Utskjelt klimagass kan redde miljøet, mener norsk forsker.

KJØLIG GASS MOT VARM KLODE: Vi kan bidra til å stanse global oppvarming ved å bytte ut kjemikalier i kjøleskap og aircondition-anlegg med CO2-gass. Norske forskere er helt i front på dette området.

KJØLIG GASS MOT VARM KLODE: Vi kan bidra til å stanse global oppvarming ved å bytte ut kjemikalier i kjøleskap og aircondition-anlegg med CO2-gass. Norske forskere er helt i front på dette området.
Foto: S Baker/Creative Commons

!TRONDHEIM (Dagbladet.no):
FORSKER: - Vi kan spare miljøet for 180 millioner tonn klimagasser årlig, bare ved å gå over til CO2 i klimaanlegg i bil, mener Petter Nekså ved SINTEF Energiforskning.

FORSKER: - Vi kan spare miljøet for 180 millioner tonn klimagasser årlig, bare ved å gå over til CO2 i klimaanlegg i bil, mener Petter Nekså ved SINTEF Energiforskning.
Foto: Trond Erling Pettersen

ALLSIDIG GASS: Et klimaanlegg med CO2 kan fungere som air condition om sommeren og varmeapparat om vinteren.

ALLSIDIG GASS: Et klimaanlegg med CO2 kan fungere som air condition om sommeren og varmeapparat om vinteren.
Foto: Brokenheart/Creative Commons

MILJØSYNDER: Kjøledisker og -skap i supermarkeder står bak flere millioner tonn klimagassutslipp i året.

MILJØSYNDER: Kjøledisker og -skap i supermarkeder står bak flere millioner tonn klimagassutslipp i året.
Foto: Tyger Lyllie/Creative Commons

PÅ RIKTIG VEI: Coca-Cola er ett av flere store selskaper som har forpliktet seg til å bruke CO2 som kjølemedium framfor drivhusframkallende kjemikalier.

PÅ RIKTIG VEI: Coca-Cola er ett av flere store selskaper som har forpliktet seg til å bruke CO2 som kjølemedium framfor drivhusframkallende kjemikalier.
Foto: Sheriffmitchell/Creative Commons

BÆRER VARME: CO2-gassen kan ta opp og avgi varme, dermed kan den i et lukket system brukes til oppvarming og nedkjøling av for eksempel en bil.

BÆRER VARME: CO2-gassen kan ta opp og avgi varme, dermed kan den i et lukket system brukes til oppvarming og nedkjøling av for eksempel en bil.

ENKELT PRINSIPP: Slik fungerer CO2 som kjølemedium i et bilanlegg.

ENKELT PRINSIPP: Slik fungerer CO2 som kjølemedium i et bilanlegg.

BIG I JAPAN: Det er allerede blitt solgt en halv million CO2-varmepumper for forbruksvann i Japan. Og det forventes at over 5 millioner japanere vil ha en slik innen 2010.

BIG I JAPAN: Det er allerede blitt solgt en halv million CO2-varmepumper for forbruksvann i Japan. Og det forventes at over 5 millioner japanere vil ha en slik innen 2010.

INGEN NY IDÉ: CO2 ble brukt som kjølemedium tidlig i forrige århundre, fram til rundt 1950 da kjemikalier tok over. Forskermiljøet på NTNU-SINTEF begynte å studere CO2-kjøling igjen i 1988. Nå begynner teknologien å nærme seg kommersiell virkelighet.

INGEN NY IDÉ: CO2 ble brukt som kjølemedium tidlig i forrige århundre, fram til rundt 1950 da kjemikalier tok over. Forskermiljøet på NTNU-SINTEF begynte å studere CO2-kjøling igjen i 1988. Nå begynner teknologien å nærme seg kommersiell virkelighet.

UPOPULÆR GASS: Her demonstrerer Greenpeace mot utslipp av Co2 på Bali i mai i år.

UPOPULÆR GASS: Her demonstrerer Greenpeace mot utslipp av Co2 på Bali i mai i år.
Foto: AFP /TUMBELAKA



- KJEMIKALIER I KJØLEANLEGG
står for klimagassutslipp tilsvarende omkring 10 prosent av verdens utslipp av klimagasser fra fossile brensler. Bare for bilkjøleanlegg kan vi oppnå en reduksjon på 180 millioner tonn i året.

- Dette kan vi gjøre noe med nærmest ved å trykke på en knapp, sier seniorforsker Petter Nekså ved SINTEF Energiforskning i Trondheim.

Nekså og hans faggruppe jobber med å få fram teknologi der CO2 kan erstatte disse kjemikaliene. Og dermed spare klimaet for en del av verdens faretruende høye utslipp av drivhusgasser. 

SÅKALTE HFK'ER, fluorkarbongasser som er sterke drivhusgasser, brukes i dag til blant annet kjøleanlegg i supermarkeder og air condition i biler. På verdensbasis lekker årlig over 30 prosent av denne gassen ut på grunn av overtrykk, lekkasjer og vedlikehold. Bare i Tyskland står lekkasjer fra kjøleanlegg for 3,3 millioner tonn klimagassutslipp hvert år, ifølge tyske miljøvernmyndigheter (UBA).

- Hvordan kan CO2 være en bedre løsning?


- For det første erstatter vi de skadelige klimagassene som brukes i kjøleanlegg i dag, sier Nekså.

- For det andre er CO2 en minst like effektiv kjølegass. Det betyr lavere kraftforbruk og dermed mindre utslipp fra kraftproduksjon basert på kull eller gass, samt lavere bensinforbruk i biler når en bruker bilkjøleanlegget.

- Å bytte ut kjemikaliene i aircondition-anlegg i biler kan redusere det totale utslippet av klimagasser med 1 prosent. Det høres kanskje lite ut, men det betyr flere hundre millioner tonn klimagasser hvert år. CO2 er det kjølemediet som har lavest drivhuseffekt – og det ødelegger ikke ozonlaget.

- Men jeg trodde CO2 nettopp var en skadelig klimagass?


- Ja, men i denne sammenhengen har CO2 en netto drivhuseffekt på 0. Det brukes teknisk CO2, som er et biprodukt fra industrielle prosesser – det ville sluppet ut uansett.

- Ikke den samme gassen vi er redde for fra gasskraftverk, altså?

- Jo, CO2 er CO2. Kullsyre. Den samme kullsyren som sprudler i brusen du drikker. Men det er snakk om mye mindre mengder. Et gasskraftverk spyr ut mange tonn, i et kjøleanlegg brukes bare omkring 500 gram CO2. I prinsippet kunne vi brukt gassen som eventuelt vil bli fanget på Mongstad, men det trengs ekstremt små mengder i forhold til det som slipper ut fra et gasskraftverk.

- Hvordan fungerer kjøling med CO2?


- CO2-gassen settes under høyt trykk fra en kompressor i en varmepumpe, som er en lukket krets. Varme hentes ut av et rom ved at CO2 tar opp varme ved fordamping. Temperaturen i gassen øker når den komprimeres, og den kan dermed avgi varme til omgivelsene. Gassen tar således opp varme og frakter den ut, altså avkjøler den et gitt område. Motsatt kan gassen brukes til å hente varme fra uteluft og varme opp en bil eller et rom.

- Det fins mange naturlige arbeidsmedier, som vi kaller dem. Vann, CO2, ammoniakk og hydrokarboner kan alle bære varme eller kulde. Fordelen med CO2 er at det verken er brennbart eller giftig, og ufarlig for omgivelsene dersom CO2-andelen i lufta ikke overstiger 3-4 prosent. CO2 har gode varmeoverføringsegenskaper, og kan komprimeres effektivt. Det betyr muligheter for kompakte og effektive anlegg.

- Hvilke bruksområder finnes det for CO2-kjøling?


- Teknologien er allerede utviklet for flere bruksområder, primært kjøledisker i matbutikker, brusautomater, air condition-anlegg i biler og varmepumper for oppvarming av forbruksvann, hvor det allerede er solgt om lag 500 000 anlegg i Japan. Disse gir under ¼ energiforbruk målt mot elektriske varmtvannstanker. Så langt er det solgt en halv million enheter, og produsentene forventer 5,2 millioner solgte pumper innen 2010. Det er blitt en stor suksess, og den japanske staten ønsker dette velkommen.

- Og Coca-Cola har sagt at de vil gå over til å bruke CO2-kjøling i alle sine kjøleskap og automater. De har begynt prosessen, og vil gradvis gå over til CO2 i åra som kommer.

- Så nå vil den samme gassen både gi brusen bobler og holde den kald?


- Nettopp. FN’s miljøvernorganisasjon for bærekraftig utvikling har startet prosjektet Refrigerants, Naturally!, som blant annet støttes av Greenpeace. I tillegg til Coca-Cola har Unilever, Ikea, Carlsberg og Pepsi forpliktet seg til å gå bort fra kjøling med skadelige HFK-gasser.

- For bilkjøling er CO2 svært konkurransedyktig når det gjelder bensinbruk – samtidig som det eliminerer direkte klimagassutslipp fra kjemikaliene som i dag brukes til kjøling. I framtida vil et varmepumpesystem med CO2 kunne varme opp bilen om vinteren og avkjøle med air condition om sommeren.

- Du verden. Så hvorfor har vi ikke begynt med dette allerede?


- Selskaper som Honeywell og DuPont har sterke kommersielle interesser i dagens kjemikalier. I EU skal slike kjemikalier i bilkjøleanlegg fases ut innen 2011. Det trengs et kjølemedium som kan erstatte disse, og det stilles krav om lav drivhuseffekt. Kampen står mellom CO2 og nye kjemikaliemiksturer - som har lav drivhuseffekt, men hvor en i dag ikke kjenner konsekvenser i forhold til giftighet og utslipp til miljøet.

- Det er utviklet kompakte løsninger og effektive komponenter for CO2 som kjølemedium. Utfordringen nå er å få startet masseproduksjon som vil gi lavere kostnader. En oppstilling nettstedet R744.com har gjort, viser at CO2 slår kjemikaliene på alle punkter innen miljø, teknikk og økonomi – bortsett fra ett: Oppstartskostnader for bilprodusentene. Dette er nok et tungtveiende argument, og CO2’ens muligheter avhenger av om man klarer å komme rundt dette. All erfaring fra andre teknologiskift viser imidlertid at overgangskostnadene blir mye lavere enn først antatt.

- Brukes CO2-kjøling noe sted i Norge i dag?


- Tre supermarkeder i Norge bruker allerede bare CO2 som kjølemedium i sine disker. To butikker i Trondheimsområdet (Tempe og Fannrem) og en på Vøyenenga i Oslo.

- Og du har tro på at det kommer flere?


- Avgifter på gasser som er drivhusgasser gjør at literprisen på de HFK-kuldemediene som brukes i dag er høyere enn på god konjakk. Det er utvilsomt en drivkraft for at supermarkedkjedene vil søke mot andre alternativer, og jeg tror de miljøvennlige alternativene vil bli billigere totalt sett. CO2 er dessuten svært effektivt, særlig til frysing, og sørger for at strømforbruket synker. Miljøgevinsten og den økonomiske gevinsten er helt klar.

- Hva mangler? Hva må skje for at dette skal bli realisert, bli dagligdags?


- Jeg tror det er viktig at myndighetene bidrar med incitamenter. EU har begynt på jobben med å fase ut skadelige fluorkarboner i kjøleanlegg som lekker mye, og vi må følge etter. Vi må legge til rette for at supermarkeder, næringsliv og privatkunder velger miljøvennlige løsninger og finner disse prisgunstige. Sverige og Danmark har vedtatt strengere regler for bruk av disse stoffene enn det EU foreskriver.

- Når det gjelder bilanlegg, kommer vi aldri noen vei uten at produsentene har pålegg på seg. Begrensninger av utslipp er et tiltak vi har sett fungerer, og en lignende modell kan benyttes på kjemikalier i kjøle/varme-anlegg og bensinforbruket bruken av disse genererer. Vi står foran et veiskille når det gjelder bilkjøling, og jeg syns det er på tide å satse på det som er naturlig og bærekraftig på både kort og lang sikt.

- Vi har også en jobb å gjøre med å få på plass industri, komponenter og serviceapparat for CO2-kjøling. Fluorkarboner brukes fremdeles i utstrakt grad - fordi systemet rundt er på plass.

- Er denne teknologien aktuell for resten av verden også?


- Et viktig poeng er at CO2 er tilgjengelig overalt i verden, siden det er et biprodukt av mange industrielle prosesser. Der det finnes brus, finnes det CO2. I verste fall kan CO2 hentes ut fra lufta vi omgir oss med.

- Et land som Kina bruker i stor grad fremdeles ozonskadelige, forrige generasjons kjemikalier til kjøling, KFK og HKFK. Salget av biler med klimaanlegg i Kina følger en bratt kurve, og det vil ha en stor miljøgevinst dersom vi klarer å få kineserne til å gå rett på CO2-kjøling som neste steg – ikke via de mer moderne, men klimaskadelige kjemikaliene.

- SINTEF og NTNU er helt i front i verden på dette fagområdet, men det kommer mange andre miljøer etter, som også jobber med samme teknologi. Heldigvis. Det viser at dette har noe for seg.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.
 

FAKTA

NORSK KLIMATEKNOLOGI

Denne uka setter Dagbladet.no fokus på norske forskningsmiljøer som leder an i kampen mot global oppvarming. Det utvikles teknologi her til lands som kan være viktige bidrag i kampen for å motvirke klimaspiralen vi har forvillet oss inn i.

Tirsdag: CO2-basert kjøling og oppvarming

Onsdag: 2. generasjons bioetanol

Torsdag: Vindmøller på dypt vann offshore