I framtida skal flytende vindmøller redde miljøet og sikre oss nok strøm.

KRAFT PÅ HAVET: Framtidas elbehov bør i mye større grad dekkes opp i vindkraft hvis vi skal redde en kokende klode. Vindmøller offshore kan være løsningen.

KRAFT PÅ HAVET: Framtidas elbehov bør i mye større grad dekkes opp i vindkraft hvis vi skal redde en kokende klode. Vindmøller offshore kan være løsningen.
FOTO: SANDIA.GOV

• Send inn spørsmål til nettmøtet!
FLYTENDE: Hydros HyWind-konsept innebærer en flytende turbin som er ankret til havbunnen og holder seg stabil i vannet.

FLYTENDE: Hydros HyWind-konsept innebærer en flytende turbin som er ankret til havbunnen og holder seg stabil i vannet.
FOTO: HYDRO

EKSPERT: Forsker John O. Tande har studert vindkraft i snart 20 år. Han tror framtida ligger offshore.

EKSPERT: Forsker John O. Tande har studert vindkraft i snart 20 år. Han tror framtida ligger offshore.
FOTO: TROND ERLING PETTERSEN/DAGBLADET

GOD PLASS OFFSHORE: Fordelene ved å sette møllene til havs er at det blåser mer, sjenerer mindre og kan forsyne oljeplattformene med rein strøm.

GOD PLASS OFFSHORE: Fordelene ved å sette møllene til havs er at det blåser mer, sjenerer mindre og kan forsyne oljeplattformene med rein strøm.
FOTO: HYDRO

ENSOM: Per i dag finnes det bare ett vindkraftanlegg på dypt vann, utenfor Skottland.

ENSOM: Per i dag finnes det bare ett vindkraftanlegg på dypt vann, utenfor Skottland.
FOTO: HYDRO

GRUNT: I dag finnes det en del vindmøller i grunnere farvann enn 30 meter, blant annet i Danmark. Men virkelig effekt blir det ikke før vi installerer store parker flere mil ute i havet.

GRUNT: I dag finnes det en del vindmøller i grunnere farvann enn 30 meter, blant annet i Danmark. Men virkelig effekt blir det ikke før vi installerer store parker flere mil ute i havet.
FOTO: CREATIVE COMMONS



TRONDHEIM (Dagbladet.no):
VIND ER KRAFT
uten drivstoff, står det å lese på SINTEF sine hjemmesider. Men likevel er den reine energien fra vindmøller relativt lite utbredt - og tidvis lite populær. Særlig i de kommunene der det faktisk skal bygges en vindmøllepark.

Nå ser det ut til at alle de som har ønsket å sende vindmøllene på sjøen, får ønsket sitt oppfylt. Framtidas vindmølleparker bør nemlig ligge offshore, mener seniorforsker John O. Tande ved SINTEF Energiforskning.

- Norge er gode på teknologi, og vi er gode offshore. Dette passer oss perfekt, mener Tande.

Han har jobbet med vindkraft siden 1989, men i likhet med oss andre har han inntil for få år siden tenkt mest på vindmøller som noe man bygger på land.

- I DAG ER VINDKRAFT
i kraftig vekst. Det tok av på 1990- og 2000-tallet, og veksten går utover alle estimater, forteller Tande.

- Industrien er blitt voksen, og mange titusen sysselsettes av vindkraft rundt omkring på kloden. - Fremdeles er det billigst å bygge vindmøller på land, presiserer han.

- Det krever mer å fundamentere, drive, transportere og vedlikeholde vindmøller ute på havet.

- Hvorfor skal vi ha vindmøller offshore, da?


- For det første blåser det mer til havs. Kommer møllene 10 kilometer ut fra land, vil de ikke være forstyrrende selv om de er synlige. Og 50 kilometer ute til havs kan du ikke se dem i det hele tatt. Her kan vi bygge virkelig store anlegg, og så kan vi se utbygging i sammenheng med elektrifisering av vår offshore olje- og gassvirksomhet.

- Dessuten trenger vi vindkraft i Norge. Med en kombinasjon av vind- og vannkraft vil vi få en mer stabil tilgang på strøm, og ikke være så avhengige av nedbør.

- Finnes det offshore vindmøller i dag?


- Bare en liten del av vindproduksjonen, cirka 2 prosent, kommer i dag fra offshoreanlegg, og alle disse står på relativt grunt vann. Flytende turbiner, ala HyWind fra Hydro og SWAY, for havdyp over 100 m, er ennå ikke installert, men er under utvikling. Og det flotte er at her er Norge i tet.

- Hvor mye kraft kan én park til havs produsere? Og hvor store blir disse feltene?


- For å ta et eksempel: Lyse planlegger Utsira offshore vindpark, som skal ha en demonstrasjonspark med fem turbiner klar i 2012. Denne første fasen vil gi en effekt på 25 megawatt.

- Totalt vil parken ha en effekt på 300 megawatt (60 vindmøller), og produsere 1,2 terawatt-timer kraft når den står ferdig. Det tilsvarer omtrent 50.000 norske husholdningers strømforbruk. Og dette er bare én vindmøllepark. Potensialet er teoretisk sett ubegrenset.

- Dekker vi 60 x 60 kilometer – husk at det bare er en liten firkant av Nordsjøen – med offshore-møller, kan vi dekke hele det norske elforbruket. Men for å være realistisk tror jeg en produksjon på 25 terawatt-timer vil være aktuelt om 20 år. Det får vi til ved å bygge 6 store vindparker som hver dekker 10 x 10 kilometer til havs.

- Hvordan skal dette settes i system?


- Vi ser for oss at vindmølleparkene bindes sammen i et nett og forsyner fastlandet med strøm via kabel, i tillegg til å forsyne oljeplattformer og eventuelt eksportere strøm til for eksempel England.

- Det høres dyrt ut?


- Vi vet iallfall at det er veldig dyrt å ikke gjøre noe som helst med CO2-utslippene våre. Alle tiltak vi kan få til er nødvendige for å løse klimakrisen. Jeg syns hvert land bør ta tak der man kan gjøre en innsats. Norges bidrag kan for eksempel være å utvikle CO2-fanging og vindkraft offshore. Det at vi er blitt en stor leverandør til solcelleindustrien demonstrerer at vi har gode muligheter til å bidra.

- Kraft fra gassturbiner på oljeplattformene, som vi har i dag, er ikke bare det største utslippspunktet vårt, men dessuten dyr kraft. Og den blir ikke billigere med åra. Samtidig vil fornybar kraft bli mer etterspurt og effektiv.

- Jeg er overbevist om at offshore-vind basert på flytende turbiner vil bli konkurransedyktig på pris per kilowatt-time – hvis vi er flinke til å utnytte den teknologien og maritime kompetansen vi har. Gjøre dette planlagt og rasjonelt. Flytende møller kan for eksempel monteres i dokk og taues ut på havet.

- Hvordan ser markedet ut?


- Vi forventer en økning for vindkraft generelt, og markedsutsiktene for offshore vindkraft er store. EU har vedtatt at 20 prosent av energiproduksjonen skal komme fra fornybare kilder innen 2020, og vindkraft er en av få løsninger som er tilgjengelig i dag. Vind kan stå for 180.000 megawatt, 16 prosent av elforbruket i Europa i 2020, og det krever at det installeres parker offshore.

- Rike Norge er én ting, men hvordan passer denne teknologien for resten av verden?


- Det er gode forhold for vindmøller på dypt vann utenfor både USA, Japan, Spania og Portugal, for å nevne noen land. Dessuten kan vi, ved å starte opp ny, rein kraftproduksjon i Norge i dag, oppnå tre ting:

Eksportere kraft til kontinentet og dermed redusere utslipp fra kull- og gasskraft i Europa.
Dekke opp for kullkraften vi importerer fra Danmark i tørre år.
Elektrifisere produksjonen på norsk sokkel.

- 25 terawatt-timer offshore vindkraft vil være et stort bidrag.

- Hva gjenstår, da? Hva må til for at dette skal komme ordentlig i gang?


- I klimameldingen er det nedtegnet at det skal bygges demoanlegg offshore. Det er bra. Vi må også få til en verdiskapning, la norsk industri se mulighetene som ligger i å satse på dette. Norsk verftsindustri, for eksempel.

- Det bør nok også etableres et forskningssenter for offshore-vind. Støttetariffen som i dag bare er på 8 øre per kilowatt-time for landbasert vind, bør dobles. Vi må lage en masterplan for offshore vind, nett og elektrifisering av norsk sokkel - og gi aktuelle utbyggere som Lyse, Statkraft og StatoilHydro gode rammebetingelser.

- Etablere et miljø for vindkraft i Norge, rett og slett?


- Ja. Vi må kombinere offshore vindkraft med å bygge flere møller på fastlandet og øve oss på land. Vi blir ikke flinkere til å drive med vindkraft bare av å dra til havs.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.
 

FAKTA

NORSK KLIMATEKNOLOGI

Denne uka setter Dagbladet.no fokus på norske forskningsmiljøer som leder an i kampen mot global oppvarming. Det utvikles teknologi her til lands som kan være viktige bidrag i kampen for å motvirke klimaspiralen vi har forvillet oss inn i.

Onsdag: CO2-basert kjøling og oppvarming

Torsdag: 2. generasjons bioetanol

Fredag: Vindmøller på dypt vann offshore