BLODIG KAMP OM OLJE: Nigerdeltaet er rammet av voldelige aksjoner rettet mot den internasjonale oljeindustrien. Lokalbefolkningen får lite av oljerikdommen i landet.
Foto: EPA

Les også redaktørene Tone Huse og Berit Kristoffersens debattinnlegg «Oljebud for framtida» på Dagbladets debattsider søndag.

DET NORSKE OLJEEVENTYRET: Oljeboringsplattformen Odin Drill ble bygget i 1974. Men «oljeeventyret» er en tilslørende og delvis falsk fremstilling av vår nærmeste historie, samtid og framtid, mener redaktørene.
Foto: Erik Thorberg/NTB/Scanpix

FÅR KJEFT: StatoilHydro-sjef Helge Lund.
Foto: Knut Falch/Scanpix

REDAKTØR: Tone Huse.
Foto: Carsten Aniksdal

REDAKTØR: Berit Kristoffersen.
Foto: Carsten Aniksdal

FAKSIMILE: Fra Vrengs oljenummer.

PRISENE LØPER LØPSK: Over hele verden berøres befolkningen av energikrise.
Foto: Don Ryan/AP

Ti nye oljebud, juni 2008

1. Den øvre grensen for hvor mye olje og gass Norge skal produsere hvert år skal fastsettes gjennomdemokratiske prosesser.

2. Det skal settes strenge begrensinger på CO₂-utslipp i alle ledd av produksjonen av olje og gass. I 2009 skal CO₂-avgiften settes til 1000 kroner for hvert tonn CO₂ som slippes ut i oljesektoren. I 2015 skal CO₂-avgiften reflektere den reelle miljøkostnaden og heretter oppjusteres hvert år.

3. Alle oljeselskaper som driver felt i Norge blir pålagt å avvikle gasskraftverkene på sokkelen itidsperioden 2010-2015. Det betyr at oljeselskapene må sørge for strømforsyning fra land.

4. Innen 2015 skal Norge bruke like store beløp på fornybar energiforskning som på fossilenergiforskning. Infrastrukturen må legges om, med økt vekt på kollektivtrafikk og fornybare energikilder.

5. All miljøteknologi som utvikles i Norge skal kunne tas i bruk etter open source- prinsippet. Gjennom forhandlinger med andre stater skal Norge være en pådriver for at dette prinsippet tas ibruk globalt.

6. Innen 2010 skal all korrespondanse mellom det offentlige og industrien gjøres åpent tilgjengelig. Det statlige eierskapet i StatoilHydro innebærer at selskapet innen 2015 skal underleggesoffentlighetsloven.

7. Oljevirksomhet skal ikke under noen omstendigheter tillates der biologisk mangfold og fornybareressurser står i fare for å skades. Norge skal være et foregangsland for at arktiske strøk skal skånes for oljeaktiviteter. Norge vil derfor gå inn for varige oljefrie områder utenfor Lofoten ogVesterålen, Svalbard og Arktis, hvor heller ikke frakt av olje og gass vil tillates.

8. Innen 2015 skal Norge bruke halvparten av årlige inntekter fra oljesektoren på tiltak som hjelper utsatte områder og folkegrupper direkte til å begrense skadene og øke tilpasningsdyktighetentil klimaendringer. Dette inkluderer å satse på fornybare energikilder som kan bidra til langsiktige miljøvennlige tiltak i utviklingsland.

9. Utenrikspolitikken skal ikke bane vei for internasjonalisering av norske selskaper i utviklingsland.Norges viktigste rolle i internasjonalt arbeid vil være å finne løsninger som begrenser skadene av globaloppvarming, til de globale CO₂-utslippene er under kontroll. Norge skal begynne med å trekkekravene vi har stilt til utviklingsland i WTO.

10. Sosial rettferdighet, klima- og miljøhensyn skal overordnes hensyn til profittmaksimering i oljesektoren.

Fra Adbusters magasin Vreng, som vier et helt nummer til oljepolitikk. Vrengs oljenummer lanseres lørdag.

Emneord

olje

«22. JUNI klokken 08.00 fikk alle operatørene i den norske oljebransjen den samme meldingen fra myndighetene:

"Fra i dag er det ikke lenger tillatt å eksportere olje fra norsk territorium. Dere er pålagt å redusere produksjonen umiddelbart. Utsettelse av dette vil bare godtas av vitale tekniske- og sikkerhetsmessige årsaker."

Samtidig ble et kommuniké sendt til alle de store nyhetsbyråene, med et like konsist budskap:

"Fra og med i dag har Norge besluttet å stanse all oljeeksport. Mer informasjon vil bli gitt klokken 13.00 i dag. Alle operatører i Norge og på norsk sokkel er instruert om å redusere produksjonen med umiddelbar virkning."

Panikk brøt umiddelbart ut på børsene i Asia der det var ettermiddag, og i Europa der børsdagen akkurat hadde begynt.»

SLIK BEGYNNER en av artiklene i Adbustersmagasinet Vrengs siste nummer, et temanummer som handler utelukkende om olje.

Fabelen om den norske eksportstansen er skrevet (på engelsk) av bloggeren Jerome a Paris, som jobber som «energy banker» i Paris.

Redaktørene Tone Huse og Berit Kristoffersen, som begge er samfunnsgeografer, sier de vil sette i gang en grundigere diskusjon om den norske oljepolitikken, som de mener er unndratt demokratisk kontroll.

- StatoilHydro er en enormt mektig politisk aktør, men slipper unna med ideen om at 'det som er godt for norsk oljeindustri er godt for Norge'. Helge Lund møter aldri til debatt, han tar godene men vil ikke diskutere ondene, sier Huse til Dagbladet.no.

Miljø- og klimakrise, global mangel på energi, økende priser og enorme ressurser som i økende grad hentes ut fra fattige deler av verden av norske oljeselskaper, er ifølge Vreng noen av de store problemene som i dag rir industrien.

- DEN NORSKE OLJEHISTORIENS storfortelling handler om et privilegert folk med enorme ressurser til disposisjon. «Det norske oljeeventyret», som politikere, journalister og selskaper kaller den, utgjør stor grad den moderne beretningen om nasjonalstaten Norge, heter det i lederen, som har overskriften: «Snipp snapp snute, så var oljeeventyret ute».
 
De fortsetter:

- Verdiene som er forankret i denne fortellingen er gode. Problemet med oljeeventyret er at det representerer en virkelighetsbeskrivelse som reduserer en rekke komplekse forhold. [...] Oljeeventyret er slik å forstå en tilslørende og delvis falsk fremstilling av vår nærmeste historie, samtid og framtid, mener redaktørene.

Oljenummeret av Vreng er den siste utgaven av magasinet som gis ut av Adbusters Norge - et aksjonsbasert nettverk som jobber for «mentalt miljøvern» - blant annet ved å manipulere reklame.

I 1971 VEDTOK Stortinget 10 bud for oljevirksomheten i Norge, for å sikre langsiktighet og at ressursene kom hele folket til gode. Mange er oppfylt, men flere av disse budene er man i ferd med å gå bort fra, spesielt når det gjelder utvinningstakt og klimaspørsmål, mener Huse og Kristoffersen.

Derfor har de satt opp 10 nye oljebud fra 2008, som de mener bør veilede norsk oljepolitikk. Punktene er radikale og går på tvers av de rådende tendensene i norsk oljepolitikk:

På lista er blant annet at den øvre grensen for hvor mye olje og gass Norge skal produsere hvert år skal fastsettes gjennom demokratiske prosesser. Dessuten mener de at Norge innen 2015 skal bruke like store beløp på fornybar energiforskning som på fossil energiforskning.

Huse og Kristoffersen mener også det er på høy tid Norge tar ansvar for klimautslippene vi eksporterer: Et av budene er at det skal settes strenge begrensinger på CO₂-utslipp i alle ledd av produksjonen av olje og gass. I 2009 bør CO₂-avgiften settes til 1000 kroner for hvert tonn CO₂ som slippes ut i oljesektoren, og i 2015 bør CO₂-avgiften reflektere den reelle miljøkostnaden og heretter oppjusteres hvert år, mener de.

All miljøteknologi som utvikles i Norge bør dessuten kunne tas i bruk etter open source- prinsippet, innen 2010 bør all korrespondanse mellom det offentlige og oljeindustrien gjøres åpent tilgjengelig, og Norge bør gå inn for varige oljefrie områder utenfor Lofoten og Vesterålen, Svalbard og Arktis.

Et av budene er dessuten at Norge innen 2015 skal bruke halvparten av årlige inntekter fra oljesektoren på tiltak som hjelper utsatte områder og folkegrupper direkte til å begrense skadene og øke tilpasningsdyktigheten til klimaendringer.

JEROMES FABEL fra energibørsene ender som et underholdende manifest over hvordan Norge kan endre den internasjonale energiindustrien i en håndvending. I møte med voldsomt internasjonalt press og fullstendig kollaps i råvaremarkedet, må den norske regjeringen handle, og resultatet er overraskende.

Bærekraft er et gjennomgangstema i flere av artiklene i oljenummeret av Vreng, der blant annet Kåre Willoch oppsummerer oljepolitikken i hans epoke og forsker Helge Ryggvik diskuterer Afrikas utfordringer og Norges rolle i oljevirksomheten i regionen.

- Oljepolitikken formes i altfor mange lukkede rom, og Norges befolkning møter StatoilHydro først og fremst gjennom reklame. Det sivile samfunnet må få kunnskap og delta i diskusjonene og beslutningene om oljeindustrien, sier Kristoffersen og Huse.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.