FORSVAR: I boka «Kampen om klimaet – til forsvar for menneskeheten» er forfatter Onar Åms utgangspunkt at menneskeheten sitter på tiltalebenken, anklaget for å ødelegge jordkloden gjennom sin energiproduksjon og verdiskapning, og at klimapanelet, godt støttet av politikere og journalister, opptrer som både aktorat, dommer og fangevokter. Åm hevder at forsvaret ikke kommet til orde i denne rettssaken. Boka er skrevet som et forsvarsskrift for menneskeheten.

• Les også: Onar Åms egen kommentar

- JEG LIKER IKKE ORDET SKEPTIKER. En gang var det et honnørord. Slik er det ikke lenger. Kanskje man kan kalle meg sindig?

Onar Åm er aktuell med boka Kampen om klimaet.

I boka skriver han om hvordan deler av klimaforskningsresultatene er mer usikre og hypotetiske enn det som kommer fram i den offentlige debatten. I boka reagerer han på at klimadebatten regnes som avsluttet og at det ikke stilles kritiske spørsmål verken av media eller politikere.

KLIMADEBATTEN preges ifølge Åm av bred enighet, sterke følelser, tverrfaglighet, inkompetanse og personangrep på de få dissidentene. Inkompetansen kommer til syne når for eksempel klimatologer og biologer kommer med geopolitiske og økonomiske anbefalinger, selv om det ikke er fagområdet deres, mener Åm. Det tverrfaglige i klimaproblematikken gjør det enkelt for feil å spre seg og forsterkes.

- Det er svært sjelden at et fagfelt har så sikker kunnskap at det ikke finnes betydelig faglig dissens. Det er fare på ferde når alle er enige.

Åm fattet interesse for klimaforskning for litt over ti år siden.

- Da leste jeg for første gang en artikkel om noen forskere som ikke var enige med klimapanelet. Jeg begynte å studere dette. Hvis jeg skulle mene noe om klimaet, måtte det være riktig. Fra og med da har jeg vært skeptisk til mye av klimapanelets konklusjoner.

I dag er det bred enighet om at CO2-reduksjon er veien å gå for å unngå en klimakatastrofe. Ifølge Åm overser vi de viktige og nødvendige årsakene til mye av CO2-utslippene som kommer fra fattige land, nemlig bedre levekår:

- Industrialisering gir mer CO2-utslipp, men det gir også økt velstand og bedre infrastruktur, som hjelper til å bekjempe fattigdom. Vi ser gjerne bort fra alt dette og fokuserer bare på effekten som fossile brensler har på klimaet.

ÅM MENER AT MILJØVERNERE har fått legge premissene for klimadebatten, nemlig etter føre var-prinsippet:

- Dette har ingenting med en rasjonell debatt å gjøre. Menneskeheten er på tiltalebenken for å ha forårsaket global oppvarming og klimakrise, og er blitt funnet skyldig. Uten holdbare beviser. Vi er antatt skyldig inntil det motsatte er bevist, men vi vet faktisk ikke hva som kommer til å skje med klimaet. Ingen forskere mener at de har sikkert viten om klimaet; det de sier er at vi nå vet nok til å handle føre var.

- Men er det ikke smart å sikre seg mot eventuelle klimakatastrofer på forhånd?

- Det er dessverre en utbredt oppfatning at føre var-prinsippet er det samme som risikoaversjon. Det er det ikke. Risikoaversjon betyr å unngå farer som vi har reell kunnskap om. Vi vet ikke om vi kommer til å havne i en bilulykke i dag, men vi vet at bilulykker skjer og at de kan være dødelige og i hvert fall skadelige. Det er en veldokumentert og kjent fare. Dermed har vi et objektivt grunnlag for å vurdere om vi skal ta på oss bilbelte eller ikke. Føre var betyr at vi skal unngå farer selv når vi ikke har noen kunnskap om dem. Det blir litt som å skulle amputere fingeren på grunn av en flis, bare for å være føre var, mener Åm.

- Men er det ikke allerede bevist at mennesket endrer klimaet?

- Skråsikkerheten som kommer fram i media i dag har langt mindre basis i fakta enn de fleste er klar over. Interessegrupper har mediestrategier som går ut på å oppføre seg som om debatten er avsluttet. Begrepet fakta blir brukt om ting som egentlig er usikre eller hypotetiske. Det er viktig at vi forholder oss til fakta i klimaspørsmål, og ikke til storslåtte uttalelser i media.

ÅM ER IKKE IMPONERT over medias dekning av klima-saken:

- Nesten hele den norske pressen har hevet seg på dette med katastrofedekningen. Det er mer spennende og selger bedre hvis man kan si at verden snart går under eller at havet stiger med 10 meter enn å si at vi må vente i mange år før vi vet sikkert. Det er ikke så sexy.

Han mener at pressen ikke gjør jobben sin:

- En objektiv presse ville ha skrevet om den faglige og etiske krisen som klimaforskningen går gjennom for tiden – det bør interessere alle kritiske journalister. Men vi får høre at debatten er over. Pressen skal være kritisk til makta. På dette tidspunktet er klimapanelet en voldsom maktinstitusjon.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.