MEDIEOPPSTYRET rundt Sarah Palin skulle tilsi at nominasjonen av henne som republikanernes visepresidentkandidat kan bli avgjørende for valgresultatet 4. november.

I så fall snakker vi om et meget sjeldent unntak. For visepresidentkandidatene har som regel ingen avgjørende innvirkning på hvem som vinner et amerikansk presidentvalg.

Det er kort og godt presidentkandidatene selv som vinner og taper. Og i den grad visepresidentkandidatene har noen betydning, så bidrar de oftere til å svekke enn bedre sitt partis muligheter for å innta Det hvite hus. 

I nyere tid er det kun Lyndon Johnson som med en viss rett kan hevdes å ha «vunnet» et valg. I 1960 dro han hjem seieren for demokratene i Texas, noe som tippet valget i John F. Kennedys favør.

VISSHETEN OM DETTE gjør at presidentkandidatene ofte er svært forsiktige i sitt valg av visepresidentkandidat.

Det første bud er som regel å plukke en som ikke lager problemer slik at valgkampen blir hengt opp i ting som trekker oppmerksomheten vekk fra hovedkandidatens budskap.

Mange presidentkandidater velger også snarere parhest ut fra et ønske om bidrag til effektiv utøvelse av presidentvervet enn ut fra en taktisk analyse av hvem som best kan øke vinnermulighetene.

Da Bush i 2000 valgte Cheney var det klart at han ønsket en som kunne hjelpe ham å styre USA.

Det samme kan også sies om Clintons valg av Gore i 1992.

I ÅR SER DET UT TIL at Obama og McCain har gått hver sin vei i dette spørsmålet.

Obamas valg av Biden bedrer ikke nevneverdig hans muligheter til å vinne, men Biden vil som visepresident umiddelbart bli en verdifull person når det gjelder å omsette viktige deler av Obamas reformprogram i konkrete vedtak.

McCains valg av Palin kan umulig være basert på en slik vurdering. Først etter en god stund som visepresident kan en politiker med hennes bakgrunn forventes å fylle en slik rolle.

Valget av henne må derfor i hovedsak være motivert ut fra valgtaktiske og personlig forhold. En del tyder på at McCain er ute etter å bedre sin appell hos frustrerte middelklassevelgere samt skape begeistring hos den verdikonservative grasrota i eget parti.

MEN KANSKJE har han mer enn noe annet valgt Palin fordi hun på mange vis er en kvinnelig utgave av han selv. En tøff dame som kaller en spade for en spade og som ikke viker av veien for en «nevekamp» med eliten, om så i eget parti.

Med andre ord en folkelig og frisk politiker som skal gjenoppfriske oppfatningen av John McCain som en reformpolitiker hevet over partipolitisk krangel om bagateller.

Men selv om Palin overgår alle forventinger er det likevel lite som tyder på at hun vil ha annet enn en marginalt positiv innflytelse på valgutfallet.

VALGET AV DEN UERFARNE Palin er et høyt spill som fort kan svekke både McCains beste angrepsvåpen mot Obama og McCains politiske troverdighet.

I løpet av sommeren har han mot alle odds tatt inn Obamas forsprang på meningsmålingene gjennom å angripe Obama for hans manglende erfaring og lederkvaliteter.

Svært mye tyder på at McCains vinnermuligheter ligger nettopp i å benytte en slik strategi.
Ved å utpeke Palin som sin visepresidentkandidat har han redusert muligheten for effektivt å kunne bruke dette argumentet fremover.

MCCAINS KANDIDATUR har også i stor grad vært bygget på oppfatningen av han som en politiker som alltid setter nasjonens interesser først.

Dette trodde man også ville være hans hovedtilnærming i valg av parhest. Men i så fall ville han valgt en person som kan fungere som president fra dag én om det skulle bli nødvendig. En faktor som er av ekstra stor betydning på grunn av McCains høye alder.

Gjennom å velge den uprøvde Alaska-guvernøren har åpenbart McCain latt hensynet til andre ting gå foran nasjonens interesser. Og ved å vise stor risikovillighet i et viktig personvalg skapes det et inntrykk av at dette vil bli en sentral del av hans lederstil som president.

I sin tur kan dette føre til at folk får inntrykk av at det snarere er Obama enn McCain som representerer det trygge alternativet ved årets valg.

ERFARINGEN FRA TIDLIGERE valgkamper tilsier at mediestormen rundt Palin etter hvert vil avta, og at McCain og Obama vil dominere valgkampen.

Men skulle media grave frem mer ”interessant” stoff om Palin eller at hun snubler når hun nå skal starte på egenhånd, kan vi oppleve et unntaksår der valget av visepresidentkandidat blir utslagsgivende.

Sannsynligvis vil de kommende debattene mellom presidentkandidatene være av langt større betydning i så måte.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.