Totalforbudet mot bruk, salg og reklame for skateboard varte i 12 år.

Video er ikke lenger tilgjengelig.

DELTE MENINGER OM RULLEBRETT: Klippet fra filmen «Brettkontroll» av Emil Trier viser tre av byråkratene som jobbet med forbudet. De husker at frykten for skader sto sentralt.
Video: NORSK FILMINSTITUTT/ Regi: Emil Trier


- DE TOK FRA MEG BRETTET og ila meg en bot på 100 kroner. Så måtte jeg ned på kammeret med moren min, forteller Jason Dancoma i filmen «Brettkontroll» som denne uka er sluppet på DVD. Filmen skal vises på NRK i løpet av våren, og har tidligere blitt vist på filmfestivaler.
BYGDE ULOVLIGE RAMPER: Skating foregikk dypt i de norske skogene på 80-tallet. Men til og med her fant politiet dem av og til.

BYGDE ULOVLIGE RAMPER: Skating foregikk dypt i de norske skogene på 80-tallet. Men til og med her fant politiet dem av og til.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

ANNONSERTE FORBUDET: SFT rykket inn annonser i landets aviser for å fortelle om brettforbudet i 1978.

ANNONSERTE FORBUDET: SFT rykket inn annonser i landets aviser for å fortelle om brettforbudet i 1978.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

FØRSTE- OG ANDREGENERASJON: I filmen møter vi blant andre Øystein Greni, Torgny Andam, Terje Håkonsen, Tony Alva og Lars Petter Lunde. Og vi får se amatøropptak fra forbudstida.

FØRSTE- OG ANDREGENERASJON: I filmen møter vi blant andre Øystein Greni, Torgny Andam, Terje Håkonsen, Tony Alva og Lars Petter Lunde. Og vi får se amatøropptak fra forbudstida.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

INGEN SKATE-MOTSTANDER: Kjersti Graver jobbet i Forbrukerrådet da skateboard-forbudet ble vedtatt. Hun forteller i filmen om at målt med forbudet var å begrense skadene.

INGEN SKATE-MOTSTANDER: Kjersti Graver jobbet i Forbrukerrådet da skateboard-forbudet ble vedtatt. Hun forteller i filmen om at målt med forbudet var å begrense skadene.
Foto: SCANPIX

JOBBET I SFT: Sverre Røed-Larsen forteller i filmen at norske myndigheter fikk tall fra USA over skader ved skating. Tallene var høye.

JOBBET I SFT: Sverre Røed-Larsen forteller i filmen at norske myndigheter fikk tall fra USA over skader ved skating. Tallene var høye.
Foto: SCANPIX

STREET SKATING: Ble populært utover på 80-tallet. Det utvannet forbudet, som ble opphevet i 1989.

STREET SKATING: Ble populært utover på 80-tallet. Det utvannet forbudet, som ble opphevet i 1989.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

EGEN UNGDOMSKULTUR: I det forbudte skatemiljøet formet det seg egne kulturutrykk.

EGEN UNGDOMSKULTUR: I det forbudte skatemiljøet formet det seg egne kulturutrykk.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

LAGET EGNE SKATEBOARD: Mens noen smuglet inn rullebrett fra utlandet, laget andre sine egne.

LAGET EGNE SKATEBOARD: Mens noen smuglet inn rullebrett fra utlandet, laget andre sine egne.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

OPPGA ALDRI SKATE-SKADE: Når skaterne ble skadd og havnet på legevakta oppga de gjerne håndballskade eller lignende.

OPPGA ALDRI SKATE-SKADE: Når skaterne ble skadd og havnet på legevakta oppga de gjerne håndballskade eller lignende.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

BLE KJENDISER: Skating ble populært i Norge, og da forbudet falt, ble de som hadde skatet i forbudstida kjente fordi de var mye bedre enn alle andre.

BLE KJENDISER: Skating ble populært i Norge, og da forbudet falt, ble de som hadde skatet i forbudstida kjente fordi de var mye bedre enn alle andre.
Foto: NORSK FILMINSTITUTT/BRETTKONTROLL

Dancoma er en av flere skatere som regissør Emil Trier har intervjuet for å skildre hvordan et helt ungdomsmiljø opplevde å bli kriminalisert da rullebrett ble ulovlig i Norge i 1978.

TOTALFORBUDET mot rullebrett ble innført 1. september det året. Trier har i filmen fått tre av byråkratene som arbeidet med forbudet i tale.

Ikke alle de kontaktet ville snakke.

- Det var forskjellige reaksjoner. Flere syntes det var merkelig å bli oppringt om dette som skjedde i 1977 - 1978. Noen hadde ikke lyst til å stille, mens andre var villige, og det synes jeg er sporty. Det må være spesielt å være en av dem som var med på å forby skateboard. I dag er det jo en del av bybildet, sier Trier til Dagbladet.no.

Trier hadde ikke noe mål om å henge ut byråkratene. Han var mer nysgjerrig på hva som lå bak.

- Jeg forsto i samtalene at det lå en intensjon bak om å forsøke å minske skader. De trodde de gjorde en god ting, og hadde nok ikke noe mål om å være slemme mot ungdom som ville utøve hobbyen sin. Men det var ingen dialog, de snakket aldri med skatere og forsøkte ikke å sette seg inn i det, sier Trier. Han tror frykt var en viktig årsak til at rullebrett ble forbudt.

- Dette var helt nytt og kom fra Amerika. Det hadde ingen forankring i tradisjonelle sportaktiviteter som fotball eller hopp.

DET VAR SAMFERDSELS-DEPARTEMENTET som tok opp rullebrettsaken først. Rullebrett hadde vært gjenstand for korrespondanse mellom offentlige etater i hele tre år da forbudet endelig kom. Det ble lagt fram statistikk fra USA, det dreide seg blant annet om alvorlige hodeskader.

- Det var et stort antall ulykker som skjedde hvert år, i størrelsensorden 800 000, så det var et stort tall, sier Rolf Biørnstad i Statens forurensingstilsyn i filmen.

- Det var helt nøkterne analyser av det potensialet for skade som bruken kunne representere i Norge, sier SFTs Sverre Røed-Larsen i filmen.

- Dette samlet gjorde at Forbrukerrådet engasjerte seg, sier Kjersti Graver, som jobbet i Forbrukerrådet den gang.

Veidirektoratet sendte brev til Samferdselsdepartementet med oppfordring om å ta i bruk den nye loven om produktkontroll for å forby rullebrett.

- Det var ut fra en forestilling om at produkter ikke skulle skade mennesker eller miljø, sier Graver i dag.

Saken kom opp i Produktkontrollrådet. Der var Kjersti Graver Forbrukerrådets representant, sammen med folk fra LO, næringslivet, Naturvernforbundet, Barne- og familiedepartementet med flere. Etter innstilling fra Produktkontrollrådet vedtok Miljøvern-departementet forbudet med SFT som utøvende myndighet. I dag forklarer de årsaken til at det ble totalforbudt med at det antakelig var den enkleste måten å håndheve forbudet på for myndighetene.

I begrunnelsen fra SFT for forbudet som ble trykket i annonser i aviser sto det:

«Erfaringer fra andre land viser at en ukontrollert utvikling i omsetning og bruk av rullebrett kan ta uheldige former og føre til mange alvorlige ulykker, særlig blant barn. Hensikten med forbudet er å forhindre en slik utvikling.»

- Forhistorien var ut fra de mest idealistiske motiver, men så viste det seg altså at samfunnsutviklingen gikk en annen vei, og slik har det blitt. Jeg er ikke noen anti-skater i dag, men jeg er jo ganske opptatt av å kunne bevege meg trygt på gata uten å bli rent ned, sier Kjersti Graver i filmen.

- Jeg har inntrykk av at reaksjonene var delte også hos myndighetene. Noen var motstandere av forbudet, andre mente det burde ha blitt opphevet mye før, sier Trier.

POLITIET BRUKTE FAKTISK RESSURSER på å håndheve forbudet. Det var derfor vanskelig for ungdom å utøve hobbyen sin åpent.

- Plutselig traff jeg på en politibil som bråstoppet før jeg rakk å dra noe sted, forteller Anders Wittusen som var i ferd med å kjøre ned en bakke på skateboard i sitt eget nabolag da han ble interessant for politiet.

En rekke unggutter fikk brettene sine beslaglagt. Å få tak i utstyr var vanskelig. Noen smuglet inn brett fra utlandet, men også det var risikabelt. Anders Wittusen begynte å lage egne brett fra 1980. Han skulle senere bli kjent som en nøkkelperson i miljøet og en som ble sentral for å holde miljøet ved like. I dag henger brettene hans på skimuseet i Oslo.

ULOVLIGE RAMPER BLE BYGGET. Langt inni skauen holdt glade ungdommer på. Aviser rapporterte om ulovligheter.

- Politiet fikk etter hvert interesse for disse stedene, så det skjedde stadig vekk at det var politibesøk. Det lignet på razzia. Det kunne være en politibil som kom i full fart inn og bråbremset mens folk kjørte på banen, så måtte du løpe. Da var det vill panikk. Da løp folk ut i skauen. Vi var redd for å miste brettene våre. Det så nok ut som en narkorazzia av dimensjoner, forteller skaterne i filmen.

Flere av skaterne beskriver frihetsfølelsen og gleden ved å stå på brett og snøbrett som ekstatisk. Det ble ekstra spennende fordi det var ulovlig.

- Når vi brakk fingre, nese eller ribbein og kom ned på legevakta var det «håndball». Aldri si det er skating! Og den regelen overholdt vi, forteller Øystein Greni i filmen.

DET KUNNE IKKE VARE. Politiet ble mer moderate med kontrollene utover 80-tallet i takt med at interessen for skateboard steg enormt.

- Skateboard ble større og større på midten av 80-tallet. I filmen viser vi et klipp fra Henie Onstad kunstsenter som laget en stor oppvisning med skateboard før det ble lovlig. De fikk dispensasjon til å vise det, og det kom ekstremt mange mennesker, sier Trier.

Det ble vanskelig å opprettholde forbudet. Både Forbrukerrådet og Barne- og familiedepartementet protesterte da det ble opphevd i 1989, men de kom ingen vei. Stortinget hadde bestemt seg.

Da forbudet ble opphevet eksploderte interessen for skating. Utstyrstilgangen ble bedre og interessen fra vanlige folk stor. Media slo opp saker om dyktige skatere, de ble kjendiser. Se og Hør startet skatebordmagasin, det handlet mest om privatlivet til de som sto på brett.

- Vi gikk fra å være jaktet på av politiet til å plutselig bli invitert på Youngstorget på Oslomesterskapet, forteller filmregissørens bror Joackim Trier i filmen. Han ble sendt til USA på Se og Hørs regning for å skate. Andre ble bedt om å skrive autografer og påspandert middager. De som kunne skate ble blitt forgudet.

- Tragedien med forbudet var at det varte så lenge, avslutter filmskaperen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.