PENT PLASSERT: Samme satelitt, «Mars Reconnaissance Orbiter», har tatt dette bildet. Det viser fra øverst til nederst sonden «Phoenix» med solpanelene ute, varmeskjoldet og hullet det lagde i bakken da det landet - og fallskjermen sonden seilte ned mot Mars i. Sonden og fallskjermen ligger omkring 300 meter fra hverandre.
Foto: NASA/JPL-CALTECH/UNIVERSITY OF ARIZONA

SLIK LANDET DEN PÅ MARS: Se video av hvordan landingen til romsonden «Phoenix» foregikk.
Video: REUTERS/NASA

ROBOTARM: I dag håper forskerne å få i gang robotarmen som «Phoenix» skal samle inn jordprøver med. Men først må de få fjernet den beskyttende filmen som hindrer at mikrober fra jorda setter seg på robotarmen (bildet).
Foto: NASA/JPL-CALTECH/UNIVERSITY OF ARIZONA

DVD NOT FOUND: Her ser vi den spesiallagde DVD-plata som sonden legger igjen til framtidige Mars-utforskere. Plata inneholder blant annet navnene til 250 000 jordboere og H.G. Wells' roman «Klodenes Kamp».
Foto: NASA/JPL-CALTECH/UNIVERSITY OF ARIZONA

Mars

• Går i en bane med middelavstand 227 940 000 km fra Sola (Jorda er til sammenlikning 149 600 000 km fra sola)

• Diameter: 6 794 km (Jorda er 12 756 km ved ekvator)

• Mars-døgnet er litt lengre enn vårt - 24 timer, 37 minutter og 22 sekunder

• Middeltemperatur: -55 grader
• Maksimumstemperatur: 27 grader
• Minimumstemperatur: -133 grader

• Atmosfære: 95,32 prosent karbondioksid, 2,7 prosent nitrogen, 1,6 prosent argon og 0,13 prosent oksygen

• Måner: Phobos (frykt) og Deimos (skrekk)

Emneord

forskning mars nasa verdensrommet vitenskap

På morgenkvisten vil det bli 80 minusgrader på Mars, men gradestokken vil krype opp mot 30 minusgrader utover dagen. Laber bris fra nordøst.

Romsonden «Phoenix» landet trygt på Mars natt til mandag, og nå har den begynt å sende data tilbake til forskerne i USA.

Opplysninger fra værstasjonen var noe av det første som tikket inn.

Hovedmålet for ekspedisjonen er å finne vann (i form av is) og eventuelt også spor av liv under bakkenivå på den røde planeten.

Men for å kunne grave, må forskerne først få robotarmen til å fungere.

DET HAR NEMLIG vært noen små problemer de første solene (Mars-døgnene) etter at «Phoenix» landet.

Tirsdag ettermiddag norsk tid sendte forskerne fra NASA og University of Arizona de første kommandoene til sonden via en satellitt i bane rundt Mars. De ville få i gang robotarmen på «Phoenix».

Men signalene kom aldri videre fra satellitten til sonden, og forskerne er nødt til å prøve igjen i dag.

«Phoenix» blir stående på landingsstedet de neste nitti dagene, og robotarmen skal brukes til å grave opptil en halv meter ned i bakken for å ta prøver av jord og is som skal analyseres av forskerne.

DET SATELLITTEN «Mars Reconnaissance Orbiter» derimot klarte å få til, var å sende bilder av «Phoenix» tilbake til jorda.

Bildene viser at sonden ligger omkring 300 meter fra fallskjermen som senket den rolig ned mot planeten.

Varmeskjoldet som beskyttet «Phoenix» mot temperaturer på over 1400 grader under innflygingen, ligger pent plassert mellom sonden og fallskjermen.

Romsonden befinner seg i området omkring planetens nordpol.

- Området er ideelt for oss, jorda ser ut til å være lett å grave i, sier en fornøyd prosjektleder Peter Smith til NASAs hjemmesider.

- Det var en lettelse for oss å se at det bare er noen få småstein som ligger i området rundt sonden.

Fra i ettermiddag norsk tid vil forskerne sende kommandoer til «Phoenix» som instruerer den til å ta flere bilder av omgivelsene sine, i tillegg til å begynne å bevege på robotarmen.

• Du kan utforske Mars med Google Maps' «Sky»-funksjon. «Phoenix»-sonden landet her.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.