TØFFERE RETORIKK: Ved å skissere en mulig konfliktfylt framtid argumenterer McCain for at han vil være den riktige presidenten for USA, i konfrontasjon med konkurrerende stormakter og internasjonale trusler, skriver vår USA-ekspert Ingrid Lundestad.
Foto: Robyn Beck/AFP

JOHN MCCAIN har understreket at konflikten i Georgia viser at mellomstatlig aggresjon er en realitet også i det 21. århundre. Han mener USA nå må ta forholdet til den tidligere motstanderen under den kalde krigen opp til ny vurdering.

Med et usikkert verdensbilde som utgangspunkt, håper McCain å overbevise velgermassen om at han er det tryggeste alternativet på stemmeseddelen i november.

MCCAIN ANSER den russiske intervensjonen i Georgia for å være av vesentlig moralsk og strategisk betydning for USA. I følge presidentkandidaten har konflikten alvorlige implikasjoner utover Georgia; han argumenterer for at Russlands maktbruk til dels også er rettet inn mot å skremme andre naboland fra å knytte seg til Vesten og dets verdier.

Fra McCains perspektiv, kommer konflikten i Georgia til å få alvorlige og langvarig negative konsekvenser for Russlands forhold til USA og Europa.

Presidentkandidatens skepsis overfor Russland er imidlertid ikke utelukkende et resultat av den siste månedens konfrontasjon i Kaukasus. I 2007 kommenterte han utviklingen i Russland under Putin med referanse til det gamle russiske imperiet, og viste blant annet til russisk undertrykking av demokrati, menneskerettigheter og pressefrihet.

Mens Clinton- og Bush-administrasjonene stort sett har argumentert for samarbeid, integrasjon og partnerskap med Moskva i sine perioder, sier McCain at Vesten nå må revurdere sitt forhold til Russland. Å ekskludere landet fra G8-samarbeidet er et av forslagene den republikanske presidentkandidaten har kommet med, ikke bare i forbindelse med konflikten i Georgia, men også tidligere.

Dette for å demonstrere misnøye med den russiske utviklingen, begrunnet både i mangel på internt demokrati og landets politikk overfor forhenværende østblokkland.

SAMTIDIG SOM president Clinton i sin tid var opptatt av å samarbeide med den tidligere supermakten i øst, la han også betydelig vekt på å sikre gode personlige relasjoner med daværende president Boris Jeltsin.

President George W. Bush har også vist en positiv personlig oppfatning av sin tidligere russiske kollega, president Vladimir Putin. Første gang han møtte Putin var i 2001. Da sa den amerikanske presidenten på spørsmål fra pressen om USA kunne stole på den russiske statslederen, at han hadde sett inn i Putins øyne, og at han hadde funnet ham «very straightforward and trustworthy».

McCain på sin side har senere satt Bush’ uttalelse på spissen ved å uttale at: «Da jeg så inn i Putins øyne så jeg tre bokstaver: K G B».

Også i andre sammenhenger er McCains retorikk tydelig mer kritisk til Russland. President Bush har avvist at oppføringen av et amerikansk missilforsvar i Øst-Europa vil innvirke på forholdet til Russland. I stedet understreker Bush-administrasjonen at rakettskjoldet skal verne mot potensielle missiler fra det som kalles røverstater i Asia.

McCains kampanjeside forteller derimot at missilforsvaret i tillegg utgjør en forsikring mot potensielle trusler fra mulige strategiske utfordrere som Russland og Kina. En slik formulering viser en betydelig hardere retorikk i forhold til det amerikanske initiativet russerne i utgangspunktet er svært kritiske til.

DISSE EKSEMPLENE på McCains vurderinger av Russland, viser at han benytter en svært klar retorikk. De er også eksempler på hans maktpolitiske utsyn og ideologiske grunnsyn om at verdens demokratier står i opposisjon til autokratier, slik Michael Mayer har beskrevet.

På et mer overordnet plan har den sentrale utenrikspolitiske rådgiveren til McCain, Robert Kagan, argumentert for at dagens og framtidens verdensbilde kommer til å være preget av tre store konflikter: Den første dreier seg om en nasjonalistisk og geopolitisk kamp mellom stormaktene. Den andre handler om en konfrontasjon mellom verdens demokratier og autokratier. Den tredje er en konflikt mellom radikale islamister og den moderne, sekulære verden.

Mens det siste konfliktbildet har vært sentralt for den sittende Bush-administrasjonen, indikerer de to første scenariene en tydeligere vektlegging av storpolitikk, både geopolitisk og ideologisk, under en fremtidig McCain-administrasjon.

MCCAIN AVVISER imidlertid at verden er på vei inn i en ny kald krig. Den mulige geopolitiske og ideologiske konfrontasjonen er i så måte ikke av samme karakter eller intensitet som for flere tiår siden. Presidentkandidaten og hans rådgiver understreker likevel at forholdet mellom de tidligere rivalene ikke er så godt som det tidligere amerikanske administrasjoner etter den kalde krigens slutt har håpet på.
 
McCains kampanje baserer seg på kandidatens lange politiske fartstid og hans autoritet i sikkerhetspolitiske saker. Gjennom å skissere en mulig konfliktfylt framtid argumenterer McCain for at han vil være den riktige presidenten for USA, i konfrontasjon med konkurrerende stormakter og internasjonale trusler.
 
Nylig benyttet han nettopp Russlands intervensjon i Georgia mer eller mindre direkte til minne velgerne på at verden er et farlig sted som nødvendiggjør erfaring i Det hvite hus.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.