BARE POSITIVE RESULTATER: En ny gjennomgang av forskning på antidepressiva viser at negative forskningsresaultater ikke blir publisert.

LIKHETER: Det finnes en tendens i homeopatiske miljøer til å bare publisere forskningsresultater der man finner positiv effekt av medisiner. Også innen skolemedisinen finnes denne tendensen.
Foto: DORLING KINDERSLEY

IKKE DEG DET ER NOE FEIL MED: Pasienter bør ikke bli så veldig overrasket eller tro at noe er galt med dem dersom de prøver antidepressiva og det ikke virker, sier Erick Turner.
Foto: WIKIPEDIA COMMONS

IKKE KLAR EFFEKT: Når man ser på både negative og positive resultater av tester på antidepressiva, viser det seg at effekten bare er marginalt bedre enn placebo.
Foto: BJØRN SIGURDSØN/NTB

SELEKTIVT: Av de 36 undersøkelsene som hadde negative eller uklare resultater ble bare én publisert, 22 kom aldri på trykk, mens 11 av dem ble offentliggjort med en konklusjon som viste at medisinen hadde positiv effekt.
Foto: SCANPIX

BRA AT DET KOMMER FRAM: - Dette er noe vi har mistenkt i lengre tid, sier Charlotte Haug, redaktør i tidsskriftet til Den norske legeforening.
Foto: DEN NORSKE LEGEFORENING

 Les debattinnlegget: - Ikke la det se ut som anti-depressiva ikke virker

NÆR EN TREDJEDEL (31 prosent) av alle tester gjort på antidepressiva blir aldri publisert i medisinske forskningstidsskrift.

Kanskje ikke urovekkende i seg selv, men når man ser nærmere på saken blir bildet mer bekymringsfullt: Nesten alle studiene som ikke blir publisert har nemlig resultater som viser at medisinene ikke virker, eller har mangelfull virkning.

Konklusjonen trekkes av en gruppe forskere ledet av Erick Turner fra Oregon Health and Science University.

I en artikkel i New England Journal of Medicine konkluderer gruppen med at 37 av 38 studier som viste positivt resultat av medisinene mot depresjoner ble publisert. Av de 36 undersøkelsene som hadde negative eller uklare resultater ble bare én publisert, 22 kom aldri på trykk, mens 11 av dem ble offentliggjort med en konklusjon som viste at medisinen hadde positiv effekt - altså en konklusjon som var feil i forhold til studiets resultat.

«Dette kan føre til urealistiske anslag for hvor effektive medisinene er, og endre forholdet mellom risiko og effekt» skriver forskerne i sin konklusjon.

DE FLESTE nye antidepressiva som har blitt godkjent i den perioden forskerne har undersøkt - 1987 til 2004 - inneholder selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Dette virkestoffet ble raskt enormt utbredt da det ble lansert. Det ble påstått at SSRI hadde langt færre bivirkninger enn tidligere generasjoner av antidepressiva.

Siden har produsentene av disse legemidlene blitt kritisert for å underslå alvorlige bivirkninger. Først i fjor innrømte GlaxoSmithKline, som produserer blant annet Seroxat, at det fantes en økt risiko for selvmord. Blant annet etter studier fra norske forskere som påviste en slik økt risiko.

Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) stilte krav om ytteligere dokumentasjon etter at de norske forskningsresultatene ble kjent, og først da kom undersøkelsene som viste at antallet selvmord så ut til å øke.

FORSKERNE FRA universitetet i Oregon skriver i sin rapport at de ikke kan fastslå hvem som er ansvarlige for den manglende publiseringen av negative resultater:

«Vi vet ikke om det dreier seg om forskere og deres finansieringskilder som ikke leverer inn manuskriptene, om det er beslutninger hos tidsskriftsredaktører og de som antar artikler, eller begge deler».

Forskerne fant ut om den manglende publiseringspraksisen ved å gå gjennom data samlet av FDA. Legemiddelindustrien i USA har siden 2004 vært forpliktet til å registrere alle eksperimenter før de begynner, og gruppen kunne dermed finne datamaterialet og resultatene av alle nyere tester.

Eldre studier fikk forskerne tilgang på gjennom kolleger, ved å kontakte legemiddelselskapene og ved å bruke Freedom of Information Act til å få tilgang til materialet.

- DETTE ER NOE vi har mistenkt i lengre tid, sier redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for den norske legeforening til Dagbladet.no.

Hun er glad for at New England Journal of Medicine har gått gjennom publiseringspraksisen. Legeforeningen publiserer også orginalforskning, men i mindre grad studier av konkrete legemidler.

- Men jeg kan med hånden på hjertet kan si at vi ikke holder tilbake negative resultater hvis vi får inn en godt gjennomarbeidet studie.

Haug sitter i den såkalte Vancouver-gruppen der redaktører for medisinske tidsskrifter, deribant redaktøren for New England Journal of Medicine, møtes.

- Den nye undersøkelsen svarer ikke på hvorfor det er en slik selektiv publiseringspraksis. Mitt råtips er at oppdragsgiverne ikke vil publisere negative funn, men dette er bare spekulasjon fra min side. Det påligger oss et stort ansvar å sikre at den totale forskningsmengden gir et sant bilde. Man baserer seg aldri bare på én forskningsrapport eller artikkel når man skal vurdere en medisin, man ser på hele bildet, forklarer redaktøren.

Dette er noe Vancouvergruppen har diskutert inngående i flere år.

- Tidsskriftene har selv bidratt til at det nå finnes en stor database, og forlanger at alle skal registrere studier idet de starter, sier Haug.

LEGEMIDDEL-INDUSTRIEN har forsvart seg etter beste evne etter at resultatene ble kjent, og fraskriver seg ansvaret for den selektive publiseringspraksisen:

- GlaxoSmithKline er enige i at offentliggjøring av resultatene av kliniske tester er essensielt, og støtter registrering, sier en av selskapets talskvinner til Reuters.

Hun hevder selskapet offentliggjør alle data, positive eller negative, på internett. Det samme hevder legemiddelgiganten Pfizer:

- Vi forplikter oss til å offentligjøre resultatene fra alle registrerte kliniske studier. Mer konkret forplikter vi oss til å offentliggjøre alle resultater innen et år for alle våre markedsførte produkter, sier selskapets talsmann Jack Cox i en epost til nyhetsbyrået.

I DESEMBER skrev vi om tendensen i homeopatiske miljøer til å bare publisere forskningsresultater der man finner positiv effekt av medisiner, og til å publisere undersøkelser som ikke har vitenskapelig holdbare metoder.

I en metastudie publisert i Lancet i 1997, konkluderer gruppen av forskere med at effekt av homeopatisk medisin ikke kan fastslås for noen lidelse eller noen spesifikk medisin.

Artikkelen skapte stor debatt.

Nå tyder altså den nye rapporten på at praksisen er selektiv også i den etablerte medisinske industrien. Når testene som viser at medisinene ikke har virkning utelates, misledes både leger og pasienter til å tro at medisinene er mer effektive enn de egentlig er.

- Leger ender opp med å spørre hvorfor disse medisinene virker så godt i alle studiene men ikke på deres pasienter. Pasienter bør på sin side ikke bli så veldig overrasket eller tro at noe er galt med dem dersom de prøver antidepressiva og det ikke virker, sier Erick Turner som ledet forskningsarbeidet til New York Times.

DET HAR KOMMET strengere regler knyttet til medisinsk publiseringspraksis i USA etter 2004, og det har blitt rettet kritikk mot gjennomgangen i New England Journal of Medicine fordi dataene forskerne har brukt er fra før 2004.

- Etter 2004 har vi kunnet avvise myten om at legemiddelindustrien har noe å skjule, sier Alan Goldhammer fra sammenslutningen for legemiddelprodusenter i USA, PhRMA, til New York Times.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.