Det svake kjønn

Jenter er flinkere på skolen, har bedre sjanser i arbeidslivet og lever lenger. Gutta er på defensiven nå.

- HVA SKAL KVINNER med mannfolk\'a? De har penger og utdanning, og nå kan de få kjøpt unger også, sier Svein, tar seg til det grå skjegget og lener seg mot arbeidsbenken.Rørleggerne i Herøya Industripark utenfor Porsgrunn kakler i kor. Noen i alvor. Andre med et flir. Ikke alle liker utviklingen. En av dem ruller seg en pris.{ndash}Vi er en utdøende rase. Ikke no\' grunnlag for å være to, sier Thor. Han kaster blikket ut i fabrikklokalene.{ndash}Samfunnet er lagt opp for damer. Kvinner har rett på alt, sier Arne. ALLEREDE FRA FØDSELEN er jentene sterkere enn guttene. Nyfødte gutter dør oftere enn jentebabyer. De er mer utsatt for krybbedød og har flere typer medfødte misdannelser og kromosomfeil. På skolen er jentene flinkere enn guttene i nesten alle fag, og flere jenter enn gutter tar høyere utdanning. Menn taper også i arbeidslivet. Flere og flere mannsdominerte yrker forsvinner, mens behovet for de typiske kvinneyrkene øker. JENTENES OVERTAK starter allerede i barneskolen. To av tre svake lesere er gutter. {ndash}Guttene blir det svake kjønn når det gjelder leseferdigheter. Det gjelder også voksne menn når vi undersøker dem i en gruppe, sier psykolog og avdelingsleder Ragnar Solheim ved Senter for leseforskning i Stavanger.{ndash}Lesing og språk henger sammen. Det er en genetisk forskjell når det gjelder språkutvikling. Jentene lærer seg å snakke tidligere enn guttene, har bedre ordforråd og er mer verbale, sier Solheim. På skolen havner guttene oftere i trøbbel enn jentene. Over 80 prosent av dem som har atferdsproblemer i grunnskolen, er gutter. De har vært involvert i hærverk, vold, tyveri eller grov mobbing. 7 av 10 elever som trenger ekstrahjelp er gutter.{ndash}Det er vanskelig å forklare tallene. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det er så store forskjeller. Men det kan virke som om lærerne belønner elever som er tilpasningsdyktige {ndash} noe jenter i stor grad er. Men guttene blir sett på som et bråkete problem som må fjernes fra de vanlige klassene, sier forsker ved NOVA, Thomas Nordahl. Men ekstraundervisningen hjelper tydeligvis ikke guttene nok. Det er jentene som får best karakterer og kommer inn på de mest populære skolene. På Oslo katedralskole var karakterkravene blant Oslos høyeste. Resultatet ble at 70% av førsteklassingene var jenter. Og på universitetene er 60% av studentene kvinner. HØYERE UTDANNELSE åpner nye dører for kvinnene, som inntar stadig nye arenaer. Det er ikke lenger slik at sorenskriveren er en middelaldrende mann med pondus. I duskeregnet utenfor Oslo tinghus står Anne Cathrine Frøstrup og Ruth Anker Høyer i svarte kapper. De er justitiarius og dommer på niende året. I dag henger 40 prosent av de svarte kappene i dette huset på kvinneskuldrer. De to dommerne er enige: {ndash}Å være flink, velutdannet og kvinne kan være tøft. Menn opplever ofte slike kvinner som en trussel. Det er de vel også. Bare se på jusstudiet {ndash} jentene er i flertall og får de beste karakterene, sier Anker Høyer.Både hun og Frøstrup tror juriststanden vil se helt annerledes ut om ti år, det vil være langt flere kvinner i ledende stillinger, kanskje til og med en overvekt. {ndash}Faren er at dommere får lav status. Det er jo som regel sånn, når mennene forsvinner og kvinnene tar over, raser statusen. Det fortjener ikke dommeryrket, sier Frøstrup. Verken hun eller Anker Høyer vil være med på at menn er i ferd med å bli det svake kjønn. Men det er ingen tvil om at kvinner tar mer og mer makt, mener de. {ndash}Regjeringen har lenge vært opptatt av kjønnskvotering, og kvinner oppfordres til å søke dommerstillinger. Kanskje må det kvoteres andre vei i framtida? Vi er ikke tjent med at kvinner tar over noen yrker helt, sier Anker Høyer. {ndash}KVINNEREVOLUSJONEN i samfunnet er underkjent. Jentene har beveget seg inn i stadig nye områder, og kvinnene vil dominere på områder de ikke har gjort før. Det kommer til å skje raskt, sier professor i sosiolog Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo. Jentene passerte guttene i utdanningssystemet allerede på 80-tallet. I 1993 var det for første gang flere kvinner enn menn som tok embetseksamen. {ndash}Jentene dominerer offentligheten; på kafeene, universitetene og i arbeidslivet. De reiser ut for å studere, de backpacker, og er dominerende på språkkurs. Det at jentene nå har ei ungdomstid, der meningen er å finne ut hva og hvor man vil, mener professoren er historisk. For 30 år siden var meningen med ungdomstida for jentene å finne en mann og få barn før fylte 23 år. Da var tenåringen James Dean, i dag er den en ung kvinne.PÅ LANG AVSTAND ser du dem: fabrikkpipene og høyspentmastene i Herøya Industripark utenfor Porsgrunn. I storhetstiden jobbet over 6000 industriarbeidere her. I dag er det knappe 3000 igjen. Dampen står opp av pipa på den grå fullgjødselsfabrikken til Norsk Hydro. Industriarbeidsplasser i Norge har vært truet lenge. Det ser heller ikke altfor lyst ut for framtida. I Herøya Næringspark jobber flest menn. {ndash}Jentene er innom når de tar fagbrev, men forsvinner ut for å gå på skole og bli ingeniører. Instrumenttekniker Thor Bergan (42) fra Bamle tar en siste slurk av melkekartongen. Innenfor den rødoransje kjeledressen har han en grå collegegenser med Lake Tahoe, California. På bordet ligger hjelmen. Bortsett fra de kantineansatte er det en håndfull damer til lunsj. Verken han eller kollegaen Klaus Aaby fra Skien (33) lar seg provosere av spørsmålet om gutta er blitt det svake kjønn. Det gjør dem ikke noe. {ndash}Jeg tror gutta er blitt det svake kjønn. Kona mi er leder, og reiser mye. Det betyr at jeg til tider får mer å gjøre hjemme og mer tid med familien. Det er greit, sier Bergan.Han har tidligere vært leder med 15 mann under seg.{ndash}Presset er på jentene nå. Det er selvforskyldt. De har lagt presset på seg selv gjennom likestillingen. Om ti år vil kvinnene oppdage at de har mistet mye i forhold til unger og fritid.Industrimekanikeren sier at flere av mannfolkene på jobben kan tenke seg å arbeide mindre, dersom kona jobber mer. {ndash}Kona mi har også en sjefsstilling. Jeg har ikke noe imot å lage middag og passe barn og hus, sier automatiker Klaus Aaby. De jobber begge i Hydro Produksjonspartner Grenland. DE MANNSDOMINERTE YRKENE er truet, mens behovet for arbeidskraft i de typiske kvinneyrkene øker. Denne trenden fortsetter, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. {ndash}Utviklingen drar i favør av kvinnene, som styrker sin stilling i arbeidsmarkedet. Kvinnene er på frammarsj, og mennene henger etter. Vi går i retning av et mer spesialisert samfunn. Kvinner tar i større grad høyere utdanning enn menn, og det vil favorisere kvinnene på arbeidsmarkedet, sier forskningsleder Nils Martin Stølen ved SSB. Tillitsvalgt Jan Arne Astrup i Herøya Arbeiderforening fikler med øreklokkene på den hvite Hydro-hjelmen.{ndash}Det er snakk om salami-taktikk. I tynne løvstykker har kvinnene spist seg inn på nye områder uten at vi menn har vært klar over det. Kvinnene bestemmer fargen på huset, når vi skal snekre verandaen og hvilken bil vi skal kjøpe. Det var mannsdomener for fem år siden.Mannfolka har rett. Kvinner står for 72% av alle forbrukskjøp. Det utgjør 80% av verdien på samtlige forbrukskjøp. Til og med når bilen skal kjøpes, er det kvinnen som har siste ordet. 60% av bilkjøpene blir avgjort av kvinnen, viser tall fra Norsk Gallup.{ndash}Kvinnene har lenge hatt makten over innkjøpene i hjemmet. Det nye er at de også bestemmer de store investeringene. Kvinnene pryder ikke lenger bilpanseret, de kjøper bilene, sier Trond Blindheim, sosiolog og amanuensis i markedskommunikasjon og forbrukeratferd ved handelshøyskolen BI. PÅ JOBBEN KAN DET å være kvinne være en fordel i seg selv. {ndash}Det er klassiske feminine verdier som blir verdsatt i arbeidslivet i dag. EQ, samarbeid, relasjonsbygging settes høyt. Kvinner er flinkere enn menn på disse områdene. Sånn sett blir menns måte å jobbe og kommunisere på gammeldags, sier Per Christian Dotterud, leder for Reform Ressurssenter for menn. Senteret åpnet høsten 2002 og skal bistå menn i vanskelige livssituasjoner. Dagens menn trenger hjelp, ifølge Dotterud. {ndash}Tradisjonelle mannsdominerte arbeidsplasser innen fiske, jordbruk og industri legges ned. Men også moderne arbeidsplasser med overvekt av menn som IT-bransjen er konstant truet av nedskjæringer. Mens typiske kvinnearbeidsplasser er i vekst, sier Dotterud.Han mener mange menn sliter med å finne sin plass. Men Dotterud liker ikke uttrykket «det svake kjønn». {ndash}Menn definerer seg ikke ut ifra kjønn, slik mange kvinner gjør. Menn er mer opptatt av egen situasjon og sine egne personlige problemer, mener han. Som at dagens kvinner kan velge bort menn i livene sine. {ndash}Kvinner er ikke avhengig av oss på samme måte som før. Det er noe som skremmer. Klart dette er vanskelig for menn, sier Dotterud.FIRE AV TI NORDMENN BOR ALENE, og det er flere menn enn kvinner som er blitt eneboere de siste ti åra. I spredte strøk er mannsoverskuddet størst. {ndash}Ungkarene på bygda er taperne på ekteskapsmarkedet, mener leder for Norsk senter for bygdeforskning Reidar Almås.Mens jentene flytter til byene og studerer, blir guttene igjen. De føler generelt mer tilknytning til bygda, tar kortere, mer praktisk utdannelse. Mens jentene får smaken på det urbane liv og flytter aldri tilbake. {ndash}Guttene blir oppfattet som gammeldagse, det liker ikke jentene i dag. Moderne, norske kvinner er ganske nøye på det. Det gjør ungkarene på landsbygda betenkte: «Hva har jeg å tilby den dama der?» er det mange som lurer på, sier Almås. {ndash}DET ER IKKE SÅ ILLE å være ungkar i Koppang. Årets dame i Vi menn 2002 {ndash} hvor tror du hun var fra? Koppang! sier Bjørnar Skjæret. {ndash}Men hun har flyttet nå, legger han til. Fire kamerater rundt kafébordet spiser wienerbrød og nikker bekreftende. {ndash}Kanskje hun flytter tilbake etter hvert med mann og barn. Det er mange som gjør det, sier Bjørnar, 38 år, bussjåfør og lang erfaring som ungkar. Han har bodd i Koppang i Stor-Elvdal kommune siden han var 15 og har ingen planer om å flytte. Det har de som er yngre enn ham. Flertallet av ungdommene i Koppang studerer utenbys. Mange flytter aldri tilbake. {ndash}Det er trygt og godt her. Og morsomt. Det er liv på puben, for å si det sånn. Men det er jo ikke så mange å velge mellom. Skal du få kjæreste, må du bli forelska i noen du kjenner, det kan jo skje. Jo eldre en blir, jo pener blir jentene, vet du, flirer Bjørnar. Han trives godt som ungkar. Ingen maser på at han skal komme hjem i tide, og ingen kjefter på ham fordi han bruker mesteparten av fritida si på bil. Om kveldene mekker han på veteranbilene sine, han har hatt 40 forskjellige. Og helgene går ofte med til bilcross. {ndash}Det er ikke sikkert en dame hadde godtatt det. Men jeg hadde sikkert prioritert litt annerledes hvis jeg hadde hatt kjæreste, sier Bjørnar. Han streber ikke etter å få seg kjæreste, men innimellom savner han å ha ei jente. {ndash}Jeg har ikke gitt opp. Men så spørs det da, om jeg har blitt for vanskelig å leve med, sier Bjørnar. Wienerbrødene er spist. Nå starter den virkelige kosen: tre mil tilbake til Koppang i nypolert veteranbil. HELT FRA FØDSELEN AV er guttene mer utsatt for sykdom og død. Hvorfor det er slik vet vi lite om. {ndash}Det er forsket for lite på dette til å gi et klart svar, sier professor Lorentz Irgens ved Medisinsk fødselsregister. {ndash}Det vi vet er at det både unnfanges og fødes flere gutter enn jenter. Men guttebabyene er mer utsatt for sykdom og død. Det dør flere gutter enn jenter i alle stadier i svangerskapet. Sannsynligvis har det sammenheng med at y-kromosomet, som gutter får fra far, inneholder mindre genetisk informasjon enn x-kromosomet, sier Irgens. Autisme, Tourettes syndrom og dysleksi er mer vanlig blant gutter enn jenter. Tre ganger så mange menn som kvinner tar sitt eget liv. Det er unge gutter som topper statistikken.{ndash}Menn er det svake kjønn når det gjelder dødelighet, men det er flest kvinner som sliter med helseplager i muskler og skjelett. Det er ingenting som tyder på at menn kommer til å ta igjen kvinnene og leve like lenge som dem, sier forsker Aage Tverdal ved Folkehelseinstituttet.{ndash}Selv om menn dør oftere av sykdom, er kvinnene mer syke i hverdagen enn menn. Kvinner lider oftere av plager i muskler og skjelett og har mer depresjon, sier fagsjef og lege Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet. SELV OM KVINNENE HAR GJORT seg gjeldende på stadig flere områder, er det fremdeles menn som har makta og lederjobbene. Bare sju prosent av topplederne i NHO er kvinner.{ndash}Mange jenter tror at de lever i likestillingsland, men slik er det ikke. De har mange sjokk i vente. Det er ingen tvil om at menn dominerer i de formelle maktposisjonene. Mannsdominansen er 90 prosent på ledernivå i mange sektorer, sier Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.Hun skal snart presentere en større studie av menn og makt, «Menn imellom», som er en del av den nye maktutredningen.{ndash}Vi tror at det er likestilling i partipolitikken, men det har ikke vært særlige forandringer de siste 15 åra. Professoren mener det er sært å se det som et problem at flere jenter enn gutter tar høyere utdanning. Heller ikke likestillingsombud Kristin Mile er sikker på at menn er blitt det svake kjønn. Hun mener kvinnene har vært gjeldende i samfunnet en stund, uten at flere kvinner har fått lederjobber og makt. Fremdeles er under 40 prosent av stortingspolitikerne kvinner.{ndash}I næringslivet går det sakte med å få kvinner i lederstillinger. Det samme gjelder representasjonen til styrene, sier Mile. Hun påpeker at menn ofte velger yrke ut fra karriere og penger. Da havner de ofte i utrygge jobber. TILBAKE I HERØYA Industripark løfter platearbeider Øyvind Lindgren (47) fra Skien på sveisemaska. Tar ut de gule øreproppene. En merkbar sursøt lukt river i nesa. Lukta av stål. Øynene gnistrer når han får spørsmålet om guttene er blitt det svake kjønn.{ndash}Kvinnekampen som var, den var rettferdig, men å fortsette likestillingen blir feil. Nå må vi se på forholdet mellom menn og kvinner på andre områder, mener han.Kollegaene hans på rørleggeravdelingen avslutter replikkvekslingen.{ndash}Er det noen fordel at kvinnene skal få det slik vi har hatt det, da?Selv om statistikken viser at menn som får problemer er i flertall, er det også flest menn som er gründere og tar sjanser. {ndash}Det norske samfunnets problem på sikt er at vi beveger oss bort fra produktiv virksomhet. Nå flyter vi på oljen. Når den tar slutt, vil vi heller ikke ha noen til å betale psykologene, sier professor i sosiologi Ivar Frønes.Likestillingsansvarlig Benja Stig Fagerland i NHO håper vi i framtida kan slippe å diskutere kjønn. At vi kan få et samfunn der mennesker har muligheter og kan bli vinnere uavhengig av kjønn. {ndash}For næringslivet er det vesentlig at alle medarbeidere får mobilisert mest mulig av sitt talent og sine ressurser, uavhengig av kjønn, sier Fagerland. Hun påpeker at det likevel er viktig å fremme kvinner til ledelse og styrer der de er underrepresentert. {ndash}Da får vi en større balanse i innflytelsesrike posisjoner, noe som er i samsvar med de erfaringer og den kompetanse både dagens og morgendagens kvinner og menn besitter. [email protected] [email protected]

Flere ungkarer: Bjørnar Skjæret (38) er ungkar og trives i Koppang. - Skal du få deg kjæreste, må du bli forelska i noen du kjenner, sier han.
Gutta på tur: Bjørnar Skjæret (38), Geir Iversen (20) og Vegard Veslum (38) bruker mesteparten av fritida si på bil. Da er det greit ikke å ha kjæreste å ta hensyn til. - Det er ikke sikkert hun hadde godtatt det, sier Bjørnar.
Passer gjerne hus og barn: Klaus Aaby (til venstre) og Thor Bergan Hydro i Produksjonspartner Grenland synes det er helt greit at kvinnene dominerer stadig flere områder. - Presset er på jentene nå, og det er selvforskyldt, sier Thor Bergan.
Kvinner med makt: Kvinner oppfordres til å søke dommerstillinger, men i framtida blir det kanskje kjønnskvotering av menn. I dag er rundt 40 prosent av dommerne i Oslo tinghus kvinner. Foran tingrettsdommer Ingunn Aarbakke.
Lar seg ikke opprøre: - Vi mannfolk er snart en utdøende rase, humrer industrirørleggerne i Hydro Produksjonspartner Grenland med en god porsjon selvironi. Fra høyre, Svein Arne, Thor, Bjarne, Svein-Åge og Gunvald.