Les intervjuene med alle riksklagerne:

«Folk må få frihet til å gå til grunne», Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen
- Sunt om vi får flere kriminelle damer, Ane Stø
- OK hvis en del Frp-ere forble i Spania, Steinar Lem
Vil opprette reservat for tidligere gårdsdyr, Siri Martinsen

- For å bli møtt med verdighet i Norge i dag, må man støtte feminisering av mannen, fri abort og homoadopsjon. Alle disse politisk korrekte, verdiliberale standpunktene. Alt er lov, ikke minst innen familien, der barn også hører med i et homofilt samliv.

Den som derimot forfekter konservative eller religiøse verdier, kan ikke forvente seg respekt. Plutselig er ikke toleransen i dagens samfunn så stor likevel. Troende mennesker - kristne, jøder, muslimer - blir degradert og marginalisert. Vi blir sett på som hjernevaskede, trangsynte fanatikere som ikke fortjener å bli hørt. Fordi vi liksom er irrasjonelle og forholder oss til Gud som noe større enn mennesket selv.

Det er nettopp det tro handler om. Å hengi seg til noe som ikke alltid kan bevises med matematiske formler.

Å underkaste seg noen absolutte verdier og leveregler, ikke fordi det bare vil gi personlige fordeler, men fordi vi har tillit til at Gud vet hva som er til det beste for oss. Det norske majoritetstyranniet tror i dag bare på mennesket. Man lever uten en åndelig dimensjon. Alt er greit, ingenting er hellig. Det er menneskehetens arroganse som skaper selvdestruktive samfunn. Se på statistikken: Eksplosivt narkotikamisbruk. Familieoppløsninger.

Og lave fødselstall.

Norske kvinner føder ikke nok barn til å opprettholde folketallet, noe som gjør landet avhengig av utenlandsk arbeidskraft. En av årsakene er at morsrollen er blitt systematisk nedvurdert og den tradisjonelle kjernefamilien undergravd.

I mine øyne er det dette som er irrasjonelt.

Derfor: Et bedre Norge tillater også oss med verdikonservative holdninger å ha en stemme. Det må være lov å snakke om moral uten at man skal bli kalt moralist. Jeg sier ikke at vi skal bestemme, men at tankene og ideene våre skal få konkurrere om å vinne oppslutning på lik linje med de verdiliberale, som i USA, der verdikonservative og religiøse i mye større grad får lov til å forfekte sitt syn. I forhold til moralske råd er mennesker i Norge altfor hårsåre. De føler seg truet hvis noen prøver å gi anbefalinger om at «hei, dette er ikke en livsstil som tjener deg».

I mitt Norge er det tillatt å hevde at partnerskapsloven og gudløsheten kan ha negativ virkning på samfunnet. Det er aksept for at noen ønsker å leve religiøst, selv om andre ser det som undertrykkende.

Personlig ville jeg fattet en lov som favoriserte den heteroseksuelle familien. Det er den som bærer samfunnet videre. Mens dagens Norge er besatt av jeg-ets selvrealisering - man bestiger fjell og klatrer til topps på karrierestigen - dyrker mitt Norge fellesskapet i hjemmet. Religiøse får ha egne privatskoler og oppdra barna sine etter de verdiene de selv setter høyt, i stedet for å måtte sende dem til hjernevask i den norske enhetsskolen. Jeg husker at jeg ristet på hodet over seksualundervisningen da jeg gikk på ungdomsskolen, over hvordan staten prakker den liberale moralen sin på folk.

I mitt Norge er staten mer nøytral, mens ulike verdisystemer får eksistere parallelt, både de konservative

og de liberale. Menneskerettighetene må fungere som et minste felles multiplum.

Problemet er riktignok at menneskerettighetene blir misbrukt av den verdiliberale majoriteten, fordi de tolkes i deres interesse. Når krefter i landet vårt forsøker å kvele religiøs identitet ved å forby hijab, jødekalotter og kristne kors, for eksempel, viser det hvor lite de bryr seg om paragraf 18, en paragraf som slår fast at vi skal ha religionsfrihet.

For at jeg skal bli så fornøyd som overhodet mulig, ønsker jeg meg en mer amerikansk utvikling. Vi må slutte å være så enige om alt.