Rustprosessen kan ha startet utendørs før steinen ble montert.

GJØR SEG KLAR TIL PREMIERE: Her er hovedaktørene i Nasjonalballettens åpningsforestilling, til venstre Jirí Kylián (koreograf) og til høyre Espen Giljane, som er ballettsjef. Operaen åpner i april 2008.

GJØR SEG KLAR TIL PREMIERE: Her er hovedaktørene i Nasjonalballettens åpningsforestilling, til venstre Jirí Kylián (koreograf) og til høyre Espen Giljane, som er ballettsjef. Operaen åpner i april 2008.
FOTO: LARS EIVIND BONES

DEN HVITE, italienskinnkjøpte marmoren på operaen i Oslo gulner. Det omstridte steininnkjøpet til 56,8 millioner kroner, vil bli enda dyrere, kanskje må marmoren byttes ut. Noe må i alle fall gjøres, polering og sliping er sannsynlige tiltak.
VURDERTE ULIKE TYPER STEIN: Prosjektleder for Snøhetta Tarald Lundeval (t.v.) og prosjektleder for statsbygg Roar Bjordal med steintypene bianco-marmor og den norske green ice i 2004.

VURDERTE ULIKE TYPER STEIN: Prosjektleder for Snøhetta Tarald Lundeval (t.v.) og prosjektleder for statsbygg Roar Bjordal med steintypene bianco-marmor og den norske green ice i 2004.
Foto: TRULS BREKKE

REISER SEG I BJØRVIKA: Operaen er omgitt av trafikk. Både luftforurensning, vær og vind kan føre til slitasje på marmoren, hevder eksperter.

REISER SEG I BJØRVIKA: Operaen er omgitt av trafikk. Både luftforurensning, vær og vind kan føre til slitasje på marmoren, hevder eksperter.
Foto: Torbjørn Grønning

MARIENLYST: Kringkastingsbygget i Oslo er oppført like før krigen. Det er kledd med Støren-granitt, og er like pent i dag. Her er en elefant fra Cirkus Arnardo på besøk.

MARIENLYST: Kringkastingsbygget i Oslo er oppført like før krigen. Det er kledd med Støren-granitt, og er like pent i dag. Her er en elefant fra Cirkus Arnardo på besøk.
Foto: NINA HANSEN

BLE STYGT PÅ 30 ÅR: Finlandia-bygget i Helsingfors ble oppført i 1970 med hvit marmor som bekledning. Marmorplatene måtte skiftes ut etter 30 år. De tålte ikke vinterfrost.

BLE STYGT PÅ 30 ÅR: Finlandia-bygget i Helsingfors ble oppført i 1970 med hvit marmor som bekledning. Marmorplatene måtte skiftes ut etter 30 år. De tålte ikke vinterfrost.
Foto: WIKIPEDIA COMMONS

GODT EGNET INNENDØRS: Marmor anses som vakkert. Her fra presidentpalasset i Damaskus der gjestene tas imot på rød løper på marmor.

GODT EGNET INNENDØRS: Marmor anses som vakkert. Her fra presidentpalasset i Damaskus der gjestene tas imot på rød løper på marmor.
Foto: Jacques Hvistendahl

MYKT MATERIALE: Marmor egner seg fint blant annet til statuer fordi det er et mykt materiale som er lett å skjære i. Bildet viser billedhuggeren Elena Engelsen i arbeid.

MYKT MATERIALE: Marmor egner seg fint blant annet til statuer fordi det er et mykt materiale som er lett å skjære i. Bildet viser billedhuggeren Elena Engelsen i arbeid.
Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN

Debatten om hva slags stein man skulle bruke på operaen eksploderte i 2004, da utbyggeren bestemte seg for hvit Carrara-stein fra Italia.

Mange av innvendingene dreide seg om at marmor ikke egner seg til fasader, at steinen vil bli misfarget og kreve mye vedlikehold som følge av luftforurensning.

Nå er det overraskende nok steinen innendørs i operaen som er blitt gul.. Statsbygg og Snøhetta vil derfor ha seg frabedt etterpåklokskap fra kritikerne foreløpig. De mener dette er en helt annen, foreløpig uoppklart problemstilling, og avviser at det kan være luftforurensning, som det ble advart om, som står bak den innendørs gulningen.

AKKURAT DET ER IKKE pensjonert statsgeolog ved NGU og tidligere forskningsleder ved Norsk Natursteinindustri Ivar Grette Hultin like sikker på.

Hultin mener gulningsprosessen må ha vært i gang før montering av steinen. Sur nedbør på lagringsstedet kan ha satt i gang dette før steinen kom til Norge.

- Den første tanken som slo meg er at dette materialet har ligget utendørs, slik at det allerede er antydning til gulfarging. Stein pakkes i åpne trekasser. Har steinen stått utsatt for vær og vind kan misfaringen ha begynt før steinen kom til Norge, sier Ivar Grette Hultin til Dagbladet.no.

- Hva er det som fører til gulfargen?

- Jeg er ganske sikker på at det er bittesmå mengder med jern i mineralene som Carrara-marmoren er bygget opp av. Jeg har sett mye rustfarging av marmor tidligere, det er misfarginger som følge av jernholdig stein, sier den tidligere statsgeologen.

- Så operaen ruster altså?

- Jeg ville ikke ha brukt et så sterkt uttrykk. La oss si at den misfarges fordi det er spor av jern i steinen, det foregår altså en oksidering. Stort sett vil det være rust. Karbonatet i steinen er som regel minst motstandsdyktig for vær og vind, sier Hultin.

Hultin forklarer at hovedmineralet i den aktuelle marmor-varianten er karbonatet dolomitt. «Uren» dolomitt kan inneholde mindre mengder toverdig jern. Når dette mineralet utsettes for vær og vind oksideres toverdig jern til treverdig jern. Mineralet forvitrer og den hvite bergartsoverflaten rustfarges. Holdfastheten i marmorens overflate reduseres.

Geolog Finn Erik Skaar vil avvente analyser av steinen. Men også han mistenker at operaen på et vis ruster.

- Det kan være sporstoffer av jern i steinen, det er ikke uvanlig i kalkstein som marmor. Du kan få et lite islag av jernioner som korroderer med luftens oksygen og blir brunt. Det er en slags rustprosess. Jernoksid danner et brunt belegg, sier geolog Finn Erik Skaar til Dagbladet.no.

STATSBYGG HAR FÅ FORKLARINGER på hvorfor operaen gulner foreløpig.

Utbyggeren mener det kan være problemer med mørtelen, eller det kan dreie seg om en reaksjon mellom stoffer i steinen, oksygen og fuktighet.

SINTEF
er nå koblet på saken, for å avdekke hva som forårsaker gulningen.

Før operaen ble oppført var det klart at marmoren krevde mer vask enn andre steintyper. Det ble estimert at vedlikeholdet vil koste mellom en halv og èn million kroner i året. 

DET MANGLET IKKE PÅ DEBATT da hvit marmor ble valgt til operaen i oktober 2004. Det ble fremholdt at den var forholdsvis rimelig og mange snakket om hvor vakker den er.

Mange av innspillene imot marmor i debatten var av distriktspolitisk art. Politikere og andre ønsket at man skulle velge norsk granitt, som var dobbelt så dyrt.

Det fantes også mange som på faglig grunnlag advarte mot marmor. Utenlandske bygg med marmorfasader ble trukket fram som skrekkeksempler. Eksperter sa at marmor kun egnet seg til innendørsbruk.

Byantikvaren skrev i 2004 at marmoren ville bli svart, porøs og forvitre, og at dette var årsaken til at få bygg er kledd med marmor utendørs på verdensbasis.

- DET MEST UHELDIGE VALG man kunne gjøre for et bygg som skal stå så lenge, mente geolog Finn Erik Skaar i 2004. Han fortalte om praktbygget Finlandia i Helsingfors som ble oppført i marmor i 1970. Etter 30 år var bygget i elendig forfatning.

- Jeg advarte mot dette i 2004, om faren for forvitring av overflaten, at marmor kunne suge til seg vann, sot og skitt slik at det ble dannet sorte renner. Du kan se det på gamle marmorstatuer, de er møkkete og vanskelig å få rene. Marmor er et bløtt materiale som tåler mekanisk påvirkning dårlig. Det er fint de første årene, men så kommer problemene. Det er synd å be om et vedlikeholdsproblem for evig tid, sier Finn Erik Skaar til Dagbladet.no i dag.

- Hvorfor ble marmor valgt?

- Det primære er at den er pen og attraktiv. Det har vært advart mot gulfarging hele veien, det er en velkjent problematikk. Når det gjelder Carrara-marmoren finnes den i stor utstrekning i mange forskjellige steinbrudd. Variasjonen i kjemien kan variere fra ett brudd til det neste, steinen kan være alt fra snøhvit til grå. Den hviteste er dyrest, sier Hultin.

- Hva kan gjøres?

- Det er et delikat problem. Det eneste man kan gjøre er å slipe og polere overflaten, slik at de blir kvitt overflatesjiktet som har gulfargen. Jeg vet at steinindustrien i sin tid forsøkte å impregnere ustabile natursteiner, men impregneringsmidlene fikk ikke feste i steinoverflaten. Mitt forslag er å velge natursteiner som tåler dagens forurensning. Det beste man kan gjøre er å holde seg unna alt som har med marmor å gjøre. Det er beregnet til innendørs bruk, sier Hultin.

Finn Erik Skaar mener det er en temmelig enkel sak å finne ut hva som er problemet med operaen.

- Nå må man undersøke dette grundig. Man må ta prøver av steinen og analysere dem. Jeg antar at det kan være gjort i løpet av noen dager eller uker, sier Skaar.

- Hvor lang tid tar det før hele operaen blir gul?

- Det tør jeg ikke svare på. Steinen kan ha ligget ute flere år før det kom til Norge, sier Hultin.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

 

FAKTA

OPERAEN: Den norske opera ble opprettet i 1957. Den holder i dag til i Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo.

Byggingen av den nye operaen ble vedtatt i 1999. Operahuset ble etter lang debatt bestemt å ligge Bjørvika.

Den internasjonale arkitektkonkurransen ble 2000 vunnet av det norske arkitektkontoret Snøhetta.

Innvielsen av huset er planlagt til våren 2008

LES MER PÅ NETTET: