En annen dans

Drømmer du om å jobbe med noe helt annet? Møt Jarle, Anine og Kirsti - som våget å realisere drømmen.

    Jarle Sandodden (35) hoppet av karrieren som sivilingeniør for å bli profesjonell tangodanser. - Tango gir meg en følelse av optimal tilstedeværelse, en følelse av å være i nuet, forklarer Jarle.

EGENTLIG VAR DET KAMERATENS skyld. Han overtalte Jarle Sandodden (35) - som brukte arbeidsdagene til styrkeberegninger av offshorekonstruksjoner - til å bli med på dansekurs. Tilfeldighetene gjorde at det ble argentinsk tango.- Det høres kanskje klisjéaktig ut, men jeg følte umiddelbart at dette var noe for meg. I utgangspunktet var det kurs hver tirsdag. Men det ble raskt to ganger i uka, og etter få uker var jeg oppe i tre. Jeg hadde behov for å gå dypere inn i dansen, sier Jarle.PÅ DAGTID FORTSATTE HAN å jobbe som sivilingeniør. Men i fritida ble det mer og mer tango.- Tango gir meg en følelse av optimal tilstedeværelse, en følelse av å være i nuet. Når jeg danser, er det som om resten av verden «fades» ut litt etter litt. Jeg går inn i en annen tilstand, hvor musikken, partneren og jeg selv er det eneste som eksisterer. I det rommet som da oppstår, kan jeg få en følelse av flyt som gir meg drivkraft og energi.Gjennom dansen oppdaget Jarle en annen måte å kommunisere på.- Med tango kan du vise hvem du er, uten å nevne tittel, bakgrunn eller interesser. Du presenterer deg gjennom kroppsspråket: Du må lytte til den andre for selv å bli forstått.Samtidig følte han at tangoen ga ham nærmest ubegrensede muligheter til kreativ utfoldelse. TO ÅR ETTER det første kurset tok Jarle permisjon fra jobben for å dra til Buenos Aires. I fire måneder gikk han på kurs om kvelden og danset hver natt.- Om jeg kunne spansk? Nei, ikke da jeg dro. Men du trenger ikke kunne språket for å danse.Først ved morgengry fikk danseføttene hvile.- Det var et skikkelig kick å danse så mye. Når du holder på med noe så intensivt, får du god progresjon. Det stimulerte meg til å fortsette.Det var etter oppholdet i Argentina at tanken om å danse på heltid først dukket opp. Han begynte å spare penger. Han sa opp den faste jobben og leide seg ut som konsulent. Og så - etter ett år som konsulent på et offshoreprosjekt - tok han det store steget.- Jeg tror foreldrene mine var ganske bekymret. Men responsen fra de fleste andre var «så bra at noen tør gjøre slikt som andre bare drømmer om». Jeg følte ikke at jeg hadde noe valg: Jeg merket hvor mye tangoen ga meg, og følte at jeg «måtte» følge lysten.- Har du angret?- Nei, aldri. Det gir en enorm følelse av frihet å ta et slikt valg. Men på den annen side mister du opplagt en annen type frihet, nemlig den økonomiske.SOM PROFESJONELL danser lever Jarle av å holde kurs og stå på scenen. Han ble oppdaget av noen instruktører som holdt kurs i Oslo, og ble med i det franske dansekompaniet Quat\'Zarts.- Før den første forestillingen var jeg så nervøs at jeg holdt på å kaste opp i garderoben. Men etter den første forestillingen har det blitt mange andre: Han har turnert Europa rundt og har opptrådt på en av de mest anerkjente scenene for samtidsdans - Théâtre de la Ville i Paris. Han har også danset med Gotan Project, som er verdenskjente for å blande elektronisk musikk med klassisk tango.- Det viktigste framover er at jeg utvikler meg. Samtidig vil jeg gjerne vise dansen til andre, og jeg har fortsatt mye å lære når det gjelder å formidle dans. Hvis jeg kan danse slik at den som ser på skjønner hva jeg føler, har jeg lykkes.Samtidig har Jarle begynt å ta opp igjen fagene fra NTH - som selvstendig konsulent.- Jeg leier meg ut for noen måneder. Det kan jeg gjøre nå, fordi jeg er kvitt uroen som fikk meg til å slutte i jobben som sivilingeniør. Men nå har jeg kommet så langt med tangoen, at jeg også har behov for å gjøre andre ting. Og det viser vel at den utdannelsen jeg i utgangspunktet tok, var riktig. Jeg er analytisk og trives med de fagene, sier Jarle.

    Kirsti Asskildt (49) Fra prosjektleder i NRK til sykepleier Da 50-årsdagen nærmet seg, sa Kirsti Asskildt opp jobben som prosjektleder i NRK og ble student. Om tre år er trebarnsmoren ferdig utdannet sykepleier.
- JEG TRIVDES veldig godt i NRK og regnet med at jeg kunne fortsette der til pensjonsalderen om 17 år. Men jeg er utålmodig, nysgjerrig og vil gjerne lære noe nytt hele tida. Jeg fant ut at skulle jeg bryte tvert, måtte det bli nå.Egentlig ville Kirsti studere medisin. Men da måtte hun stikke fingeren i jorda.- Jeg har engelsk artium og måtte ha begynt med matte og fysikk fra videregående. Og deretter måtte jeg ha gått seks år på universitetet. Og det er jeg faktisk for gammel til.DET ER INGEN GAMMEL DRØM om å jobbe på sykehus eller gamlehjem som gjorde at Kirsti forlot NRK.- Det er først og fremst reiselysten som fikk meg til å bytte beite. Jeg vil gjerne flytte til et sted i den tredje verden og arbeide på grasrota, der ute hvor det skjer. Jeg liker godt å jobbe med mennesker og ønsker meg en meningsfull jobb - gjerne i Leger uten grenser eller Røde Kors.- Hva synes familien om planene dine?- Ungene er store nå, 13, 15 og 20 år gamle. Hvis de har lyst til å bli med meg, hadde det selvsagt vært fint. Men de må velge selv. Blir de ikke med, venter jeg til de flytter hjemmefra. Dette er egentlig min egen greie - jeg gjør noe jeg har lyst til.MANGE SMÅ DRYPP gjennom flere år fikk Kirsti til å ta den endelige avgjørelsen. Møtet med den franske sykepleieren som jobbet for Leger uten grenser bet seg fast. Det samme gjorde et program på radio om behovet for helsepersonell i internasjonale organisasjoner. På reiser til blant annet Brasil og Senegal for å lage tv-program økte lysten til å gjøre noe med tanken som murret i bakhodet. I vår troppet hun opp på sjefens kontor og sa opp jobben.- Han syntes det var utrolig sprekt gjort. Jeg har uten unntak fått positive reaksjoner fordi jeg våget å bryte opp fra en trygg stilling for å gå over i det ukjente.- Hvordan torde du å si opp en fast og godt betalt jobb for å bli student?- Lønn er underordnet så lenge jeg har noe meningsfullt å gjøre. Økonomisk har jeg mulighet til å gå på skole i alle fall i år, så får jeg heller ta noen natte- og helgevakter for å tjene litt ekstra ved siden av studiene de to neste åra.- Jeg er egentlig ikke så veldig trygghetssøkende. Jeg synes det er herlig at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre om tre år, sier Kirsti.
    Anine Winther (47)Fondsmekler ble porselensrestauratør Det var søndag. Anine Winther svettet over kjelene på kjøkkenet da sønnen Christopher (4) utbrøt: «Næmen, kan du lage mat, mamma?» - Da skjønte jeg at jeg måtte finne meg en annen jobb. Ungene var vant til at pappa fulgte i barnehagen, handlet og lagde mat. Jeg jobbet lenge hver dag.
I TOLV ÅR JOBBET Anine som fondsmekler. Hun investerte i aksjer og obligasjoner. Utover åttitallet - da jappetida var på topp - ble det stadig flere om beinet.- Det gjaldt å være best, sitte lengst mulig på jobb og gå oftest ut med kunder. Det ble nesten ikke fritid.Det ble vanskelig å være både en god fondsmekler og en god mor for de to barna, Christopher og Benedicte. Selv om faren stilte opp veldig mye, hadde Anine mye dårlig samvittighet.- Jeg begynte å spørre meg selv om hva jeg egentlig drev med: Å tjene penger for andre folk som ble sure hvis jeg ikke tjente nok.Tanken på å finne på noe annet kvernet rundt i hodet, men hva skulle hun gjøre? En kopp ga svaret.- JEG KNUSTE EN liten mokkakopp med gullbelegg på innsida. Jeg ble så lei meg og tenkte at jeg måtte få den reparert. Da fant jeg en gammel kar på Røa - Erik Florelius - som drev med slikt.Anine som alltid hadde elsket pirkearbeid - broderier og digre puslespill - ble veldig fascinert. I et par år gikk hun i lære hos Florelius på kveldstid - etter jobb. Så hun reiste hun til England for å lære mer.I 1991 sa hun opp jobben som fondsmekler og lagde porselensverksted i villaen på Slemdal i Oslo.- Jeg sa til mannen min at jeg trengte et par år for å finne ut om jeg kunne leve av dette. Jeg ville at det skulle bli et levebrød - ikke bare en hobby.- Var det ikke skummelt å si opp en godt betalt jobb for noe så usikkert?- Jo, jeg tjente mye bedre som mekler. Men jeg har fått så mye tilbake - frihet og lengre ferier.KUNDENE KOM IKKE i begynnelsen. Men da Anine ringte «Norge rundt» og tipset om seg selv, begynte kundene å strømme til.- Fremdeles - over ti år etter - får jeg telefoner fra NRK om folk som prøver å finne meg. Det er et umettelig behov.På arbeidspulten i verkstedet står en porselensfigur uten hode og et ødelagt kakefat. Hadde det ikke vært for alt støvet og malingsflekkene, kunne du tro det var et tannlegekontor. Tannsteinsfjerner, bor og pusseredskaper er som skapt for å pusse porselen også.- Det kan bli litt ensomt, og jeg savner kolleger. Men jeg har aldri angret på at jeg byttet jobb.
    [email protected]

Nysgjerrig: - Jeg er utålmodig, nysgjerrig og vil gjerne lære noe nytt hele tida, sier Kirsti Asskildt (49). Hun sa opp sin faste jobb i NRK og begynte sist høst på sykepleierutdanningen.
I fri utfoldelse: Jarle Sandodden og Linda Lien.
For mye jobb: - Det gjaldt å være best og sitte lengst mulig på jobb. Det ble nesten ikke noe fritid, sier Anine Winther (47). Derfor sluttet hun som fondsmekler og startet for seg selv som porselensrestauratør.