I dag gifter fiskeri- og kystminister Helga Pedersen seg. Stakkars mann!

HE, JÅ, LE, LÅI-LE-LE, låi-le-le, låi-le-le, lå- jå lååå… Det er ikke til å unngå. Kjører man bil gjennom Finnmark på vei til den første samiske statsråden, smyger joikene seg innpå, og det er først og fremst joiken fra tv-serien om Ante. He, jå, le, låi…
DER INGEN SKULLE: Slik ser det ut hjemme hos Helga Pedersen i Vestertana. Huset hennes er midt på bildet.

DER INGEN SKULLE: Slik ser det ut hjemme hos Helga Pedersen i Vestertana. Huset hennes er midt på bildet.
Foto: GRETE BRO

HIPP, HIPP: Helga Pedersen på 17. mai i full samehabitt. Året er 1978.

HIPP, HIPP: Helga Pedersen på 17. mai i full samehabitt. Året er 1978.
Foto: PRIVAT

BESØK: Helga (til høyre) og søskenbarnet Anne Marit på besøk hos gammeltante Ellen.

BESØK: Helga (til høyre) og søskenbarnet Anne Marit på besøk hos gammeltante Ellen.
Foto: PRIVAT

RØDT: Helga Pedersen med en heller eh… uheldig rødfarge under valgkampen i 2002.

RØDT: Helga Pedersen med en heller eh… uheldig rødfarge under valgkampen i 2002.

Helga Pedersen

Født: 13. januar 1973.
Familie: Gifter seg i dag med Erik Brenli, ett barn; Anna.

Om ti år:
- Da driver jeg fortsatt med sauer og politikk.

Dette provoserer meg:
- Å, det er mange ting. Lettvintheter og populisme, samt unødige byråkratiting.

Beste egenskap:
- Optimist og stort sett i godt humør.

Dårligste egenskap:
- Jeg har mye temperament og eksploderer fort. Men det går fort over.

Redd for:
- Høyder og mørke.

Drømmeyrke som liten:
- Sauebonde.

Beste nettsted:
- Jeg må nesten si www.dna.no . Hva? Var det kjedelig? Ja vel. www.tanasiden.com .

Siste klesplagg jeg kjøpte:
- Det er nok bryllupskjolen.

Boka jeg aldri glemmer:
- Jeg leser mye bøker, men har en tendens til å glemme hva de handler om. Men nå er det «Mummitrollet» av Tove Jansson.

Hvem beundrer du:
- Jeg beundrer foreldrene mine som har slått seg ned i Vestertana, bygget gårdsbruket og holdt på med fiske, jordbruk, politikk, jobb og unger.

Favorittprogram:
- Tv-serien «Brothers & Sisters» som gikk på TV2 i fjor.

Vestertana, Norge


Værmelding for Vestertana

I dag I morgen torsdag fredag
Skyet 12° Halvskyet 16° Lett regn 16° Skyet 10°



Det er jo slike enorme avstander her oppe, avstander som en helvetes søring ikke har forstand til å forstå. Veien strekker seg som en lasso over berg, mellom berg, over fjell, gjennom svart krattskog av sjukdomsbefengt bjørk. Mil etter mil med humpete grå asfalt, som kaster bilen hit og dit. Det er stein, vidder, E6, reinsdyr, reinsdyr, det er Bugøyfjord, Byluft, Neiden, reinsdyr, det er Varangerbotn, og enda er det langt igjen, det er Skippagurra og bacongrill på Tana Bru. Ved Esso-stasjonen i Rustefjelbma tar vi til venstre, og idet man tror man er kommet fram er det nok en fjord, en ny fjellovergang, og enda en fjord, det er Smalfjorden og Tarmfjorden, he, jå, le, låi-le-le…

MEN DER! Etter 185,8 kilometer, står skiltet med Vestertana. Vi bremser opp. Hvor er bygda? Bare bjørkekratt.

- Har dere kjørt forbi skiltet til Gárgogeahci? Da har dere kjørt for langt, sier Helga Pedersen i telefonen.

Vi snur. Leiter etter hus og liv. Det er ingenting her, men her er det altså. Ned en grusvei, der fjordarmen strekker seg langgrunn med blæretang fra strand til strand. Og nede i fjæra, på gressbakkene med engsoleier og forglemmegei, ligger statsrådens sennepsgule hus, i den grad vi skal kalle det et hus. Sardinboksen kaller statsrådens lillebror bygningen, med krypkjeller og tak av shingel og bølgeblikk.

- He-he. En arkitektonisk perle, ler Helga Pedersen, hun ler jo hele tida. Hun står i døra med lille Anna på halvannet år. Huset er bygget i tre byggetrinn, forteller hun. Første trinn, det i midten, var ei hytte bygget av en fisker fra Helgeland som kom til Vestertana på 60-tallet.

Eier nummer to bygde ut sørfløyen med stue og peis. Og eier nummer tre, altså Helga og mannen som hun gifter seg med i dag, stakkars mann, bygde ut nordfløyen med bad og et bitte lite soverom. Til sammen 62 kvadratmeter.

- Er alt byggemeldt?

- Vi har alle tillatelser, sier Helga Pedersen.

- Er brygga godkjent?

- Vi har ingen brygge.

- Bor det folk i stabburet?

- Vi har ikke noe stabbur. Vi har et naust som sto her da vi tok over. Det er ikke leid ut.

- Så det er ingenting å slå opp på førstesida?

- Nei. Alt skal være godkjent. Kom inn, kom inn. Dere må lukke øynene for støv og rot. 

Å, DET ER TUNGE TIDER i det norske Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet er som en gjærende surdeig som vokser og vokser, og partiets stadige drypp av syrlig kritikk gjennom lange tre år, har hatt sin virkning. Som medlem av regjeringen sitter man jo i førersetet. Man girer, gasser, bremser, svinger til høyre, venstre, rett fram. Som medlem av opposisjonen sitter man i passasjersetet og roper det motsatte: Ikke gir! Brems! Gi gass! Til venstre! Til Høyre! RYGG!

Og det funker. I tillegg kommer stabbur, brygger, barneombud med påfølgende utskiftninger. Man snakker om regjeringsslitasje. De rødgrønne sliter tungt i en endeløs motbakke. Renta stiger, bensinprisene stiger, og humøret til den eplekjekke Siv Jensen er delirisk høyt.

- Vi har jo dårlige meningsmålinger…, sier Helga Pedersen.

Hun sitter i en slitt lenestol i stua med Anna i fanget, og allerede her må vi ta en parentes. Politisk interesserte som forventer visjoner fra Arbeiderpartiets nestleder og lederen av den store programdebatten, kan stanse lesningen nå. De kommer ikke. Ikke en eneste setning kommer fra Helga Pedersen som ikke er opplest og vedtatt av partiets ledelse. I politiske spørsmål er hun forutsigbar og lojal, og i vanskelige spørsmål, glatt som en makrell.

Nå er det sagt, parentes slutt, vi lar henne fortsette.

- … Men det som er bra med slike målinger, er at det motiverer til å stå på. Til å brette opp ermene.

- Det er bare ledere som sier sånt?

- Når man har valgt å jobbe med politikk på heltid kan man ikke vente terningkast fem og seks og målinger på 35 prosent hele veien. Man må regne med motbakker, og perioder med kjeft og spetakkel. Men jeg har en grunnleggende god tro på at vi skal vinne valget i 2009. Jeg har en god magefølelse.

- Dere virker ganske desperate for tida?

- Synes du det? Ja vel. Slik føler ikke jeg det.

LENGE GIKK DET BRA med Helga Pedersen. Hun ble kåret til årets finnmarking og Nord-Norges nest stiligste kvinne. Hun ble sammenliknet med selveste Gro Harlem Brundtland, og det er jo et skulderklapp, så svingende hardt at det knekker i knærne.

- He-he. Jo da, men jeg sier nå, som jeg prøvde å si den gangen: Gro er Gro, jeg er Helga.

Men nå butter det for den blide finnmarkingen. Da karakterboka ble delt ut før sommeren fikk hun terningkast to i Dagbladet.

- Det hadde vært gøyere med en treer eller en firer, men man kan ikke legge løpet etter terningkast, sier hun.

- Har du fått flere terningkast?

- På disse folkemålingene i VG og Aftenposten havnet jeg midt på treet, det var vel der vi havnet alle sammen.

Det hun blant annet er blitt kritisert for, er at hun er imot at naturmangfoldsloven skal gjelde til havs. Nei, vet ikke du heller hva det er? Vi lar fiskeriministeren forklare.

- Det er en oppgradering og modernisering av eksisterende lovverk som miljøverndepartementet har jobbet med. Parallelt har vi i Fiskeri- og kystdepartementet jobbet med den nye havressursloven, som er lagt fram og vedtatt i Stortinget, og den erstatter saltvannsfiskeloven, som har vært gjeldende. Vi har hatt et helt utmerket samarbeid med miljøverndepartementet og laget felles R-notater og...

- R-notater?

- Regjeringsnotater. Og fått på plass et nytt banebrytende prinsipp, som heter forvaltningsprinsippet. Det betyr at vi har plikt til å forvalte alle ressurser. Det er en oppstramming av det som har vært gjeldende rett i sjøen, for da har man bare vært pliktig å kvotelegge torsk, lodde, hyse, altså de kommersielle bestandene. Og hvis noen nå har lyst å høste sjøpølser, kan man ikke sette i gang uten at forvaltningen skjer innenfor bærekraftige rammer…

OG SLIK FORTSETTER HELGA PEDERSEN. Ny parentes: Sammen med regjeringskollegene legger hun stein på stein i den norske statsforvaltningen. Der hun snakker sjøpølser, økosystembasert tilnærming og ansvarlighet i forvaltningen, om distrikts- og regionaltilskudd, om å bruke de store pengan på de viktigste oppgavan, lover Siv Jensen bedre veier, billigere bensin, innvandringsstopp og lavere skatter. Parentes slutt.

- … Så for å rydde det av veien: Jeg mener at hav er natur, og jeg er for at naturmangfoldsloven skal gjelde til havs.

- Da er det oppklart. Hvor interessert er du i fisk?

- Veldig! I og med at jeg har vokst opp i Vestertana, har det bestandig vært en del av mitt liv. Og da jeg studerte russisk ved universitetet, var det fordi jeg så for meg en jobb innenfor fiskerinæringen. Vil du ha kaffe?

Helga Pedersen går ut på det lille kjøkkenet, og som det ser ut. Vin og brennevinsflasker over alt, kjøkkengulvet er dekket av smuler og flatbrød.

- Vi har handlet inn til bryllupet. Det er Anna som fant flatbrødene, og så har vi ikke somlet oss til å finne fram støvsugeren.

- Dere har støvsuger?

- Vi har støvsuger, ja. Selv om det ikke ser sånn ut.

En stor edderkopp firer seg ned på kjøkkenbenken. Hun ser stivt på den, sier:

- Det er forferdelig mye edderkopper her.

- Har du tenkt å gjøre noe med den?

- Nja, samer skal ikke drepe edderkopper. Vil du ta den? Du må ikke gjøre det, hvis du kvier deg.

DA HELGA PEDERSEN VOKSTE OPP i Vestertana var det to butikker der og rundt 50 mennesker, hvorav fire var barn. Nå er butikkene lagt ned og det er 23 mennesker, hvorav Anna er det eneste barnet.

- Det er faktisk mer øde her enn jeg hadde tenkt?

- Og om vinteren enda mer øde. Da er veien over Ifjordfjellet stengt. Det har gått ganske fort nedover med Vestertana. Nærmeste butikk nå er Esso-stasjonen i Rustefjelbma. Det er tre mil.

- Hvilke visjoner har du for Vestertana?

- For det første at bygda skal overleve, for det andre at den skal videreutvikle seg. Ved hjelp av krabbe og torsk, sauer og kanskje litt reiseliv.

- Hvor mange bør bo her?

- Ikke så veldig mange færre enn i dag, og der ligger vi litt tynt an, for vi har mange pensjonister. Jeg har ingen illusjon om stor tilflytting, men det er ikke så mye som skal til før det skjer utvikling på sånne små steder. Vestertana er et sted der din innsats gjør en forskjell.

- Beklager at jeg er fordomsfull, men hva gjør man her, egentlig?

- Du er ikke den første som spør om det. Familien til Erik er fra Hadeland og sier: «En ting er Finnmark, men hvorfor her?» Men jeg er jo oppvokst her, og det beste med å bo her er at alle kjenner alle, folk stiller opp for hverandre. Og det er jo fantastiske muligheter for friluftsliv, sier hun, og nå gløder det i blikket.

- Man kan ta på seg skiene på trappa og gå lange skiturer uten å treffe folk. Om sommeren er det et eldorado for fiske, i sjøen eller på fjellet, og Tanaelva er ikke så veldig langt unna. Om høsten er det rypejakt og elgjakt. Det er bestandig noe man kan gjøre. Plukke bær og jogge…

- Fiske, jakt, jogging og bærplukking. Er det forsvarlig å oppdra barn her?

- Ja, altså, det er det. Man må gjøre en innsats og kjøre henne på ski- og fotballtrening på Tana Bru. Det er fem mil. Og til Annas skole er det tre mil.

- Skal hun kjøre tre mil hver vei fra første klasse? Hvor er barnevernet?

- He-he. Da jeg gikk på skolen var det en gammel buss. Nå har de en minibuss, som er god og varm. Det er en bra skole, med gode lærere, kunst på veggene og et bra uteområde.

- For en lykke at du traff den eneste søringen som vil flytte hit?

- He-he. Ja, jeg har vært heldig med ham.

- Stakkars mann!

- Han stortrives her, han.

ERIK BRENLI ER ALTSÅ fra Hadeland. Han er journalist og har jobbet for diverse aviser, nå Sagat. Første gang de møtte hverandre var på en pressekonferanse uka etter at hun var blitt fylkesordfører for Finnmark. Hva som skjedde videre er hun litt ullen om, men resultatet er altså lille Anna og bryllupet som står i dag med 150 gjester.

- Hvor har du fått fatt i alle gjestene?

- Alle i Vestertana kommer. Da er vi 23. Og fra min mors familie sørpå kommer sju tanter og sju onkler.

- Da er dere 37.

- Noe sånt, ja. Og så har Erik masse familie, kanskje 30.

- Da er vi opp i, eh… 67.

- Og så kommer det mange venner som Erik har i Alta, og jeg har også en del venner både herfra og sørfra. Og da blir det plutselig 150.

- Ingen fra regjeringen kommer?

- Nei. Jeg tenker at regjeringskollegene har lyst å tilbringe feriene med sine familier og venner på sine hytter og steder. Så jeg lot være det. Og jeg tror mamma ville bli bra stresset om halve regjeringen kom.

Gaver vil de ikke ha, heller en gave til Norsk Folkehjelp.

- Vi har mye fra før, og du ser hvor mye plass vi har. Det er ikke mye plass til krystall og sølvtøy. Og i hvert fall ikke middagsservise.

- Skal du gifte deg i kofte?

- Nei, i kjole. Kjøpt på tulip&tatamo i Pilestredet.

NÅR DET ER FEST PÅ SLOTTET, går Helga Pedersen alltid i samiske klær. Hun er jo den første samiske statsråden, og har tre kofter. En i selskinn og to i fløyel, henholdsvis rød og grønn.

- Hvor mye same er du?

- Det er et godt spørsmål, sier hun.

Det er hennes farmor som er same, hennes farfar var kven med mulige samiske aner. Mora er fra Jæren.

- Så da er du minst kvart same?

- Hvis du bare regner gener, ja. Etnisitet handler om gener, men vel så mye om identitet. Jeg føler meg helt samisk og helt norsk. Og nå har det skjedd et skifte, for tidligere måtte man velge. For mange har det vært traumatisk å måtte velge bort en av foreldrene. Nå er det aksept for at man kan være flere ting.

- Aksepterer de ekte samene deg?

- Ja, det eh… tror jeg. Absolutt. Sjøsamene har tradisjonelt sett vært lavkaste. De har vært lite bemidlet og ble fortere fornorsket. Men i dag er det flere samer som lever av fiske enn av reindrift, og jeg opplever at sjøsamene er blitt anerkjent.

- Tenker du som en same?

- Ja, hvordan tenker en same?

- Jeg vet ikke. Litt annerledes?

- Nei det har jeg vel aldri tenkt over. Tenker jeg som en nordmann eller en same? Jeg vet ikke.

NÅR POLITISKE KOMMENTATORER skal kritisere Helga Pedersen, går to ting igjen. For det første at hun fortsatt er fiskeriminister. Skal det bli fart i karrieren, må hun skifte departement.

- Å ta et kjempedepartement ved siden av nestledervervet, Anna, programarbeidet og alt det der, går ikke. Jeg har det utmerket der jeg er, og har ennå ugjorte oppgaver i Fiskeridepartementet som jeg vil være med på.

- Men du har lyst på et annet departement?

- Nei, jeg har ikke det.

Det andre hun blir kritisert for, er talen hun holdt under landsmøtet i vår. En 16 sider lang framtidsfabel om en bestefar som pratet med sitt barnebarn.

- Følte du underveis at «denne talen faller på steingrunn»?

- Nei, det følte jeg slettes ikke. Jeg var forberedt på at den talen kom til å skape begeistring og det motsatte.

- Det var vel mest av det motsatte?

- Enkelte kommentatorer mente det, mens tilbakemeldingene jeg fikk, var at det var en flott og forfriskende tale.

- Men det er jo bare sånt folk sier!

- He-he. Jeg skulle gjerne holdt den en gang til. Det er en tale jeg står for 100 prosent. Jeg mener det er veldig viktig at vi noen ganger snakker om politikk på en annen måte.

- Hvilke ambisjoner har du?

- Personlig? For å være ærlig: Jeg ønsker å gjøre en best mulig jobb der jeg er nu…

- Bla-bla-bla.

- Det er helt sant. Jeg har ikke staket ut en kurs om at jeg skal være der i 2010 og der i 2015.

- Har du smakt på ordene: Statsmin…

- Nei!

- …ister Helga Pedersen?

- Nei! Nei, det har jeg ikke. Nei, huff, det er ikke et liv man går rundt og ønsker seg. Og jeg har aldri tenkt at politikk handler om min karriere.

- Kanskje vi heller skal snakke om www.helgapedersen.com?

- Fins det ennå?

NETTSTEDET BLE OPPRETTET under kommune- og fylkesvalget i 2002.

- Jeg har skrevet brev og skrevet under tusen papirer for å få fjernet den siden, men det er helt umulig. Men gjesteboka og alt innholdet har jeg tatt bort.

Ikke alt. Blant annet ligger det fremdeles noen bilder der ute. Jeg viser henne et bilde av en blid Helga Pedersen med rødt hår og synlig ettervekst.

- Ha-ha-haaa. Fant du det der? Jeg farget det rødt på frisørsalongen på Tana Bru. Det ble rødt, veldig, veldig rødt. Grusomt rødt. Etter at jeg hadde farget det, dro jeg på en fagligpolitisk samling for Finnmark LO i Honningsvåg, og da jeg kom inn i puben om kvelden, hadde de andre sittet der i et par timer, og det var høy stemning. Men da jeg kom, ble det helt, helt stille.

- Pinlig?

- Nei, bare litt rødere enn planlagt. Det fargestoffet var så sterkt, så jeg fikk problemer med hodebunnen, jeg flasset og mistet hår, så det var et tøft år for håret, men vi fikk 40 prosent av stemmene og gikk fram ti prosent.

- Nå er du så tøff på håret. Har du fått stylist eller?

- Nei. Nå går jeg til en frisør i Oslo, som jeg fikk anbefalt av kommunikasjonssjefen i departementet. Fargen er så å si min egen.

- Nå må du slutte!

- OK, den er litt mørkere enn min egen.

VI SKAL TA BILDER. Helga smiler med sitt tannsmykke, en glassperle limt til ei hjørnetann, og imellom spør jeg henne igjen om regjeringsslitasjen, men nei...

- …Jeg synes faktisk ikke det er et ord som dekker samarbeidet i regjeringen….

Om hun kan fortelle hvilke saker hun er mest uenig med Jens Stoltenberg i.

- Nei, det tar vi på kammerset.

- Men seismikkskyting i Lofoten er du vel egentlig imot?

- Nei. Nei, nei, jeg er veldig for det.

- Men som fiskeriminister er du selvsagt skeptisk til oljeboring i Barentshavet?

- Nei, det er jeg for. Selvsagt.

Aldeles umulig. I stedet snakker vi om været, det er den fineste dagen så langt i ferien, sier hun, lettskyet, laber bris og sju varmegrader. Og hun snakker om sommeren 2004 som var helt fantastisk. Etterpå treffer vi mor Hjørdis. Hun står ved skolen og maler flaggstanga.

Hun er fra Klepp på Jæren, er sykepleier og ble sendt nordover med samemisjonen. Og i januar 1968 kom det en våt og kald fisker inn på sykestua. Han hadde forlist, mistet støvlene og hadde store frostskader. Hva som skjedde videre er hun litt ullen om, men resultatet er to barn og et liv i Finnmark.

- Nå er jeg hundre prosent vestertaning. Og været er ikke så ille som noen vil ha det til, sier hun på kav jærsk.

- Sommeren 1973, det var året da Helga ble født, da lå hun i vogna hele sommeren med bare en myggnetting over seg.

- Det er 35 år siden?

- He-he. Jo da. Vi har hatt noen fine somrer siden også.

TILBAKE TIL HELGA PEDERSEN. - Er mannen din like rotete som deg?

- ÅH, sier hun.

- Det er han som står for rotet her. Jeg har ikke støv på hjernen, som du sikkert ser, men jeg liker å ha systemer. Jeg har system i bokhylla, i CD-stativet, jeg har en fast plass til posten, sier hun, og kommer ikke på flere steder hun har system.

- Vel, det er ikke lett. •
 

Les også