HÅPER PÅ JORALF: Ragnhild (61) har lungekreft med spredning til hjernen og har Joralf Gjerstad (82) som et av sine siste håp. To uker senere forteller hun om en kraftig, fysisk reaksjon etter besøket.

DET SIRKLER EN ØRN OVER nordøstre enden av Snåsavatnet.

Der oppe i høyden kan den se alt: Jernbanestasjonen. Coop Snåsa. Husene til de vel 2000 snåsningene. Kirken. Og ved hovedveien, like ved skiltet noen kilometer fra sentrum: Snåsa Hotell der hotellsjefen har travle dager.

Daglig tar han langveisfarende med til spisesalen og peker mot andre siden av vannet før han på sitt rolige vis forklarer veien til helbrederen Joralf Gjerstad (82), bygdas mest berømte mann.

I snart seksti år har Gjerstad brukt sine helbredende evner til å hjelpe andre uten å ta betalt.

- Gjester kommer tilbake og forteller utrolige historier. De snakker om hvor fantastisk Joralf er og om de varme hendene hans. Jeg har aldri gått til ham selv for å bli helbredet, men jeg har sett hva han kan utrette, sier hotellsjef Leif Sandvik (52).

Det er på grunn av Joralf hotellet kunne utvide tidlig på 1970-tallet. Utenom jakt- og fiskemuligheter har folk stort sett bare ett mål med å reise til Snåsa i Nord-Trøndelag. De trenger hjelp av Snåsakailln, mannen med de synske evnene og de legende hendene. I 2003 meldte Joralf Gjerstad via Trønder-Avisa at han ville slutte å ta imot folk. Han fikk hemmelig telefonnummer. Det hjalp ikke. Det ble aldri noen siste dag. Får ikke folk fatt i Gjerstad, skriver de. Eller reiser til Snåsa på sjanse.

Etter at forfatter Ingar Sletten Kolloen (57) i høst utga biografien «Snåsamannen - Kraften som helbreder», har det helt tatt av både med besøk og boksalg. Førsteopplaget på 7000 bøker ble revet bort på ei uke. Andreopplaget på 8000 forsvant innen en måned. Nå er boka nominert til Bokhandlerprisen, det er trykket i alt 30 000, og hos Gyldendal kan en forbløffet markedsavdeling fastslå at farsotten neppe vil stoppe her. Selv har Gjerstad spådd at boka vil selge 72 000 eksemplarer. 

DA GJERSTAD VAR GJEST i «God morgen, Norge», brøt sentralbordet til TV 2 sammen.

Selv virker han upåvirket av viraken. Han pleide å være skral til beins. To nye kneskåler har gjort ham til en nystemt fele.

Alt som barn skjønte Gjerstad at han hadde evner utenom det vanlige. Det gikk synskhet i slekten hans og denne evnen til å se var sterk hos Gjerstad. I tillegg kunne han kurere folk. Lenge prøvde han å skyve bort evnene som tidvis var tunge å leve med. Men som 21-årig soldat i Tysklandbrigaden ble han spådd av en eldre kvinne han tilfeldig møtte at han ville bli kjent over hele Norge gjennom å hjelpe folk.

Gjerstad avfeide påstanden som tull, men da evnene ble stadig sterkere, besluttet han å utvikle den helbredende delen for å hjelpe andre. Fra glassverandaen i det lysbeige 70-tallshuset han har bygget ved siden av barndomshjemmet har han oversikt over innkjørselen.

Også denne høstdagen får han besøk. Etter en stund i samtale begynner han å speide. Like etterpå kommer to kvinner opp grusveien og ringer på døra. Gjerstad vil gå ut og møte dem alene.

En stund seinere gir han Magasinet lov til å følge etter.

- Jeg har ingen forventninger, men jeg tror at tro flytter fjell, sier Ragnhild (61) som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk.

Hun har lungekreft med spredning til hjernen og har kjørt uten avtale de 2,5 timene fra Trondheim til Snåsa sammen med venninnen Anne-Karin Gåsvand (64). Kreftdiagnosen fikk Ragnhild i sommer. Hun har tatt cellegift og skal gjennom strålebehandling. Duoen kommer uanmeldt, men Joralf har sluppet dem inn i forstua. Han sier lite. Bare legger hendene på Ragnhilds hode, rygg, bein, over lungene, magen og knærne.

- Jeg har hørt om Joralf i førti år. I dag snakker alle om alternativ behandling. Jeg har sagt hele tiden at jeg ikke tror på så mye. Det jeg tror på er Snåsakaill’n, sier Ragnhild.

For flere år siden opplevde hun at hennes nå avdøde, synske venninne la hånda på Ragnhilds forkalkede, smertefulle skuldrer. Idet hendene ble lagt på den ene skuldra, kokte hun formelig over. Etter behandlingen ble Ragnhild så dårlig at hun på hjemveien måtte stoppe bilen og kaste opp. I årevis var skuldra helt bra. Den ble aldri så dårlig som den hadde vært.

- Joralf har i utgangspunktet kalde hender, men jeg kjenner varmen. Jeg kjente at jeg ble veldig trøtt da han tok på meg, sier Ragnhild etter behandlingen.

Ved avskjeden gir Joralf Gjerstad henne en klem. Hun smiler gjennom tårer. Rister dem bort. Postbudet kommer innom med dagens brevbunke. Før venninneparet går, forteller Anne-Karin om svigerdatteren sin som var hos Gjerstad som ettåring. Kroppen var full av eksem. Den forsvant noen dager etter besøket. Siden har svigerdatteren vært eksemfri.

JORALF GJERSTAD FORUTSÅ FINANSKRISA allerede for et år siden.

Og før Barack Obama ble demokratenes presidentkandidat, utpekte Joralf ham til USAs neste president. Venner framhever 82-åringens evne til å behandle folk likt. Til å jekke opp de svake og få fram barnet i de tilsynelatende sterke.

En av de 15-20 gangene biograf Sletten Kolloen var på besøk, kom en storkar som etter egne ord bare ville «slenge innom på vei til rypejakta». Joralf betraktet ham og sa: «Jeg ser du sliter med mora di, ja».

Bemerkningen fikk den suverene mannen til å bli som en gutt i ansiktet.

Det er lett å forstå. Når Joralf Gjerstad ser på deg, føler du deg hudløs. Noen mennesker har blikk som treffer ens eget. Gjerstad har øyne som ser gjennom og innover. Styrken i de to brune kjennes nesten overveldende, men vekker trygghet.

Kanskje det er denne tillitvekkende følelsen som får folk til å oppsøke mannen som før han ble pensjonert jobbet som dreng og siden ble kontrollassistent på meieriet. En periode var Gjerstad varaordfører for Ap. I seksten år var han klokker i kirka. Nesten all fritid gikk med til å helbrede folk.

- Tror du på Gud?

- Ja, gjør ikke du? Noen har skapt alt som er. Det må være en usynlig kraft. Evnene mine er helt naturlig for meg. Jeg har jobbet i det stille i all min tid. Det er først med boka at det alt kommer ut. Jeg har vært en vanlig mann i bygda.

Helt vanlig kan han umulig ha vært. Gjerstad var mannen bondekonene ba om å lege såre skuldrer. Allerede som barn merket han at han var annerledes. I biografien fortelles det om hvordan Joralf som liten fikk juling av en jevnaldrende da han tilsynelatende umotivert bemerket at det snart ville komme et begravelsesfølge. Først var det ikke noe følge å se. Det kom idet Joralf fikk bank.

Selv vil ikke Gjerstad være ved at Bygdedyret iblant har gløttet mot ham.

- Har du tvilt?

- Mange ganger. Jeg har sett ting som er utrolig. Jeg så at president John F. Kennedy ble skutt dagen før det skjedde. Da måtte jeg tvile.

Vanligvis holder han slike syn for seg selv. Men denne gangen ville han ha vitner. Han fortalte det til kona Signe Marie og en venn. Dagen etter var Kennedy død.

- Folk sier hvorfor sier du det ikke? Men jeg kan ikke si ting jeg ser. Det er vanskelig, vet du, å gå og vente på at ting skal skje. Ting jeg ikke kan gjøre noe med.

- Hva gjør du da?

- Hogger ved! kommer det kontant.

- Folk som får hjelp av deg føler en stor takknemlighet. Hva tenker du om den makta evnene dine gir deg?

- Folk overdriver litt om meg. Når de kommer og er syke, kan jeg si hva de feiler. Noen ganger kan jeg helbrede dem. De beundrer meg så sterkt at det blir overdrevent. Jeg føler at jeg er en medhjelper, men noen makt bruker jeg ikke. Langt ifra - da kunne jeg ikke fortsatt med det jeg gjør.

UTEN STØTTE FRA FAMILIEN, hadde det heller ikke gått. Som tenåring hendte det at Svein Magnus Gjerstad (31) hoppet ut soveromsvinduet for å slippe å passere strømmen av mennesker som ventet i kø i gangen for å bli behandlet.

- Pappa har sagt ofte at arbeidet hans gikk ut over familien. Det synes ikke jeg. Jeg er stolt over at han hjelper folk, understreker Svein Magnus.

Signe Marie (77) forbereder kaffe på sitt stillferdige, vennlige vis. Siden bryllupet for 54 år siden har hun kokt kaffe og øst vennlighet over menneskene som har kommet til alle døgnets tider. Paret møttes første gang i 1952. Signe satt i en lastebil som var innom en prestegård der Joralf var på jobb. Da han fikk spørsmål om hvem som satt i bilen, svarte han uten noen gang å ha sett henne tidligere: «Hun som skal bli kona mi.»

På stueveggen henger bilder av barn og barnebarn og Kongens fortjenstmedalje i sølv. Nabo Ove Steinar Haug (55) har tatt turen innom. Under et ski-VM ble han reddet av Joralf som ringte og sa: «Sov du nå? Du må ikke glemme hopprennet».

Ove Steinar hadde sovnet fra en kjele på ovnen. Da telefonen vekket ham, var det sterk røykutvikling. Joralf hadde ringt fire ganger.

På spørsmål om hva han følte da han varslet, blir Gjerstad vag og ullen slik han gjerne blir når fokus rettes mot ham selv. Uvillig vrir han seg unna.

- Det husker jeg ikke. Skal vi ha kaffe? foreslår han, reiser seg opp og går, mens Ove skryter:

- Han er like gammel som meg i hodet. Jeg ser at han kan flørte med unge damer.

- Det må du ikke skrive! protesterer Svein Magnus leende, mens Ove gir gass:

- Det er få mennesker en kan stole på. Joralf og Signe Marie kan man stole på. De er ekte! Hit kommer folk med kreft og psykiske lidelser. Det er så mange skjebner. Du drar ikke hit og spiller storkar. Det er mye falskhet blant folk. Det er ikke alle som vet at de er falske en gang! Av Joralf har jeg lært at folk må ned i grusen for å være folk. Det kan være fælt når du er der, men etterpå har du fått med deg en ekthet.

Ove pauser litt.

- Se for deg en trøndersk myr. Å ringe Joralf er som å komme til ei hånd som hjelper deg over til andre siden.

TIDVIS HAR DET VÆRT SÅ mange å hjelpe over myren at Joralf knapt har rukket annet. Signe Marie virker upåvirket av telefonen som kimer jevnt og trutt.

Tempoet til ektemannen er ikke vanlig for hans alder. Selv om natta ringer ofte telefonen. Denne kvelden blir Gjerstad utnevnt til æresmedlem av Pe-Torsa, en teatergruppe fra nabokommunen Lierne. Om lag 300 mennesker har funnet veien til begivenheten i den enkle festsalen på Snåsa Hotell. Underholdningsinnslagene fra Pe-Torsa vekker skogglatter.

Med i teatergruppa er gårdskona Dordi (59). Da hun hilser farvel etter forestillingen, minnes hun Joralf Gjerstads ord da hun som 17-åring skjenket ham kaffe hos foreldrene sine.

- «Han du er sammen med blir det ikke. Det blir en tømmerhogger og snusbruker», sa Joralf til meg. Og det ble det! Eneste forskjellen var at mannen min røykte, forteller Dordi.

- Ble du forelsket i meg da? skjemter Joralf.

- Du var jo gift, ler Dordi.

Ikke bare den eldre garde er begeistret. Danskamerikanske Nils Smith (17) kaller Joralf «helten min». Sammen med Kristian Lamo (17) og andre videregående elever fra Steinkjer, er han på elevrådskurs på Snåsa Hotell. Tenåringene mener Gjerstad er «stor» og en mann «med aura». Også de har flust av historier om bekjente han har hjulpet.

Morgenen etterpå møter Gjerstad Magasinet på dørtrammen sin. Tåka henger lavt. Regnet høljer. Joralf skotter mot blyhimmelen og hevder været vil bli bra seinere.

På Coop Snåsa har daglig leder Kjell Trapnes (50) 99 bøker i butikken, og fire timer er viet signering. Etter to timer og 45 minutter er alle solgt og signert. Strømmen av sambygdinger og historier gir nærmest stoff til en ny biografi. De er så mange, menneskene Gjerstad har berørt. Per Morten Grande (59) er en av dem. Da Gjerstad gikk inn i rommet til Grandes kreftsyke og døende kone - som hadde ligget dagevis i koma - slo hun opp øynene og sa sine fire siste ord: «Er det deg, Joralf!».

Grande skjelver litt i stemmen:

- Det betød veldig mye for meg at hun ble bevisst en kort stund, så jeg fikk tatt farvel. Hun sa ingenting, men hun så på meg.

Vel et døgn seinere døde hun.

Ute går det som Joralf har spådd: Tåka har lettet, været er strålende. En jevn strøm siger på. Kjøper bok og får signert. Rådmann Osvald Løberg (77) som fikk hjelp for sin isjias. Tidligere Sp-ordfører Fridtjof Jørstad (90) som ble kurert for øreproblemene sine. Brit Nilsen (51) som ringte til Gjerstad da hennes leukemisyke nevø hadde 40,5 i feber. To timer seinere reiste han seg og var feberfri.

KOMMUNELEGE OLGEIR HAUG kan ikke forklare tilfellene.

Lofotværingen kom til Snåsa i 1972 og har blitt frisk fra en sjelden øyesykdom ved hjelp av Gjerstad. Sykdommen var av et slag som ikke forsvinner av seg selv.

- Jeg ber ofte pasienter oppsøke Joralf. Det som gjør meg trygg er at han aldri godtar at folk skulker med medisiner. Av å se hva som skjer med dem Joralf behandler, har jeg lært at en skal godta at det er ting som eksisterer at man ikke skal forklare, sier Haug.

I halvannet døgn har Joralfs program gått i ett. Ørnen på himmelen har for lengst fløyet sin vei. Men Joralf holder stand. Etter signeringen venter Signe Marie med kaffe og vafler. Halvannen time seinere må ektemannen ut igjen. Først ser han på dagens postbunke. 47 brev.

Så tar han seg tid til en pause før han takker ja til skyss ned til hotellet. Der skal han prøve å hjelpe to kvinner som har reist på slump fra Østlandet for å møte ham.

Heller ikke denne gangen har Joralf Gjerstad hjerte til å si nei.

Epilog

To uker etter at vi var hos Joralf Gjerstad, kontakter Magasinet dem som fikk behandling hos ham da vi var på besøk. Kreftsyke Ragnhild (61) fra Trondheim forteller at hun ble veldig dårlig etterpå.

- Jeg fikk definitivt en reaksjon. Jeg ble iskald og frøs i minst tolv timer etterpå og følte meg fryktelig uopplagt. Det rare var at selv om jeg frøs, sovnet jeg som en stein om kvelden. Klokka halv fem om natta våknet jeg badende i svette. Siden har jeg følt meg lettere i lungene og hatt mindre slim. En forkjølelse jeg brygget på da jeg var hos ham, aldri brøt skikkelig ut. Jeg blir vanligvis skikkelig syk når jeg får forkjølelser fordi immunforsvaret mitt er i null. Det har aldri hendt meg før at en forkjølelse bare har forsvunnet på den måten.

Anonyme «Kristine» (51) fikk behandling på Snåsa Hotell for sin nevrologiske sykdom da Magasinet forlot bygda:

- Jeg hadde umiddelbar effekt av behandlingen. Ansiktssmertene mine ble borte. Siden kom de litt tilbake, men i redusert grad. Nå merker jeg bare noe sporadisk, men jeg har ikke lenger smerter. Det er fantastisk for livskvaliteten. Til og med kiropraktoren min sa at nakken min, som blir stiv som en konsekvens av sykdommen, var mye bedre etter besøket i Snåsa, sier østlandskvinnen.

«Kristines» venninne har derimot ikke merket stor forskjell på sine plager. Hun ble heller ikke lovet noe. Mens Gjerstad sa at «Kristine» kom til å bli bra igjen, fikk venninnen beskjed om at hun ville bli noe bedre på sikt. Etter de første to ukene er hun litt bedre. ■

magasinet@dagbladet.no