte internasjonal oppmerksomhet.
Foto: SCANPIX

SKREV OM Å KOKE KRABBE: Aftenpostens Yngve Ekern.
Foto: SCANPIX

ANMELDTE EKERN: Dyrvernorganisasjonen NOAH og leder Siri Martinsen mente matskribenten oppfordret til å koke krabber, som NOAH mener påfører dyrene smerte.
Foto: SCANPIX

FAKTA

http://dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1082

NOAH er provosert over at matskribenten oppfordrer til å koke dyr levende, og er opptatt av at krabber ikke skal utsettes for lidelser. Ekern etterspør en annen måte å koke krabbe på, mens Aftenposten melder at Mattilsynet skal sette ned et utvalg for å finne ut hva krabben føler. NOAH mener det er god grunn til å tro at dyr føler smerte.

DET ER EN STOR diskusjon innen dyrehelsemiljøet hvorvidt ulike arter kan føle smerte, eller om det bare er en mekanisk reaksjon det dreier seg om.

Det er forsket lite på området, og de forsiktige konklusjonene som trekkes i dag kommer på bakgrunn av kunnskap om pattedyr og kunnskapen vi har om hvordan nervesystemene fungerer hos virvelløse dyr.

EN NORSK STUDIE fra 2005 konkluderte med at dyr som hummer og krabbe ikke føler smerte, men la samtidig til at mer forskning trengs. Når skalldyrene reagerer på kokende vann er det reflekser, ubevisste mekanismer som skal sikre at dyret overlever. Dette er altså ikke resultat av et bevisst respons eller en indikasjon på smerte, heter det i rapporten.

Utredningen ble gjort i forarbeidet til nye Dyrevernloven. Vitenskapskomiteen ble forespurt om å utrede om virvelløse dyr kan føle smerte og stress. Konklusjonen vakte oppsikt verden over. Lederen for panelet, professor Wenche Farstad, ble intervjuet av verdenspressen.

- Vi konkluderte med at det ikke er sannsynlig at tifotskreps (krabbe, kreps, hummer) har evne til å føle smerte. Funnene var kontroversielle. Vi ble intervjuet av nærmest samtlige aviser i Europa, jeg var på direkten på kanadisk TV. Hummerindustrien er opptatt av dette og en del dyrevernorganisasjoner har engasjert seg mot koking av levende kreps, sier Farstad til Dagbladet.no.

GRUNNLAGET FOR KONKLUSJONEN var forskning utarbeidet av den norske entomologen Lauritz Sømme ved UIO og professor Bjarne Braastad ved UMB.

Hummer og andre skalldyr har et så primitivt nervesystem og underutviklet hjerne at de kan sammenlignes med insekter, mener de. Forskere har forklart funnene slik: 'No brain, no pain', og vist til at krabber, hummer og andre skalldyr bare har rundt 100 000 nevroner, mens virveldyr kan ha mange hundre milliarder. Nervesystemet er dermed for enkelt til å tolke det vi kaller smerte. Når dyrene trekker seg unna situasjoner vi forbinder med smerte, forklares dette med at det er automatiske muskelsammentrekninger på grunn av ytre stimuli. Når man koker en krabbe fører stimuliet til at musklene trekker seg sammen. Vi beskriver det som smerte, men det er bare nevroner som er blitt stimulert.

- Hva med dem som rapporterer om at de ser krabbene forsøker å flykte unna og at de skriker når de kokes levende?

- Det er luft i skallet til krabben, og når luft varmes opp utvides den og presses ut. Dette er det samme som fløyteprinsippet. Ifølge zoologene er nervesystemet til en del av disse dyrene ikke så avansert at de er i stand til å føle dette, sier Farstad.

- Hva med de som konkluderer motsatt, at krabbe føler smerte?

- Vitenskapskomiteen synser ikke, vi uttaler oss bare på vitenskapelig grunnlag. Det er sammenligning med tilsvarende dyrearter, kunnskap om deres utvikling, hvor avansert nervesystem også videre, som ligger til grunn. Instanser som etikkomiteen har derimot full anledning til å utale seg om etiske forhold. Det behøver ikke å være vitenskapelig, men basert på sedvane. De kan for eksempel uttrykke at vi mennesker ikke synes det er hyggelig at krabbe blir kokt levende. Mange dyrevernorganisasjoner har sine egne kilder, og de kan være selektive når de velger dem ut. Man må ta med begge sider av vurderingen, sier professoren, sier Farstad.

TIDLIGERE HAR KONKLUSJONENE VÆRT ANDRE. I litteraturgjennomgangen «Forsvarlig avlivning av tifotkreps» som forsker Cecilie Mejdell har skrevet på oppdrag for Dyrehelsetilsynet, står det at krepsdyr har såkalte nociseptorer som responderer på vevsødeleggelse. Det vises også til endringer i atferd og utskillelse av stresshormoner ved vevsødeleggelse.

- Det kan på ingen måte utelukkes at krepsdyr kan være i stand til å oppleve smerte eller ubehag, heter det i rapporten, som har gått gjennom store kokebøker og kommer til at de fleste anbefaler koking av levende kreps.

Levende koking anses ifølge rapporten av de fleste forskere for å være uforsvarlig dyrevernmessig. Årsaken er at hummer og krabbe beveger seg 'hektisk' i 20 til 150 sekunder, som anses som 'svært lang tid for avlivning.' Dette er tilstrekkelig grunnlag for å fraråde koking, heter det. Det er derimot greit å koke mindre krepsdyr.

En skotsk rapport som kom i 2005, har også konkludert med at hummere kan føle smerte. Det ble hevdet her at krepsdyr har reseptorer som responderer på opioder som morfin, og reaksjonen ligner på den hos virveldyr. Organisasjonen Advocates for animals sto bak.

HVORDAN MAN DEFINERER SMERTE er et av kjernespørsmålene i diskusjonen. Ifølge International Association for the Study of Pain (IASP) er smerte 'det subjektivte, emosjonelle svaret som ses på som viktig og ikke aktivisering av smertesensorer i kroppen. Bare dyr som kan oppleve følelser som frykt, nervøsitet, stress og terror kan oppleve det vi tenker på som smerte.'

Smerte er uløselig knyttet til menneskers følelser. De hjelper oss å huske hva som forårsaket smerte, dette gjør oss i stand til å unngå smertefulle hendelser.

Krepsdyr med enkle nervesystemer har ikke samme evne til å behandle slik informasjon og opplever ikke lidelse, hevder flere forskere ifølge ABC News. Forskerne hevder at mennesker har en tendens til å tro at dyr tenker og føler på samme måte som oss, og vi har empati til og med tegneseriedyr. Det reflekterer våre ønsker og lyster, og er mer av en politisk agenda enn en form for vitenskapelig diskusjon, hevdes det.

- Smerte er en subjektiv følelse. Hos alle dyr må man derfor bruke indirekte metoder som mål for smerte, for eksempel ser man på atferden, man kan måle stresshormoner, hjertefrekvens og nerveaktivitet. Men vi kan altså ikke vite akkurat hvordan det oppfattes i hjernen. Vi ser at krepsdyr trekker seg unna i situasjoner som vi ville anta var ubehagelige, men vi vet foreløpig ikke om krepsdyrene oppfatter dette på samme måte som oss. Smerte er komplisert, men det er grunn til å la tvilen komme dyrene til gode og benytte mest mulig skånsomme avlivingsmetoder, sier Mejdell.

SLUTT MED FISKE har vært et krav blant dyrevernaktivister. Det finnes egne organisasjoner som Lobster liberation front, som ødelegger fangstredskaper og fartøy. No fishing.net, mener krok og fiskestang er grove overgrep mot sensible fiskeganer, det samme gjør Fishing hursts.com.

Organisasjonen Peta, som driver Fish Empathy Project, har avvist rapportene som melder om et smertefritt liv i havet, og bemerker at ingen ville ha spist levende kokte griser eller kyllinger. De mente også at forskningsrapporten fra Norge, som var betalt av norske myndigheter, hadde slagside, fordi vi ville beskytte vår fiskeindustri. «Dette er som å høre tobakksindustrien påstå at røyking ikke forårsaker kreft,» var en annen kommentar fra organisasjonen.

HVA SKAL MAN GJØRE, om man er skalldyrelsker? Ifølge den britiske dyrebeskyttelsen RSPCA er måten å gjøre det på å legge dem i issørpe i 20 minutter før man koker dem levende. Det mener de er mer humant fordi dyret bedøves før det slippes ned i gryta. Dyrevernorganisasjonen UFAW går for å stikke en syl inn diverse steder i krabben for å ødelegge nervesystemet.

- En syl stikkes raskt inn i hullet i vinkelspissen minst 1 cm dypt med 85 grader vinkel forfra og deretter flere ganger i litt forskjellige vinkler. Har man truffet riktig blir klør og bein slappe. For å ødelegge det dorsale senteret, som ligger like over munnen, stikker man sylen 0.5 cm inn fra en fordypning fra munnen. Vinkelen skal være 60 grader (forfra), men også her stikkes flere ganger i litt ulike retninger. Når man har truffet riktig skal øyne og følehorn slutte å bevege seg.

Den norske rapporten om tilbredningsmåte lander ikke på ett alternativ når det gjelder koking av skalldyr. Men slår fast at noen minutters opphold i mettet koksaltløsning før koking bedøver skalldyrene og ser ut til å være enkelt og effektivt.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.