• I teologien ser man på evangeliene som åpenbaringen av Guds kjærlighet, og man skjelner dette fra loven, som er det samme som Guds bud.

• Ordet kommer fra latin og gresk, og betyr 'godt budskap'. Ifølge Lukas 4,17 ff. kalte Jesus selv sin forkynnelse for evangelium under henvisning til at ordene i Jes 61,1 var gått i oppfyllelse. Dette viser at betegnelsen har sine røtter i den hebraiske bibel, særlig hos profeten Jesaia.

• Begynnelsen av Markusevangeliet viser at fra å karakterisere Jesu budskap om frihet og forløsning, blir evangelium også betegnelsen på budskapet om Jesus Kristus; hans liv, død og oppstandelse blir evangeliets innhold.

• I Paulus' brev, som er de eldste skriftene i Det nye testamente, brukes evangelium om at Kristus ble menneske, døde og oppstod, og at dette er Guds handling i verden til rettferdighet, frelse og liv.

• Etter hvert blir evangelium anvendt om evangelieskriftene, og blir en betegnelse på denne spesielle litterære sjangeren.

• Av de fire kanoniske evangeliene står de tre første (Matteus, Markus og Lukas) hverandre nær i form og innhold. Markusevangeliet ses av mange på som er eldst, og tesen er atMatteus og Lukas uavhengig av hverandre har kjent og brukt Markus. I tillegg har de hatt en annen felles kilde, kalt Q-kilden (av tysk Quelle, 'kilde'), som stort sett har bestått av Jesusord (logion), men som vi utover rekonstruksjonsforsøk ikke har historisk belegg for.

• Johannesevangeliet er antagelig det yngste av de kanoniske evangeliene og atskiller seg sterkt fra de andre både i stil og innhold.

• Alle evangeliene har dessuten særstoff, dvs. tradisjoner som de er alene om.

• Det finnes også en rekke apokryfe evangelier, blant annet Thomasevangeliet, som er en samling Jesusord med et visst gnostisk preg.

Kilde: Store norske leksikon