Mesteren: Kjell Midthun observerte Odd Nerdrum på utstilling med tegningene til Haddon Sundblom. Han var tydelig imponert

- Det er morsomt å gi seg selv begrensninger og se om man kan sprenge dem, sier Kjell Midthun.

Kunstneren og illustratøren må sies å ha funnet sin nisje. Midthun er en av Norges mest brukte nissedesignere, og har gitt utforming til årets julefrimerker for Posten så vel som talløse julekort.

- Lue og skjegg må være på plass, og det skal helst være snø. Det er rammene. Nissetegning er et stille, fredelig hjørne av billedkunsten som ikke er så avhengig av trender.

Det er den tida av året da luer og skjegg er overalt å se. På kort, julepapir, julepynt og ikke minst i reklamen. Det betyr at det er en hel rekke mennesker der ute som gir form til dem. I bunnen ligger enkelte urokkelige komponenter: rød lue og hvitt skjegg, og som regel røde klær og pelskant. Ut fra dette skal designeren eller kunstneren skape en liten menneskeliknende figur med et eget uttrykk, noe som skiller den ut fra den store gråskjeggete massen i butikkhyllene og reklamebrosjyrene. Men det er visstnok en utfordring mange tar fatt på med glede.

- Designerne hos oss synes det er kjempegøy å jobbe med juledesign, fordi det har så mye dybde, sier Martin Gran, strategisk rådgiver og new businessdirektør i designbyrået Scandinavian Design Group.

Også han tror skjegget og lua er det viktigste en nissedesigner må ta med.

- Lua er nok det aller sterkeste. Hvis du har bilde av en rød lue med hvit rand og dusk, vil nesten alle mennesker tenke på en julenisse. Det er det fantastiske med symboler, at det kan ligge så mye kulturell informasjon og identitet i så lite.

Hvor mange av julenisserepresentasjonene som egentlig likner på julenissens opprinnelse, helgenen St. Nikolaus, vites ikke. Det var først etter sin død bisp Nikolaus av Myra ble ansett som en hellig mann fordi syke kunne bli helbredet ved å besøke graven hans. I middelalderen ble St. Nikolaus barnas skytshelgen, og St. Nikolaus-dagen, 6. desember, ble en anledning til å gi gaver til de minste. På 1700-tallet blir gaveutdelingen foretatt av en gammel mann med et utseende som minner om St. Nikolaus slik han ser ut på tradisjonelle bilder. Fra nå av bærer han rød kappe.

Et vendepunkt kom i 1822. Da skrev amerikanske Clement Moore diktet «A Visit From St. Nicholas», med en nisse som skulle bli standardnissen for barn over hele USA. Illustratøren Thomas Nast ga på 1860-tallet nissen en visuell utforming som minner om dagens versjon. Det var ikke før i Nasts tegninger julenissen ble tykk. Topplue fikk han i 1931, da svensk-amerikanske Haddon Sundblom tegnet den berømte Coca-Cola-nissen.

- Sundbloms nisse fra 30-tallet er veldig fin, sier Kjell Midthun.

- Jeg var på en utstilling av tegningene hans en gang på Aker Brygge. Da sto Odd Nerdrum der og nikket anerkjennende.

Nissetegneren har mye til overs for den opprinnelige, amerikanske nissen.

- Den amerikanske nissen minner om en stor, snill onkel som bor på Nordpolen og kommer med gaver, sier han.

- Men han er blitt misbrukt av kommersialismen. Engler er vanskeligere å bruke i reklameøyemed, men med nissen er det fritt fram. Da jeg jobbet med reklame, ble jeg et par ganger spurt om å legge inn en firmalogo i luene til nissene. Da merket jeg at det var viktig for meg å si nei. Sånt gjør man ikke.

Etter mange år som reklametegner begynte Midthun å spesialisere seg som nissetegner i 1990.

- Det trengtes opprydning i nissemytene som hadde regjert på 80-tallet, forteller han.

- De som tegnet nisser var sterkt påvirket av det amerikanske, og resultatet var en internasjonal nisse som var ganske identitetsløs. Jeg begynte å studere julekort fra 1800-tallet til i dag og fikk lyst til å gå tilbake til tradisjonen fra Werenskiold og Kittelsen.

Nissen som stammer fra norsk folketro, er en mindre glamorøs og mer naturnær skikkelse som står i forbindelse med de underjordiske.

- Jeg er opprinnelig fra Østerdalen, der det har vært sterk tro på fjøsnisser fra gammelt av, sier Midthun.

- Det har vært mye nisser på Østlandet. Ser du på julekort fra Vestlandet og Sørlandet, er de mer opptatt av religiøse motiver.

Det er barndommens landskap i Østerdalen og Gudbrandsdalen som inspirerer Kjell Midthun. Gamle trehus og kalde vinterlandskap rammer inn nissene.

- Jeg liker kalde, blå landskaper, med en liten, varm nisse midt i, sier Midthun.

- Jeg vil få inn skjegg, ull og fjøslukt. Nissene mine er vennligsinnede småtasser. De har litt av barnet og litt av gubben i seg.

Og jeg har bevart det at de omgås dyr på en tettere måte enn mennesker.

Scandinavian Design Groups lyse lokaler er omtrent så langt fra et laftet fjøs som du kommer. Martin Gran hjelper bedrifter med kommunikasjon, reklame og omdømmebygging, og har mange tanker om hvilken nisse som passer for akkurat dine produkter.

- En julenisse står for tradisjon og glede, og for noe snilt, sier han.

- Hvis de samme verdiene finnes i ditt firma, passer det å bruke en julenisse.

Men ikke hvilken som helst julenisse.

- En tradisjonell julenisse kunne passet for tradisjonelle bedrifter, som Husfliden eller Oslo vedhandel, sier han.

- Men mye handler om å gjøre julesymbolikken aktuell. Hvem er julenissen i 2008?, spør Gran ivrig, og setter i gang assosiasjonsstrømmen:

- Hvor er julenissens kone? Kan julenissen være skilt? Kan han være homse? Et nystartet IT-firma kunne gått for den homofile nissen. Da kunne vi oppgradert symbolikken, kanskje brukt en dypere rødfarger og et kortere, mer frisert skjegg.

Ifølge Gran er det viktig å oppdatere et symbol som julenissen, selv om figuren skal være forankret i historien.

- Hvis du ser på gamle bilder av julenissen, ser du i streken hvilken tid bildet stammer fra. Julenissen er blitt oppdatert hele tida. En tradisjonsrik bedrift vil kunne bruke bilder fra tidlig 1900-tall i markedsføringen. For andre vil det være riktig med en julenisse som tilhører tida, fordi en fornyet julenisse signaliserer at bedriften utvikler seg og ønsker å bli bedre.

Den siste julenissen designfirmaet laget, er på etiketten på Ringnes’ juleøl.

- Vi brukte lang tid på å utvikle den, fordi etiketten skulle være noe varig og vesentlig, sier Gran.

- Dette er en tradisjonell nisse. Hadde vi laget en nisse for Bølgen og Moi (restaurantkjede, red.anm.), ville den nok sett annerledes ut. Og den ville ikke vært tykk.

Hos Norway Designs er butikksjef Trond Kinn påfallende lueløs i en skog av rødluete julenisser. Det er han som reiser til skandinaviske kunsthåndverkere og til gigantiske salgsmesser for julepynt i Tyskland, ser og vurderer, velger og vraker.

- Det skal komme tydelig fram hva nissen er laget av, sier han om sine egne kriterier.

- Det skal være naturmaterialer, som tre, glass eller ull, og holde høy kvalitet.

Mens resten av verden virvler rundt med stadig vekslende trender, er det noen av nissenes egenskaper som ser ut til å ligge fast.

- Engler skal være hvite og nisser røde. Å eksperimentere med farger, funker ikke, sier Kinn.

- Ellers ser vi at det er mer glass nå enn før. Og mange prioriterer å kjøpe én stor nisse i høy kvalitet, for å ha den i mange år.

Blant de heteste nissene om dagen er de store nissene i tovet ull fra svenske Åsas Tomtebod. De består nesten bare av lue, skjegg og nese.

- Bildet av en nisse kan reduseres voldsomt. Egentlig er det bare lua som skal til, forklarer Kinn.

- Nissene fra Åsas Tomtebod er veldig enkle og stiliserte. Det er gjort tydelige valg.

Selv synes han det er finest når nissene har stiliserte ansikter og ikke likner for mye på mennesker.

- Nissene kan ha menneskelige uttrykk i ansiktet selv om de ikke er naturalistiske, mener han.

- Barn dikter med selv om ansiktet består av to prikker til øyne. Fantasien deres skal aldri undervurderes. Den legger til det som ikke er der. Et fullt ansikt forteller alt på en gang. Da har ikke nissen mer å gi. Det er som et abstrakt kunstverk, som du kan se på igjen og igjen og se forskjellige ting. Det kan du ikke med et figurativt maleri. Akkurat slik er det med nissen også.

Det er ikke Jenny Jenssen enig i. Dansebandartisten er juleentusiast og reiser hvert år land og strand rundt med sin juleturné. Antallet nisser per kvadratmeter i huset i Oslo er da også skyhøyt. Jenssen er samler.

- Jeg vil ha realistiske ansikter på nissene, sier hun.

- Jeg må jo se forskjell på dem. De er jo små personer, med forskjellige uttrykk og meldinger.

Å gå i julepyntbutikker kan være en sterk opplevelse.

- Se på han her, sier hun og holder fram en nisse med et gigantisk glis.

- Han følte jeg sto og snakket til meg i butikken.

Så Jenssen gikk bort og snakket litt tilbake. Da kom det to damer forbi. «Er du Jenny Jenssen?» spurte de.

- Og jeg tenkte «Nå har de meg». Men så sa de: «De snakker til oss også!» sier Jenssen og ler.

Når hun får nisser i gave, skriver hun alltid opp årstall og hvem hun fikk den av. Men det er én type nisser hun betakker seg for.

- Det er ikke så festlig med amerikanske plastnisser. Det må være ordentlig stoff, noe å ta i. Jeg bodde et år i California, og der var det plastnisser overalt. Det ble det bare dårlig stemning av. Det må jo være ekte.

Kjell Midthun vil også ned til det ekte, gjerne til noe forfallent, i de rotnorske landskapsopplevelsene han formidler. Iblant føler han at han tegner på et eneste stort bilde.

- Og nissen er den røde tråden i historien. Hvorfor vet jeg ikke. Det burde jeg kanskje spørre en psykolog om.

imh@dagbladet.no