Siden før jul har debatten gått på Dagbladet.no om hva som er de beste kildene til den historiske Jesus, om de kanoniserte skriftene i Bibelen i motsetning til de apokryfe skriftene, for eksempel Judasevangeliet, som ikke er med i Bibelen. I dag skriver professor Einar Thomassen sitt siste innlegg.

MANGE ØNSKER at de fire kanoniske evangeliene i Bibelen skal være vesensforskjellige fra de apokryfe. Blant dem er Torleif Elgvin, førsteamanuensis i bibelfag.
Men Elgvin vil i debatten ikke innrømme at han gjør dette av religiøse grunner. I stedet påstår han at han gjør det på historisk-kritisk grunnlag.

Han vil ikke innse at de samme kriterier han bruker for å avvise de apokryfe evangeliene, også må lede ham til å avvise mye av det som står i de bibelske.

MENER ELGVIN med sitt forrige debattinnlegg at de kanoniske evangeliene er mer troverdige enn de apokryfe som historiske kilder fordi de også forteller om Jesu mirakler?

Forresten mangler det ikke på mirakler i apokryfe skrifter om Jesus heller.

Elgvin vil gjerne sette meg i bås, og skriver at jeg er en sånn en som bare ser på Jesus som en visdomslærer. Å sette merkelapper på folk, er en velkjent teologisk teknikk for avvisning og fordømmelse av avvikende meninger, brukt siden oldtiden.

JEG HAR IKKE SKREVET at Jesus bare var en lærer. Det er noe Elgvin finner på. Jeg skrev at i de kanoniske evangeliene er det talestoffet som lar oss komme nærmest den historiske Jesus.

Underfortellingene viser at Jesus tidlig ble tilskrevet mirakler - ikke usannsynlig gjorde man det allerede i hans levetid.

Men fortellingene kan jo ikke brukes som kilder til at Jesus faktisk utførte disse miraklene. Historikeren tror ikke på mirakler - hvordan skulle man i så fall kunne gjøre forskjell på Jesus og Apollonios av Tyana, og alle de andre man i oldtiden fortalte mirakler om? 

Det er derfor vesentlig forskjell mellom talestoffet og underfortellingene når det gjelder kildeverdi. Talestoffet lar oss ane hva Jesus faktisk sa. Underfortellingene sier oss noe om hva som ble sagt om Jesus.

SPØRSMÅLENE om fødselsberetningenes historisitet og Thomasevangeliets tradisjonshistorie egner seg ikke for kortfattede nettdebatter. De hører hjemme i faglige fora.

Men uten å marginalisere Elgvins posisjon (slik han prøver å gjøre med min), må det kunne sies at det ikke er bred enighet i fagmiljøene om det han her hevder.

Elgvin viser til den norske evangelieforskeren Jacob Jervell som sier at det finnes en rekke Jesusord utenom evangeliene, blant annet gnostiske, men at ingen av disse går tilbake på Jesus.

Om Jakob Jervell er i stand til å slå fast at ingen av Jesus-ordene utenfor de bibelske evangeliene går tilbake på Jesus, er han utstyrt med større evner enn dem som er blitt vanlige historikere til del.

Med dette avslutter jeg debatten for min del.