Forskeren plaget av egne funn.

DET VANSKELIGE MANGFOLDET: En ny stor studie fra USA viser at større etnisk mangfold i lokalsamfunn fører til økt mistillit mellom innbyggerne. Her demonstrerer immigranter i Los Angeles for at myndighetene skal gi illegale innvandrere i USA legalt opphold.

DET VANSKELIGE MANGFOLDET: En ny stor studie fra USA viser at større etnisk mangfold i lokalsamfunn fører til økt mistillit mellom innbyggerne. Her demonstrerer immigranter i Los Angeles for at myndighetene skal gi illegale innvandrere i USA legalt opphold.
Foto: J. Emilio Flores/Getty Images/AFP

EN AV DE MEST KJENTE statsviterne i verden, harvardprofessor Robert D. Putnam, brukte over fem år på å kryssjekke og analysere dataene før han publiserte sitt siste forskningsfunn nå i sommer.

HADDE KVALER: Professor i statsvitenskap Robert D. Putnam brukte over fem år på å publisere funnene. Han var redd konklusjonene kunne misbrukes av rasister.

HADDE KVALER: Professor i statsvitenskap Robert D. Putnam brukte over fem år på å publisere funnene. Han var redd konklusjonene kunne misbrukes av rasister.
Foto: Harvard University

POSITIVT PÅ LANG SIKT: Studien viser likevel at immigrasjon er positivt på lang sikt, og at det blant annet fører til økt vekst og mer kreativitet.

POSITIVT PÅ LANG SIKT: Studien viser likevel at immigrasjon er positivt på lang sikt, og at det blant annet fører til økt vekst og mer kreativitet.
Illustrasjonsfoto: Nina Hansen

ANNERLEDES I NORGE: Forsker Jon Rogstad sier at innvandrere i store byer i Norge ser ut til å delta mer ved valg enn i områder med få innvandrere. Dermed er bildet et annet i Norge enn det studien fra USA tyder på.

ANNERLEDES I NORGE: Forsker Jon Rogstad sier at innvandrere i store byer i Norge ser ut til å delta mer ved valg enn i områder med få innvandrere. Dermed er bildet et annet i Norge enn det studien fra USA tyder på.
Foto: ISF

BLE URO: Sammenstøt mellom kinesiske immigranter og italiensk opprørspoliti i Milano i april i år, førte til demonstrasjoner og protester blant immigrantene.

BLE URO: Sammenstøt mellom kinesiske immigranter og italiensk opprørspoliti i Milano i april i år, førte til demonstrasjoner og protester blant immigrantene.
Foto: Alessandro Bianchi/Reuters

Den politisk liberale forskeren opplevde nemlig resultatene som problematiske.

Han testet dataene igjen og igjen, og prøvde stadig å finne alternative hypoteser som kunne forklare sammenhengene han fant.

I juni-utgaven av Scandinavian Political Studies kom artikkelen omsider på trykk. Den er resultat av en massiv studie av etnisitet, samfunnsdeltagelse og sosial kapital gjennomført i USA, med mer enn 30 000 respondenter.

Studien er den største noensinne i sitt slag i USA.

PUTNAM HAR FUNNET UT at jo større etnisk mangfold det er i et lokalsamfunn, jo mindre er tilliten mellom innbyggerne. Dessuten går valgdeltagelsen ned, folk gir mindre til veldedighet og deltar mindre i frivillig arbeid.

Konklusjonene har gitt professoren en rekke støtteerklæringer fra innvandringsmotstandere i USA, noe han selv misliker sterkt.

Den sosiale kapitalen i de mest heterogene (sammensatte) lokalsamfunnene var halvparten av det den var i de mest homogene (ensartede), fant professoren ut. Han definerer sosial kapital som «sosiale nettverk og de tilhørende normene for gjensidighet og tillit».

Putnam betegner effekten av økende etnisk mangfold på innbyggerne som en «skilpadde-effekt», det vil si at innbyggerne trekker seg fra sosiale aktiviteter, er mer skeptiske til sine naboer og tilbringer mer tid for seg selv. De ser for eksempel mer tv enn innbyggerne i mer homogene samfunn, og er reddere for både medborgere fra sin egen og andres etniske gruppe.

Los Angeles, en av de mest sammensatte byene i verden, har blant de laveste nivåene av tillit i USA, skriver professoren. Han har delt respondentenes etniske tilhørighet i fire kategorier: Svarte, asiater, latinere («hispanics») og hvite, slik det offisielle USA ofte deler inn sin befolkning.

PUTNAM UNDERSTREKER
likevel at dette er effekter man ser på kort sikt.

På lang sikt og i det store og hele har immigrasjon en rekke positive effekter, mener han. Blant annet ser immigrasjon ut til å henge tett sammen med økt økonomisk vekst og kreativitet. Dessuten har innvandring stor betydning for opprettholdelsen av sosiale ordninger i samfunn med aldrende befolkninger, noe som er tilfelle i en rekke industrialiserte land.

Forskning fra Norden later dessuten til å bekrefte at også for landene immigrantene reiser fra, har utvandringen positive effekter. På den ene siden sender innvandrere penger hjem, på den andre siden foregår det teknologiutveksling og spredning av nye ideer til hjemlandet. Så kraftfull er denne effekten at på tross av brain drain vil 3 prosentpoeng økning i migrasjon fra sør til nord kunne gi en positiv effekt i sør større enn den samlede uhjelpen, sletting av all gjeld og nedbygging av handelsbarrierer til sammen, ifølge Verdensbanken.

Artikkelen til Putnam har tre hovedpoenger: For det første at det etniske mangfoldet i alle verdens moderne land vil øke, og at immigrasjon både er uunngåelig og ønskelig.

For det andre fant Putnam som nevnt at immigrasjon og etnisk mangfold gjør solidariteten og den sosiale kapitalen i samfunn mindre på kort sikt.

I den tredje delen av artikkelen konkluderer han med at i vellykkede immigrantsamfunn som USA, skapes nye identiteter som fører til nye former for solidaritet og som demper de kortsiktig negative effektene av økt etnisk mangfold.

- PUTNAMS ARTIKKEL tydeliggjør at det finnes splittelser innad i vestlige land. I deler av akademia er det ikke så mye snakk om en splittelse mellom Vesten og resten lenger, men mer om våre egne samfunn, sier forsker Jon Rogstad ved Institutt for Samfunnsforskning til Dagbladet.no.

Rogstad har tidligere i år gitt ut boken Demokratisk Fellesskap, som blant annet drøfter politisk deltagelse og sosial kapital i Norge.

- Spørsmålet er hva som skal være grunnlaget for solidaritet. Før var likhet grunnlaget for solidaritet - nå er utfordringen om ulikhet, men samtidig gjensidig avhengighet, også kan være en kilde til solidaritet. Vi ser en stadig større forestilling om økende forskjeller - folk antar at andre er ulike dem selv. Hvordan vi skal skape solidaritet på tvers av disse forskjellene er det sentrale spørsmålet, sier Rogstad.

TRADISJONELT HAR samfunnsvitenskapene vært dominert av to teorier når det gjelder effekten av etnisk mangfold på sosiale relasjoner, skriver Putnam. Den ene er kontakt-hypotesen, som hevder at når mennesker fra ulike etniske grupper omgås mer og lærer hverandre å kjenne, fremmes toleranse og solidaritet. Studier av amerikanske soldater fra 2. verdenskrig viste at svarte og hvite soldater som kjempet sammen, økte sin tillit til den andre gruppen. Slike funn er noe av grunnlaget for denne teorien.

På den andre siden står konflikt-teorien, der hovedpoenget er at ulike faktorer, men mest av alt kamp om sparsomme ressurser, vil skape mistillit til utgrupper («de andre»), og større samhold innad i egen gruppe («inngruppen»).

De fleste studier av det etniske mangfoldets effekt på sosiale relasjoner tenderer til å underbygge konflikt-teorien, skriver Putnam. Men hans siste analyse er ikke en entydig støtte til teorien. Det viser seg faktisk at befolkningen i samfunn med større etnisk mangfold ikke bare får økt skepsis til andre grupper, men også økt mistillit til medlemmer av ens egen gruppe.

DEN NORSKE FORSKEREN sier det ser litt annerledes ut i Norge, selv om han kjenner igjen mye i Putnams artikkel.

- Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder deltagelse i lokalsamfunnet, og den samlede sosiale kapitalen er høy. Vi ser dessuten at i byer med mange innvandrere, det vil si mer etnisk mangfoldige samfunn, er minoritetene mye mer aktive enn i resten av landet. Innbyggere med pakistansk bakgrunn i Oslo, Lørenskog og Drammen stemmer i stor grad ved lokalvalgene, mens det er mindre valgdeltagelse blant innbyggere med samme bakgrunn i områder der det er få innvandrere, forklarer Rogstad.

Dermed ser vi i Norge at Putnams funn om at nettverk betyr mye for demokratisk deltakelse har noe for seg. Innvandrerenes nettverk fører nemlig til høyere mobilisering.

Han fremhever likevel at innvandreres valgdeltagelse ligger gjennomsnittlig 20 prosent under nordmenns.

Rogstad mener sammenlignende studier av for eksempel tyrkiske innvandrere til ulike vestlige land, tyder på at det er hvordan innvandrere blir mottatt som er det vesentlige, snarere enn «forskjelligheten» deres:

- Hvis folk med bakgrunn fra Tyrkia var bærere av en spesiell demokratisk tradisjon, ville de komme likt ut i alle land de innvandret til. Men det er veldig store forskjeller på denne gruppens sosiale og politiske deltagelse fra land til land, og innad i Norge mellom ulike områder, sier Rogstad.

- De fleste har nå anerkjent at det å være norsk er noe annet enn det var tidligere. Endringen er der, og da blir et viktig spørsmål hvilke krav man skal stille. Majoriteten kan og må legge til rette for deltagelse, men så er det er minoritetenes ansvar å delta i samfunnet, mener han.

REAKSJONENE PÅ PUTNAMS forskningsfunn har vært positive på en helt annen måte enn professoren ønsket. Etter en artikkel om studien i Finacial Times (FT), ble han etter eget sigende hyllet av innvandringsmotstandere og rasister, og hundrevis av dem sendte ham gratulasjoner på epost. Artikkelen i FT hadde tittelen: «Harvard-analyse tegner mørkt bilde av etnisk mangfold».

Putnam er rasende på FTs dekning av studien. Han hevder de bare refererte en tredjedel av analysen og vektla de kortsiktige negative implikasjonene av etnisk mangfold, på tross av at han selv refererer og drøfter egen og andres forskning som viser en rekke positive konsekvenser på lang sikt.

- Dette er den verste opplevelsen jeg noensinne har hatt med media, sier professoren om artikkelen og reaksjonene til The Harvard Crimson.

Journalisten i Financial Times, John Lloyd hevder på sin side at artikkelen også «inkluderte professorens positive perspektiv», og står inne for det som kom på trykk.

DELER AV DE konservative politiske miljøene i USA har på sin side kritisert professoren fra et annet utgangspunkt. De har tildels hyllet hans konklusjoner om de negative konsekvensene av økt immigrasjon, og mener det støtter de som ønsker en restriktiv innvandringspolitikk. Men flere mener forskeren går for langt i å være normativ, det vil si beskrive hvordan man kan motvirke de negative konsekvensene av økt etnisk mangfold og sørge for velfungerende multietniske samfunn.

-  Større mangfold gir større elendighet. Respekterer Putnam de eldgamle fredelige preferansene til folk? Nei. Isteden, med all den «sympatien» en sosial planlegger kan oppdrive, glorifiserer han tvungen integrasjon, skriver Ilana Mercer.

Men ifølge den britiske avisa Guardian er Putnam en forsker som alltid har vært konkret og handlingsrettet, derfor har han også vært en populær samtalepartner for presidenter som Bill Clinton, George W. Bush og til og med Muhammar Ghadaffi.

- Store sosiale endringer definerer den moderne verden. Den industrielle revolusjonen, kvinnefrigjøringen, internett - vi bruker nettopp ordet revolusjon fordi disse endringene ikke kom ved å skifte kurs, men var mye større enn det, sier Putnam til avisa.

Han fremhever at slike voldsomme endringer alltid er upopulære fordi de har både positive og negative konsekvenser, og skaper både vinnere og tapere.

- Utfordringen er å minimalisere de negative konsekvensene. Problemet er at kostnadene ved slike endringer kommer tidlig, de positive konsekvensene kommer senere. Ta for eksempel den industrielle revolusjonen, som senket levealderen til arbeiderne på kort sikt. Men ingen foreslo at alle menneskene som samlet seg i byer som Manchester skulle dra tilbake til landsbyene sine. De lokale myndighetene i byen eteablerte isteden et helsevesen til å ta seg av problemene, og verden kopierte deres løsning.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.