DEKORERT KRIGSHELT: Velgerne vet at John McCain ofrer seg for landet. På bildet, tatt i 1973, møter han daværende president Richard Nixon etter fem år som krigsfange. McCains karriere er for mange selve symbolet på oppofrelse i nasjonens tjeneste.
Foto: AP/Scanpix

MYE AV STYRKEN i McCains valgkamp kan føres tilbake til to kjennetegn ved hans politiske opptrenden: Han gir tydelige svar, og svarene er basert på klare prinsipper. Han fremstår på den måten både overbevisende og som en mann med sterk karakter.

McCains tydelighet gjør det enkelt for velgerne å begripe hva han vil med sin politikk. Ta for eksempel holdingen hans til tre vidt forskjellige politikkområder: krigen i Irak, retten til selvbestemt abort og skattepolitikk. McCains posisjoner er ikke til å misforstå. Han sier han vil vinne krigen, forby abort og redusere skattene.

Tydelige posisjoner av denne typen er det ofte enklere å finne støtte hos velgere til. De har i mange tilfeller verken tid eller ressurser til å sette seg inn alle dimensjonene av et saksområde.

OBAMAS POSISJONER er til sammenlikning ofte mer forbeholdene. Derfor er det gjennomgående vanskeligere for velgerne å få tak på hva Obama står for.

Dette utnytter McCain til sin fordel. I sin siste radiotale 23. august fremstilte han Obama som en kandidat uten overbevisning: forbeholden, tåkete og uskikket til prinsippfast ledelse.

Den beskrivelsen må Obama gjendrive hvis han skal vinne valget.

Dessuten evner McCain å fremstå som en målbærer av verdier amerikanere flest er stolte av, for eksempel uegennytte. Hans karriere er for mange selve symbolet på oppofrelse i nasjonens tjeneste. Ingen velgere betviler derfor at han som president vil det beste for USA.

FAKTISK ER HAN tilbøyelig til å sette nasjonen høyere enn det enkelte individ. «Country first» er McCains slagord. Dette bryter med den kulturelle tendensen til individualisme som gjerne forbindes med USA. Sannsynligvis tiltrekker det likevel mange. Å stemme på McCain er litt som å stemme på nasjonen. Det fremstår som et trygt valg.

Denne tryggheten forsterkes av McCains ordholdenhet til enkelte, ikke alle, prinsipper. Et av dem er at respekt oppnås ved å vise styrke. I lys av dette må McCains Irak-politikk forstås. Han betrakter tilbaketrekking fra et ustabilt Irak som problematisk, blant annet fordi det vil signalisere amerikansk svakhet.
 
Å fortsette krigen til den er vunnet, er derfor i følge McCain ikke bare politisk viktig ettersom han ser på det som hovedfronten i krigen mot terrorister, men også et prinsipielt imperativ.

DET HEFTER riktignok to potensielle problemer ved McCains tydelighet og prinsippfasthet.

Bestrebelser på å være tydelig, kan skli over i fordreiende forenkling. Enkelte saksområder er for intrikate til at velgerne kjøper svar uten nyanser. Her må McCain være på vakt. Hvordan definerer man for eksempel seier i Irakkrigen, spør velgerne.

For det andre kan prinsippfasthet skli over i dogmatisme. Løsningen på politiske utfordringer ligger ofte i å finne kompromisser. Noen ganger er det rimelig å la prinsipper vike, for å oppnå andre gode konsekvenser. Det vet amerikanerne.

McCain har tidligere vist at han evner dette, men nettopp i spørsmålet om USAs fremtidig Irak-politikk kan McCains prinsippfasthet stå i fare for å bli oppfattet som for steil av mange velgere.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.