Og vi er villige til å betale for det. Så hva i all verden skal høyresiden drive med nå?

FULL BARNEHAGEDEKNING: Plass til alle, har vært en av den rød-grønne regjeringens viktige saker. Nye undersøkelser viser at velgerne i Danmark og Norge er mer opptatt av mer velferd enn av lavere skatter.

FULL BARNEHAGEDEKNING: Plass til alle, har vært en av den rød-grønne regjeringens viktige saker. Nye undersøkelser viser at velgerne i Danmark og Norge er mer opptatt av mer velferd enn av lavere skatter.
Foto: Marit Hommedal/Scanpix

STADIG FLERE FORETREKKER mer velferd framfor skatteletter. Det er konklusjonen i en ny dansk meningsmåling.
74 PROSENT: Så stor andel av danskene vil ha bedret offentlig service.

74 PROSENT: Så stor andel av danskene vil ha bedret offentlig service.
Foto: Marit Hommedal/Scanpix

SAMME TENDENS I NORGE: - Valgdagsmålingene ved stortingsvalget i 2005 viste at det var langt færre som mente skatt var viktig, sier Bernt Aardal.

SAMME TENDENS I NORGE: - Valgdagsmålingene ved stortingsvalget i 2005 viste at det var langt færre som mente skatt var viktig, sier Bernt Aardal.
Foto: Arash A. Nejad/Scanpix

MER AV ALT: Frp vil ha lavere skatter og avgifter, men samtidig mer velferd. Partiet har elementer av både høyreorientert og venstreorientert økonomisk politikk i sitt program.

MER AV ALT: Frp vil ha lavere skatter og avgifter, men samtidig mer velferd. Partiet har elementer av både høyreorientert og venstreorientert økonomisk politikk i sitt program.
Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

- UTFORDRING: - Det er viktig at høyresiden har tillit til egne løsninger, og evne til å formulere et alternativ til sosialdemokratiet, sier Dag Ekelberg.

- UTFORDRING: - Det er viktig at høyresiden har tillit til egne løsninger, og evne til å formulere et alternativ til sosialdemokratiet, sier Dag Ekelberg.
Foto: Mina Hauge Nærland

IKKE SÅ SIKKERT? 60 prosent av danskene vil heller ha mer å rutte med, dersom økt velferd betyr at de får mindre penger.

IKKE SÅ SIKKERT? 60 prosent av danskene vil heller ha mer å rutte med, dersom økt velferd betyr at de får mindre penger.
Foto: Agnete Brun

74 prosent av danskene vil ha forbedret offentlig service framfor skattelettelser. Bare 22 prosent foretrekker det motsatte, ifølge målingen som er gjennomført av Rambøll Management på oppdrag fra Jyllands-Posten.

For ett år siden var tallene 67 mot 29 prosent, melder avisa.

UTVIKLINGEN ER den samme i Norge.

- Det er grunn til å tro at vi ser den samme tendensen her.

Det sier forskningssjef Bernt Aardal ved Institutt for Samfunnsforskning til Dagbladet.no.

- En indikator er at mens vi i 2001 så at velgerne var veldig opptatt av skattepolitikk, viste valgdagsmålingene ved stortingsvalget i 2005 at langt færre mente skatt var viktig. Flere var opptatt av velferd, sier Aardal.

Han leder arbeidet med den store valganalysen fra 2005 som lages i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Funnene fra undersøkelsen vil publiseres i bokform 21. august i år.

- Ved valget i 2005 ble det mye større fokus på at det var stor privat rikdom, men offentlig fattigdom i Norge.

SÅ HVA I ALL VERDEN skal høyresiden gjøre nå? Hvis det norske folk er villige til å betale skatt og heller vil ha omfattende velferdsordninger, er det liten oppslutning om høyresidens hovedsaker som er lavere skatter, større personlig valgfrihet, en begrenset stat og fri markedsøkonomi.

- Dette er definitivt en utfordring.

Det sier Dag Ekelberg, nestleder ved høyresidens tenketank Civita til Dagbladet.no, om utviklingen i velgernes holdninger.

Han mener at høyresiden har et evig oppdrag når det gjelder å holde debatten om balansen mellom privat og offentlig sektor ved like.

- Høyresidens politikere kan ikke kaste inn håndkleet. Man må tørre å snakke om hvor man ikke trenger politikk, og betydningen av politikkfrie rom. Men ikkesosialistiske politikere i Norge er ofte veldig defensive. Vi har en for konsensuspreget politisk kultur i Norge, sier Ekelberg.

Han mener det er stor forskjell på måten man diskuterer på - om man snakker om skatt i prosenter, eller tar de prinsipielle debattene:

- Staten bør være tydelig, men begrenset. Det er viktig at høyresiden har tillit til egne løsninger, og evne til å formulere et alternativ til sosialdemokratiet, mener Ekelberg.

MAN KAN OGSÅ SE
annerledes på befolkningens syn. Tross alt er Frp Norges nest største parti, og de har i lang tid markert seg som forkjempere for lavere skatter og avgifter, mindre offentlig innblanding i folks privatliv, og mer valgfrihet. Ved Gallups siste meningsmåling for TV 2 hadde partiet 25,9 prosent oppslutning. Slår man dette sammen med oppslutningen til det andre «skattelettepartiet» i Norge, Høyre, vil det si at drøyt 40 prosent av Norges befolkning ønsker å redusere skattene.

Politiske analytikere nøler riktignok med å plassere Frp på den økonomiske høyresiden.

Partiet har i en lang rekke spørsmål markert seg som tilhengere av mer velferdsgoder, spesielt når det gjelder helse, eldreomsorg, forsvar, politi- og infrastruktur. Dermed har de elementer av både høyreorientert og venstreorientert økonomisk politikk i sitt program:

- Frp er ivrige etter å ha lavere avgifter og skatter, men de vil ha begge deler. Deres argument er at man kan bruke mer av oljefondet, sier professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud ved UiO, til Dagbladet.no.

OG KANSKJE ER det selve spørsmålet om skatteletter eller mer velferd som er problemet:

- Det har stor betydning hvordan du stiller spørsmålet, sier Ekelberg.

Han viser til en gjennomgang gjort av Civitas danske søsterorganisasjon Cepos, som viser at et litt annerledes formulert spørsmål gir et helt annet resultat:

På valget mellom «Jeg foretrekker flere penger til rådighet til min familie og til gjengjeld færre ytelser fra det offentlige» og «Jeg foretrekker færre penger til rådighet til min familie og til gjengjeld motta flere ytelser fra det offentlige», svarer 60 prosent av danskene at de foretrekker det første.

Å miste inntekt er tydelig noe flertallet frykter. Dessuten mener flere høyreanalytikere at mer velferd og mindre skatt faktisk ikke er noe man må velge mellom: Markedsorientert økonomisk teori vil ofte anta at lavere skatt fører til høyere investeringer, noe som igjen vil føre til økt vekst og større skatteinngang til staten. Noe som så kan brukes på velferdsgoder.

- At høyresiden påstår at det er en slik sammenheng er like mye en påstand. Det vil jo alltid kunne rettes innvendinger mot måten man formulerer spørsmål på. Det som er viktig er om velgerne ser det på samme måte, og det ser det ut til at mange ikke gjør, sier Aardal.

Han understreker at i valgundersøkelsen stiller forskerne flere spørsmål, og så ser de på summen av svarene.

- Vi har mange spørsmål som tar opp forholdet mellom det offentlige og det private, og flere elementer inngår i disse spøsmålene, sier Aardal.

DEN «NORDISKE MODELLEN» seiler i medvind. De nordiske landene har høy økonomisk vekst og høye plasseringer på en rekke konkurranseevne-indekser, samtidig som de har en stor velferdsstat og et relativt høyt skattenivå. I motsetning til det mange økonomiske teorier foreskriver, blir velferd og likhet sett på som forutsetning for innovasjon og vekst av mange sosialdemokrater.

Og mange industriland retter nå øynene mot vårt system.

Nylig fikk økonomiprofessor Kalle Moene 100 millioner kroner til et nytt senter for fremragende forskning for å utrede den nordiske økonomiske modellen.

- Den sterke økonomiske utviklingen i de nordiske landene stiller økonomisk teori overfor en test den ikke består, sier professoren til Aftenposten.

KOMMENTATOR ARNE HARDIS i den danske avisen Weekendavisen som ofte plasseres på høyresiden, mener de borgelige må gi opp skatteletter for denne gang. Stemningen i Danmark er rett og slett for negativ:

- Har Bendt Bendtsen (økonomi- og næringsminister (red.anm.)) styrken internt hos De Konservative til å fastslå offentlig at skattelettelser må vente til etter folketingsvalget, spør han.

Selv de konservative velgerne er på velferds-galeien - knapt to tredjedeler av dem foretrekker mer offentlig service, fastslår Hardis.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.