Harald Eia, Atle Antonsen og Bård Tufte Johansen betaler en høy pris for å få oss til å le.

FULL KLAFF: Det syntes ikke på tv, men her klemmer NRKs lydmann grønn guffe ut av ei flaske som er kilt opp mellom Haralds lår, for å få til Saras tvilsomme ejakulasjon. De har bare én sjanse - og heldigvis får Atle alt rett i trynet.

FULL KLAFF: Det syntes ikke på tv, men her klemmer NRKs lydmann grønn guffe ut av ei flaske som er kilt opp mellom Haralds lår, for å få til Saras tvilsomme ejakulasjon. De har bare én sjanse - og heldigvis får Atle alt rett i trynet.
Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN

- Det er viktig at Atle får spruten rett i trynet. Som en fontene, sånn ja! Dette er norsk kulturhistorie!

Regissør Andreas J. Riiser står ytterst på et svaberg på Ormøya utenfor Oslo og roper. Atle Antonsen ligger på magen på en fjellrabb med hodet mellom beina på Harald Eia.

Eia er for anledningen svensk skuespillerinne med BH, susp og parykk.

Antonsen er striglet og nyforelsket. Og ikke helt fri for nerver.

- Frykten for å mislykkes er en virkelig drivkraft, i tillegg til skaperkraften. Det handler om å gjøre kule ting, men samtidig vil man jo komme så langt vi kan faglig. Nå som vi har holdt på så lenge, skal det jo mer til for å overraske. Vi gjør fortsatt tabber, men jeg tror vi er mer proffe.

Magasinet møter Antonsen, Eia og Bård Tufte Johansen på en av til sammen 78 innspillingsdager i forbindelse med andre runde av novellefilmserien «Ut i vår hage». Premieren er fortsatt et halvår unna. Opptakene denne dagen er til første episode.

- Første runde av «Ut i vår hage» hadde litt dårlig rating, men har fått et bra ettermæle på DVD. For oss er det gøyere å se på det, enn å se «Team Antonsen» om igjen. Det var mer en happening, sier Bård.

- Hvorfor er dette morsommere?

- Det er kunstnerisk spennende for oss, for vi jobber mye mer med det. Det føles litt tommere å sitte i studio og tulle med for eksempel Rune Rudberg. Det kan noen unge få gjøre, fortsetter Bård.

- Dette er mindre kommersielt, skyter Atle inn.

- Får vi til dette, tror jeg vi begynner å lage film. For dette er jo egentlig som å lage film på sparebluss, sier Bård og veiver med armene over filmteam og statister.

Et halvt år seinere sitter humortrioen rundt et bord i et hjørne av NRK-kantina på Marienlyst i Oslo. Det er formiddag, dagen etter premieren og tid for seertall. Gutta håper på minst en halv million.

Eia er varm.Og spent. Når Magasinet spør hvilke tabuer de ennå har til gode å fleipe med på tv, blir han også irritert.

- Hva mener du egentlig med det? Det er mye vi ikke har gjort.

- Den dagen vi har gjort alt, skal vi gi oss, skyter Antonsen inn.

- Det er aldri meningen å sjokkere, vi lager noe vi selv synes er morsomt, fortsetter Eia.

Antonsen overtar:

- Det er ikke sånn at vi tenker at her har vi en ræv og hvordan skal vi få vist den på tv? Men det er nok den oppfatningen mange har.

Antonsen er ikke ferdig:

- Det begynner alltid med en idé. Om den fordrer at vi kler av oss, så gjør vi det. De som ikke svelger alt vi gjør, oppfatter det sikkert som noe vi gjør for å sjokkere. Det blir som med kritikerne som forventer å bli blåst av stolen. Vi blir målt etter alt vi har gjort tidligere.

- Hva synes dere om at mange kanskje forventer å bli sjokkerte?

- Det er veldig leit og flaut, sier Eia.

- Det kommer i veien, sier Antonsen.

Tufte Johansen ønsker at folk skal sitte ytterst på setet, men ikke for å bli sjokkerte:

- Men fordi de ikke vet hvor det går. Det skal være en rollercoaster.

Og - hvis du skulle tro noe annet - det finnes ting komikerkameratene ikke vil fleipe med:

- Hvis noen synes veldig synd på noen, er det å være hard og kald mot vedkommende ikke veldig gøy, sier Harald.

- Det er ikke så mye som skal til hvis noen synes det vi gjør er for drøyt, til at vi mister oppmerksomheten deres, fortsetter Bård. Og legger til:

- Vi bruker mye tid på å diskutere hva som kan komme i veien for det morsomme. Hvis vi var ute etter å provosere, hadde vi jo bare sendt ting uten å diskutere dem.

Diskusjonene må ha båret frukter. På mobilene til Eia, Antonsen og Tufte Johansen tikker det inn en melding fra «Ut i vår hage 2»-produsent Charlo Halvorsen. Tallene viser at nesten 600 000 nordmenn så første episode av serien.

Harald skyver innpå salat, mens Bård super karrisuppe. De er tre slitne, men fornøyde menn. Atle skal til tannlegen med en av ungene. Ellers er det en rolig dag. På vei til klipperommet for å gjøre ferdig de to siste episodene, støter trioen på NRK-veteran Dan Børge Akerø.

- Faen, nå er dere blitt skikkelig gærne, gutter! Jeg så programmet sammen med guttungen på sytten i går.

- Synes han det var flaut å se det med deg, undrer Bård.

- Å ja, ja. Det var helt taust i stua. Gratulerer!

Åkerø glir videre. Bård mumler noe om et spennende mentalt bilde, et glimt av Dan Børge og sønnen som sitter og ser programmet og noe om at han gjerne skulle vært der i stua.

Terningene i Dagbladet og VG landet på 5 da første episode var vist. - Det er ikke så farlig for oss hva som står på terningene. Å bli tatt på alvor i anmeldelsene er det vesentlige. Jeg blir litt selvhøytidelig på vegne av tv-mediet hvis det står om hvor mye vi tjener i stedet for hvordan programmene er. Sånn var det i forrige runde av «Ut i vår hage», sier Bård.

- Jeg føler sjøl at jeg ikke er så sårbar. Men samtidig er det viktig å være klar over at andre kan være det. Vi måte vite hvor andres grenser går, selv om de går andre steder enn våre.

Inne på det trange klipperommet står regissør for en av episodene, Ole Endresen, og klipper Perry Eriksen og finpusser for harde livet. Det er trangt, det er innestengt, men plass nok til å sy sammen humoren som hele Norge trykker til sitt bryst.

Apropos bryst. Kropp er viktig for Bård, Harald og Atle. Men mens Atle nok har noen restriksjoner når det gjelder å vise kroppen sin på skjermen, er Harald og Bård usedvanlig rause.

- Kroppen er en rekvisitt, den skal ikke få stoppe humoren. Men Atle har følt litt på det med nakenhet. Han har jo fått gjennomgå mye med halsen sin, for eksempel. Det er kanskje ikke like kult hvis alle får et eierforhold til halsen din og roper «Hei, tjukken» til deg på gata, sier Bård.

- I serien har Atle sex med dere begge to, mens det ikke er noe sånt mellom dere to?

- Vi gjør det, men vi liker det ikke. Det er noe med det at vi har holdt på så lenge. Vi er mer brødre enn venner i hodet, og da blir det litt incestuøst.

- Så dere har ofret Atle?

- Nei, men med Atle blir det jo straks flere muligheter. Hvis vi er i beit, kan jo han redde mye bare ved å se rar ut. Han er en liten oase, sier Bård.

- Hva med deg, Atle? Hvordan er det å vise kroppen din på tv?

- Jeg blir jo ikke mer avslappa, akkurat! Men jeg har et profesjonelt forhold til kroppen min, selv om jeg nok burde ha vært mer veltrent.

Vi fokuserer jo voldsomt på alt det går an å vri humor ut av. Jeg har ikke denne kroppen for å oppnå kvinnenes gunst, for å si det sånn. Men jeg er en fyr som blir sur hvis jeg blir fysisk sliten.

- Må dere forsake mye for å lage humor på tv?

Harald svarer først:

- Vi ødelegger jo vår egen ... altså, vi blir jo idioter. Man blir både respektert og man blir en sjablong. Det er mange jobber vi ikke kan ta, fordi vi har mistet anonymiteten vår.

Bård hisser seg opp:

- Det å snakke om å være kjent, er en svulst!

Han legger trykk på ordet svulst. Spytter det ut.

- En svulst?

Harald ser forundret ut.

- Ja, svulst! Jeg vil ikke diskutere det, jeg vil ikke snakke om det. Jeg leser aldri det som står om meg sjøl, for det ødelegger for meg som person. Det er både kjedelig og ubehagelig å snakke om det å være kjendis. En kjendis som snakker om å være kjendis, blir et kjedelig menneske.

Harald er mer forbeholden:

- Men vi snakker med våre nærmeste om det. Om jeg for eksempel møter ei jente, snakker jeg med henne om alt det rare som oppstår fordi jeg er jeg. Komikere vil være med i samfunnet, men får det ikke til. Sånn føler jeg det, sier Harald.

Han siterer tv-komikeren Jerry Seinfeld:

- «Du kan ikke være solbrun og morsom». Det er noe der. Komikeren skal liksom være en snåling.

DRIVSTOFF: Atle, Bård og Harald i en pause i innspillinga. Harald gafler i seg suppe, Bård vipper opp mobilen mens Atle konsentrerer seg veldig for ikke å få flekker på den kritthvite buksa.

DRIVSTOFF: Atle, Bård og Harald i en pause i innspillinga. Harald gafler i seg suppe, Bård vipper opp mobilen mens Atle konsentrerer seg veldig for ikke å få flekker på den kritthvite buksa.
Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN

STRAMMES OPP: - Å kom igjen, dra! Harald Eia ofrer det meste for å bli svenske Sara i «Uti vår hage 2». Her får han hjelp av to fra NRKs underholdningsavdeling til å stramme korsettet.

STRAMMES OPP: - Å kom igjen, dra! Harald Eia ofrer det meste for å bli svenske Sara i «Uti vår hage 2». Her får han hjelp av to fra NRKs underholdningsavdeling til å stramme korsettet.
Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN

KLIPPEKAOS: Atle, Bård og Harald har meninger om justeringer på de to siste episodene i serien. Klipper Perry Eriksen tar det med knusende ro.

KLIPPEKAOS: Atle, Bård og Harald har meninger om justeringer på de to siste episodene i serien. Klipper Perry Eriksen tar det med knusende ro.
Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN

[email protected]
 

FAKTA

UTI VÅR HAGE 2

Atle Antonsen

Bor: På Hasle i Oslo.

Kjører: Honda CR-V.

Favorittdings: Laptop.

Siste kulturopplevelse: - To filmer på kino, «3:10 To Yuma» og «Den andre siden».

Harald Eia

Bor: I Ullevål Hagebys randsone i Oslo.

Kjører: Når jeg har barna: Citroen Berlingo. Når jeg ikke har dem: Volvo C30.

Favorittdings: Kalkulatoren min.

Siste kulturopplevelse: - Den tyrkiske filmen «Den andre siden».

Bård Tufte Johansen

Bor: På Ormøya i Oslo.

Kjører: Honda.

Favorittdings: Prismaskin, så jeg kan sette pris på det jeg har hjemme.

Siste kulturopplevelse: - Rufus Wainwright i Oslo Konserthus.