Deilige Madeleine

Jeg er på sporet av spart tid.

MADELEINEKAKER ER SØTE og deilige, og nesten helt ukjente i Norge. De få som vet om disse - ofte skjellformede - småkakene, er enten folk som har vært mye sammen med gamle mennesker i Frankrike, eller kulturinteresserte med en viss kjennskap til Marcel Prousts « På sporet av den tapte tid», der den ettertenksomme Marcel opplever at hele hans barndom kommer tilbake til ham når han spiser en madeleinekake dyppet i lindete. Hadde det ikke vært for den gode kaka og den vonde teen - ingen liker egentlig lindete - hadde han aldri kommet på sporet av den tapte tida. Prousts skildring var så skjellsettende at den så godt som fortrengte alle andre historier om madeleinekaka. Hver gang madeleinekake blir tema, er det noen som sier noe mer eller mindre dypsindig om tapt tid. Historien om kakas opprinnelse har blitt oversett, og så godt som glemt. Det skal det bli en slutt på: En gang for veldig lenge siden, levde det en baker som var forferdelig sjalu. Han hadde god grunn, naturligvis, for han var ikke stort til kar, og kona hans var virkelig ekstraordinært vakker. En gang før jul - noen hevder det var jula 1553, for 550 år siden - måtte han reise av gårde på en forretningsreise, og han måtte la kona passe butikken. Hun var, som man godt kan forstå, temmelig sur - ikke bare hadde hun vært uheldig nok til å gifte seg med en ekstraordinært dårlig elsker med alvorlige temperamentsproblemer, nå var hun også satt til å passe butikken alene like før jul. Men på den annen side: Når mannen var vekk, kunne hun skaffe seg hyggeligere selskap. VALGET FALT PÅ en kjekk ung mann som fikk henne til å føle seg mye gladere - hvis du skjønner hva jeg mener. Alt gikk fint inntil ektemannen uventet kom tilbake, sint og mistenksom som alltid. Hans sjalusi ble ikke mindre da han oppdaget den kjekke unge mannen. Kona forklarte situasjonen så godt hun kunne: Det hadde vært så mye å gjøre, så hun hadde bestemt seg for å få en assistent, en talentfull og ikke altfor dyr konditor. «D\'accord» sa mannen, «jeg tror deg - men da må denne unge mannen bevise at han er en konditor. Han må lage atten kaker på et blunk. Hvis ikke, kommer jeg til å drepe ham med denne huggerten, og deretter skjære over strupen din.»Han trakk seg tilbake sammen med kona, og den unge, kjekke mannen, som aldri hadde bakt en kake i sitt liv, ble stående og se ned i melet og forberede seg på døden. I sin desperasjon begynte han å be til sankt Madeleine, som - slik alle katolikker vet - har stor forståelse for dem som har syndet. Hun duket opp og lagde atten kaker på et øyeblikk, og fikk den unge, kjekke mannen til å sverge å oppføre seg i framtida. Så forsvant hun. KORT ETTER KOM mannen og kona tilbake. Han var hvit av raseri, hun blek av frykt. Den unge mannen, på sin side, strålte fornøyd, og presenterte kakene. «Jeg har valgt å kalle dem madeleinekaker, etter sankt Madeleine,» sa han med et fromt smil, og muligens et litt flørtende blikk. Den sjalu mannen måtte innrømme at kakene var gode, og verken kona eller kjekken ble drept. Historien forteller ikke hvordan det gikk med det ulykkelige ekteparet, men vi kan vel anta at de fant en måte å langsomt ta livet av hverandre på. Den unge, kjekke mannen, kjenner vi til: Han holdt seg from og god, så god at også han seinere ble kjent som sankt Honoré, alle konditorers skytshelgen.Historien som folder seg ut etter at Proust har spist kaka si, er så lang at de fleste aldri rekker å lese den ferdig i løpet av et helt liv, og de få jeg kjenner som har klart å komme seg gjennom alle tolv bindene sier at de føler seg rikere på leseopplevelser - uten å være helt sikre på hva bøkene handler om, og hvorvidt det var verdt slitet - for ikke å nevne all den tapte tida. Den opprinnelige Madeleine-historien har en motsatt effekt. Historien er enkel, kort og kan summeres opp i to enkle hovedpoenger: 1. Sjalu mannfolk er taperne. 2. Kakelaging trenger ikke ta all verdens tid. Og fortsatt, den dag i dag, er de beste madeleinekakene de du sparer tid på - ikke de som bringer fortida tilbake. De skal lages på et blunk, med hjertet i halsen, og spises uten følge av lindete. Så er framtida din.

    MADELEINEKAKER
Det er ikke lenge siden jeg lagde mine første madeleiner, etter en oppskrift i Larousse Gastronomique. Jeg var alene, og planla å dele dem med noen venner dagen etter. Men akk nei. Og oj så godt. Med en gang de første madeleinene var ute av ovnen, begynte jeg å småspise, og jeg klarte ikke å stoppe før det var tomt. Egentlig bør du ha egne madeleineformer når du lager disse småkakene - former som er som små skjell. Får du ikke tak madeleineformer, eller gidder du ikke kjøpe, kan du bruke små kakeformer, sånne man bruker til muffins. Kakene har en frisk smak fra all sitronen. Har du litt finrevet sitron- eller appelsinskall, blir de enda friskere.
    100 g smør, pluss mer til penslingsaften av 1 til 1 1/5 sitron1/2 ts salt125 g sukker3 egg + 1 eggeplomme125 g hvetemel2 ts bakepulver
Forvarm ovnen til 180 grader. Smelt smøret, uten å la det bli ordentlig varmt. Ha sitronsaft og salt i en bolle. Ha i sukker og egg, og rør godt med en sleiv. Bland mel og bakepulver og vend det inn i blandingen. Rør til slutt inn smøret. Pensle madeleineformer eller muffinsformer. Hell røra i formene. Ikke la formene bli mer enn to tredels fulle. Stek i ovnen i 25 minutter. Ta madeleinene ut av formene og legg dem til avkjøling på en rist eller oppå et kjøkkenhåndkle.
    Bringebærmadeleine
Når jeg lager madeleinekaker, hender det at jeg vil ha litt variasjon. Ikke for mye, bare noen alternative smaker, som regel bringebær. Det enkleste er å blande noen bringebær i den siste halvdelen av røra, og beholde all sitrussmaken, men lager du en hel porsjon bringebærmadeleine, trenger du mye mindre sitron. En liten bit mørk sjokolade inni hver madeleine, er heller ikke å forakte.
    100 g smør, pluss mer til penslingsaften av 1/2 sitron100 gram friske bringebær og 125 gram sukker, eller 100 gram bringebærsyltetøy og 50 gram sukker1/2 ts salt3 egg + 1 eggeplomme125 g hvetemel2 ts bakepulverevt. små klumper mørk sjokolade
Forvarm ovnen til 180 grader. Smelt smøret, uten å la det bli ordentlig varmt. Ha sitronsaft, bringebær og salt i en bolle, og knus bærene med baksiden av en skje eller sleiv. Ha i sukker og egg, og rør godt med en sleiv. Bland mel og bakepulver og vend det inn i blandingen. Rør til slutt inn smøret. Pensle madeleineformer eller muffinsformer. Hell røra i formene. Ikke la formene bli mer enn to tredels fulle. Ha eventuelt en klump sjokolade i hver form. Stek i ovnen i 25 minutter.
    [email protected]
Meninger om mat? Bli med i debatten!