Nordlending ga den første øyenvitneskildringen av landet vårt i 890.

NORGES FØRSTE HOVEDSTAD: Skiringssal ved gården Kaupang midt på 800-tallet. Dette ble Norges første by, et handelssentrum for mange nasjonaliteter. Skiringssal lå seks kilometer utenfor Larvik og ble antakelig grunnlagt og kanskje også styrt av danene.

NORGES FØRSTE HOVEDSTAD: Skiringssal ved gården Kaupang midt på 800-tallet. Dette ble Norges første by, et handelssentrum for mange nasjonaliteter. Skiringssal lå seks kilometer utenfor Larvik og ble antakelig grunnlagt og kanskje også styrt av danene.
Akvarell: Flemming Bau/VIKINGSKIBMUSEET I ROSKILDE

NORGE ER ET AV DE FÅ LANDENE i Europa som ikke har fått navnet sitt etter den dominerende stammen. I Danmark hersket danene, svearne ble dominerende i Sverige. I Norge var det forskjellige folkestammer, og landet fikk navnet sitt etter en skipslei.
SLIK SER DET UT I DAG: Skiringssal ved gården Kaupang er blitt nøye undersøkt av arkeologer. Rundt 900 var byen forsvunnet.

SLIK SER DET UT I DAG: Skiringssal ved gården Kaupang er blitt nøye undersøkt av arkeologer. Rundt 900 var byen forsvunnet.
Foto: Morten Holm/SCANPIX

VIKING ANNO 2007: Slik forestiller filmskaperne bak «Beowulf» at en viking så ut. Filmen er basert på det gammelengelske diktet Beowulf.

VIKING ANNO 2007: Slik forestiller filmskaperne bak «Beowulf» at en viking så ut. Filmen er basert på det gammelengelske diktet Beowulf.
Foto: FILMWEB

RIKE FUNN: Man antar at på 800-tallet kan det ha bodd 400-600 mennesker i Skiringssal. Her smykkesteiner som arkeologene har funnet der.

RIKE FUNN: Man antar at på 800-tallet kan det ha bodd 400-600 mennesker i Skiringssal. Her smykkesteiner som arkeologene har funnet der.
Foto: IDA VON HANNO BAST

VIKINGFOTSPOR: Førsteamanuensis Dagfinn Skre har funnet fotspor i Kaupang som trolig stammer fra 800-tallet.

VIKINGFOTSPOR: Førsteamanuensis Dagfinn Skre har funnet fotspor i Kaupang som trolig stammer fra 800-tallet.
Foto: IDA VON HANNO BAST

BEBODD SIDEN 700-TALLET: Antakelig bodde vikingene i i Skiringssal fra 700-tallet.
Her andre funn fra vikingbyen: Glassperler, bryner og leirkrukkedeler.

BEBODD SIDEN 700-TALLET: Antakelig bodde vikingene i i Skiringssal fra 700-tallet. Her andre funn fra vikingbyen: Glassperler, bryner og leirkrukkedeler.
Foto: Lise Åserud/SCANPIX

MYTEOMSPUNNE VIKINGER: Hvordan vikingene så ut og hva de drev med er blitt omspunnet av mange myter. Bildet viser hvordan filmskaperne av «The Viking» så for seg vikingene i 1957.

MYTEOMSPUNNE VIKINGER: Hvordan vikingene så ut og hva de drev med er blitt omspunnet av mange myter. Bildet viser hvordan filmskaperne av «The Viking» så for seg vikingene i 1957.
Foto: Jan Stage/Scanpix

EKSPANSIV PERIODE: Vikingtidens sjøfarere kom seg langt avgårde, både nedover de russiske elvene og til Island, Grønland og Amerika. Vikingskipene ga dem et særlig konkurransefortrinn.

EKSPANSIV PERIODE: Vikingtidens sjøfarere kom seg langt avgårde, både nedover de russiske elvene og til Island, Grønland og Amerika. Vikingskipene ga dem et særlig konkurransefortrinn.
Foto: Jan Stage/Scanpix

OTTARS FARTØY: Bildet viser Gokstadskipet, som historikerne mener ligner skipet Ottar brukte på sin reise fra Norge til England.

OTTARS FARTØY: Bildet viser Gokstadskipet, som historikerne mener ligner skipet Ottar brukte på sin reise fra Norge til England.
Foto: SCANPIX

OTTARS REISE: Brukte en måned fra Hålogaland i nord til Kaupang i sør. Seilte videre til England, hvor han møtte kong Alfred og fortalte.

OTTARS REISE: Brukte en måned fra Hålogaland i nord til Kaupang i sør. Seilte videre til England, hvor han møtte kong Alfred og fortalte.
Foto: WIKIPEDIA COMMONS

BYGGET EN NY TYPE SKIP: De slanke og raske langskipene egnet seg godt i krig- og plyndringstokter. De stakk ikke særlig dypt i vannet, slik at de kunne legge til på grunt vann.

BYGGET EN NY TYPE SKIP: De slanke og raske langskipene egnet seg godt i krig- og plyndringstokter. De stakk ikke særlig dypt i vannet, slik at de kunne legge til på grunt vann.
Foto: SCANPIX

HØVDINGSETET PÅ BORG: Slik så det 83 meter lange høvdingsetet på Borg i Lofoten ut. Bosetningen ble oppdaget av en plog i 1981, og Borg har fått et eget kapittel i den nye boka.

HØVDINGSETET PÅ BORG: Slik så det 83 meter lange høvdingsetet på Borg i Lofoten ut. Bosetningen ble oppdaget av en plog i 1981, og Borg har fått et eget kapittel i den nye boka.
Foto: SCANPIX

VIKINGTID: Her mottar Harald Hårfagre kongedømmet ut av sin fars hånd. Til forskjell fra Ottars beretning, som er fortalt av en som levde i vikingetida, er de andre kildene vi har til perioden flere hundre år yngre. Flateyjarbok er kilden her, og den ble skrevet på 1300-tallet.

VIKINGTID: Her mottar Harald Hårfagre kongedømmet ut av sin fars hånd. Til forskjell fra Ottars beretning, som er fortalt av en som levde i vikingetida, er de andre kildene vi har til perioden flere hundre år yngre. Flateyjarbok er kilden her, og den ble skrevet på 1300-tallet.
Foto: WIKIPEDIA COMMONS

En av de aller eldste referansene vi har i dag til «Norge» finner vi hos den nordnorske sjøfareren og handelsmannen Ottar, som ga oss den første øyenvitneskildringen av Norge, eller Nordweg, som han kalte det, på slutten av 800-tallet.

Nå har det danske Vikingeskibsmuseet i Roskilde gått Ottar i sømmene. Forskere fra mange land bidrar i den nye boka «Othere's Voyages» hvor Ottars fortelling, en av de viktigste kildene vi har til vikingtida, er temaet. 

SKIPSLEIA
som Ottar kalte Norðweg (nordveg) var ruta langs norskekysten fra Viken og Agder til Hålogaland i nord. Selv om navnet først ble brukt på leia, ble det antakelig vanlig på 800-tallet å bruke det også om landet innafor.

I Ottars beretning fra rundt 890 får vi høre om hans erfaringer fra reiser langs norskekysten midt i vikingtiden. Han reiste til kong Alfred den store av England, og ved hoffet hans i Wessex ble Ottars skildring av Norge skrevet ned. Antakelig stilte Alfred spørsmålene, og en sekretær noterte Ottars svar.

Temaet Alfred var opptatt av var geografi, og målet med nedskrivingen ser ut til å ha vært å beskrive den lite kjente utkanten av Europa, Skandinavia, og deres innbyggere.

OTTAR ØSTE av egne erfaringer, og det er dette som gjør beretningen unik. Det vi vet om vikingene og landene de bodde i har vi hovedsaklig fra islandske og norske middelalderkilder. Stoffet ble nedskrevet flere hundre år etter at det skjedde, mens Ottar levde i tida han fortalte om.

Til kongen av England forteller han at når han seilte hjemmefra langs kysten sørover, hadde han hele tiden nordweg på babord side. 

Ottar var på vei til Norges første by Skiringssal ved gården Kaupang. Her lå havnen som var sentrum for handel med luksusvarer fra den arktiske regionen. Hit kom tyskere, dansker, briter og frisiske handelsmenn. Skiringssal lå 6 kilometer nordøst for dagens Larvik sentrum.

Antakelig hadde han meg seg hvalrosstenner, fjær, ederdun og pels i lasten. Samene hadde nok stått for mye av produksjonen, for Ottar forteller at han fikk en stor del av inntekten sin fra sameskatten, som de leverte i form av produkter.

Om han tok turen alene eller sammen med mange vet vi heller ikke, men i den nye boka argumenteres det for at han hadde et skip som lignet Gokstad- og Tuneskipet. Det betyr mellom 30 og 40 menn om bord.

EKSISTERTE «NORGE» på Ottars tid? Det eldste minnet vi har om navnet «Norge» finner vi i en latinsk kilde fra rundt 849, der med den latinske formen Nortuagia.

I en fransk krønike fra rundt 900 ble betegnelsene Northwegia og Norwegia brukt, altså Nordveien. På runer på Jelling-steinene i Danmark fra ca. 980 finner vi den eldste nordiske formen Nuruiak brukt på en av steinene.

Hva betegnelsen Norge den gangen ble brukt om vet vi ikke sikkert.  

I sin fortelling beskriver Ottar området fra hjemstedet i Hålogaland i Midt-Troms til Kaupang i sør som nordmennenes land (norðmannaland).

Ottar fortalte videre at dette landet var svært langt og smalt og at alt som kunne pløyes eller dyrkes lå ved sjøen.  Han fortalte om en rekke ulike folk som hørte til ulike territorier, og registrerte ulike språk. Ottar sa at det lenger nord bodde andre folkegrupper, kvenene, finnene og bjarmene. Landet grenset i øst til der finnene bodde, og enda lenger øst holdt kvener og svear til.

Om Ottar refererer til «Norge» som en nasjon i moderne forståelse, er heller tvilsomt. De som bodde her oppfattet nok ikke landet som et samlet kongedømme, men landet der nordmenn bodde.

Flere historikere mener likevel det på dette tidspunktet må ha eksistert en viss fellesskapsfølelse mellom regionene langs nordvegen.

Ottar forteller hvordan flere ulike etniske grupper samarbeider nord i Norge. Han snakker om samene som en annen etnisk gruppe. Befolkningsgruppene ser ut til å ha okkupert forskjellig land i området. Hovedinntekten til hålogalendingene var i følge Ottar sameskatten, som samene betalte i form av pels, fjær, hvalbein og skinn.

Hvorfor de betalte vet vi ikke, men det sannsynliggjør at hålogalendingene sto høyere i status og makt, og dermed kunne kreve skattene fra samene.

HVEM VAR OTTAR? Det er ikke forskerne helt enige om. Noen hevder han var en fredelig kjøpmann, mens andre mener det er snakk om en viking.

I boka kommer det fram at han ikke var noen oppdager, men en av mange som reiste sørover til handelsmarkedene, noe de nok hadde gjort i et århundre allerede. I vikingtida var det viktig å reise for å beholde sin posisjon og sitt rykte. Å reise gjorde mannen klok, og det å holde seg hjemme hadde lav status.

Antakelig var Ottar en av Harald Hårfagres samtidige, mannen som har fått æren for å ha samlet Norge til et rike.

Ottar fortalte til kong Alfred at han hadde mye penger, mange av dem fra sameskatten. De levde ellers av jakt og fiske i hans hjemområde. Vi får vite av Ottar selv, som selvsagt kan ha lagt på litt til kongen, at han var blant de fremste i området. Vi vet ikke hvor i det politiske landskapet han hørte hjemme, kanskje var han sønnen til en aristokrat.

Han bodde nok i et langhus, der dyr og mennesker bodde i hver sin del. Arkeologene har forsøkt å finne Ottars hjemsted flerfoldige ganger, uten hell. Noen mener han bodde på Bjarkøy, hvor noen av de mest innflytelsesrike familiene i Norge bodde i middelalderen. Området har hatt bosetning langt tilbake i tid, og herfra har vi også jernalderfunn.

Ottar eide selv land, og her holdt han sau, gris, kveg og reinsdyr. Han dro på hvalfangst en gang og han hadde dyrket mark. Hans fortelling er detaljert når det gjelder geografi og avstand på havet, men vi får vite mindre om ham personlig. Han hadde god kunnskap om topografien i Norge, også langt unna hjemstedet sitt.

HVORDAN KOMMUNISERTE DE? Ottar kan antakelig ha snakket direkte med kongen, i alle fall mener ekspertene at det gikk an å kommunisere på angelsaksisk og gammelnorsk den gangen.

I handelsbyene i Norden ellers ble det antakelig snakket et blandingsspråk med elementer av både svensk, dansk, norsk, saksisk og vendisk.

Det var på denne tida den nordiske språkenheten sprakk, til vestnordisk (gammelnorsk og gammelislandsk) og østnordisk (gammeldansk og gammelsvensk).

HVORFOR OTTAR REISTE vet vi ikke, kanskje var det handel som var viktigst. Vikingene hadde gjerne flere formål med reisen, både plyndring og handel.

Så mange som halvparten av vikingtoktene ser ifølge boka ut til å ha vært satt i gang for å skaffe seg varer for å selge videre. Resten av toktene var for å gjøre de store erobringene, der mange vikinger samlet seg og dannet enorme hærstyrker.

AT HANDELEN VAR SÅ SENTRAL for vikingene tyder de store byene som vokste opp på 800 - 900-tallet på. Skiringssal ved Oslofjorden, Hedeby i Danmark, Birka ved Mälaren og Ribe på den danske vestkysten var alle handelssentrum i vikingtida. Lenger sør dukket York, Dublin og Rouen opp.

Hvordan var handel mulig samtidig med at vikingene plyndret og herjet?

Vikingene hadde interesse av å beskytte markedene de selv benyttet for å handle med varer og slaver. Hvem som beskyttet byer som Kaupang og gjorde det mulig å handle, vet vi ikke. Kanskje kan den gryende kongsmakta ha tjent sine penger på det.

Da vikingtida var over var noen byer herjet og plyndret vekk fra verdenskartet, handelsfolket ga opp og forlot byene. Men mange nye byer dukket opp under vikingtida og finnes fortsatt idag.

NÅR BLE NORGE TIL NORGE?
Norsk territoriell identitet kan ha eksistert i mer enn tusen år, skriver Marit Anne Hauan i boka «Norge» Følelsen av fellesskap er ikke medfødt, den er vi øvd opp til å ha. Vi er nasjonaliserte, og den nasjonale identiteten er en del av et kulturpolitisk prosjekt.

Allerede mot slutten av 800-tallet finnes det altså ifølge Ottar en forestilling om et geografisk område som var nordmennenes land. Nordmennene var styrt av ulike herskere på ulike territorier, men oppfattet seg antakelig som en folkegruppe og ble også forstått av andre som det.

Grensene må imidlertid ha vært flytende. Naturlige geografiske grenser, som fjell, eksisterte selvsagt. I tillegg til det var måten å utnytte naturressursene noe som skilte dem. Ottar skiller mellom nordmenn og samer på grunnlag av levemåten.

Først fra Olav Haraldssons regjeringstid (1015 til 1028) ble grensene trukket opp skikkelig.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

 

FAKTA

OTTARS REISE: Årsaken til at Ottars fortelling har overlevd til i dag er at Alfred føyde den inn i geografikapittelet av den gammelengelske oversettelsen av den spanske presten Paulus Orosius' verdenshistorie. Orosius' bøker var viktige kilder til historisk og geografisk informasjon i senmiddelalderen.

  • Navnet Nordweg kan sammenlignes med de gammelnorske ordene vestrvegr, landet i vest, austrvegr og sodrvegr.

  • I Historia Norwegiæ fra 1100-tallet opereres det med en tredeling av Norge. Det bredeste beltet er kystbeltet, det andre beltet er Opplandene, det tredje er fullt av skog der finnene bor, uten å pløye jorda.

  • Ottars reiseberetning (dansk)
  • Ottars lange reise, Weekendavisen
  • Ohthere's story in Old English Orosius, originaltekst og engelsk oversettelse.