Fett og fint

Alt er større i Amerika. Og på Friday´s.

-  NOEN FNYSER og kaller det for overpriset fastfood.

Robinson så på klokka.

-  Vi får se. Men at det kan kalles hurtigmat i bokstavelig forstand går ikke.

Da denne replikken falt hadde Robinson og Fredag nytt den vakre utsikten fra Aker Brygge mot Akershus festning i nesten en halvtime. Det er ikke spesielt lenge å vente på restaurant. Betjeningen, som har ord på seg for å være heseblesende og krampeaktig gøyale, hadde i tillegg vært behagelig diskrete og oppmerksomme, og tilbudt gratis påfyll av mineralvann minst én gang.

-  At vi faktisk må vente på maten setter i gang forventninger. Kanskje vi blir overrasket?

RESTAURANTANMELDERE BLIR stadig anklaget for å være snobber. Arrogante, matleie, halvgamle gubber med feit representasjonskonto. Fredag lo.

-  Kritikerne tar grundig feil. På opptil flere av punktene. Og matlei, det blir jeg aldri!

-  Men er vi snobbete? lurte Robinson.

Fredag tenkte seg om.

-  Hvis toppen av gastronomisk lykke er å nyte en Grandiosa til «Nytt på nytt», er vi kanskje det. Men jeg har på ingen måte glemt hvor fantastisk en saftig, feit hamburger med «alt» tilbehør er dagen etter ei sein natt på byen.

Friday\'s er kjent for nettopp hamburgere, men Robinson og Fredag var fast bestemt på å sjekke ut den foreløpig siste norske avleggeren av den amerikanske 40 år gamle restaurantkjeden. Derfor bestemte de seg for å kjøre på fullt med forrett, hovedrett og dessert.

Til forrett bestilte de Friday\'s Three for All, en kombinasjon av ostegratinerte poteter, fritert mozzarellaost og kyllingvinger (kr 172). Kolesterolbombene serveres med blåostdressing, rømmedressing og marinarasaus. Et knippe selleristilker følger også med, som sunt alibi. Forretten som etter en stund føles som en hovedrett, er beregnet på to. Den kan deles av flere.

Til å være en dag midt i uka før sesongstart på Aker Brygge, var lokalet folksomt. Men ingen, så langt Robinson og Fredag kunne se, nøt vin til maten.

-  Det kan skyldes at øl eller mineralvann passer bedre til hamburgere og pommes frites. Eller at vinkartet ikke virker særlig innbydende. Prismessig ser det ut til å ligge en god tregang over polprisen. Ikke uvanlig, men like fullt unødvendig høyt, konkluderte Robinson.

-  MMM. SLETT IKKE verst.

På tallerkenen foran Robinson lå en Jack Daniel\'s Steak. Et solid stykke mør ytrefilet med potetstappe iblandet ost, brasert løk, paprika og gulrot og en skål mørk og smakssterk saus. Med sine 264 kroner er dette det dyreste du kan spise på Friday\'s.

-  Om det er verd det? Jo, jeg vil si det. Kjøttet er som smør og stekt akkurat slik jeg ba om, medium rare. Grønnsakene er sprø, potetmosen spekket med deilige «nei»-ting og sausen har absolutt karakter.

Fredag hadde funnet sin hovedrett under avsnittet «Southwest». Chicken and Beef Fajita Tower (196) er en populær og spektakulær rett, servert på stativ i tre etasjer. Stekt kylling og okse med løk på toppen, en skål med guacamole, rømme, ost og salsa på midten og en bunke tortillas nederst.

-  Kjøttet er godt, tilbehøret like så. Ingen gastronomisk aha-opplevelse, men greit nok.

Midtveis i hovedretten kastet begge inn håndkleet. Myten om en ekstradessertmage er bare tull.

-  Er vi på jobb, så er vi på jobb, slo Robinson fast.

Servitøren anbefalte Chocolate Malt Cake (kr 69) og Friday\'s Sundae (kr 74).

-  Det er neppe kokken som har svettet over denne, men kaken er god, den, konkluderte Fredag.

ROBINSONS SUNDAE besto av vaniljeis, varm sjokolade, karamellsaus, nøtter og pisket krem. Det smakte akkurat som det høres ut: Søtt-  og ekstremt mektig.

-  Et måltid på Friday\'s setter ikke varige spor, sa Fredag.

Robinson strøk seg over magen og stønnet igjen.

-  I lengden er jeg er ikke så sikker på det. 

Populær: Friday\'s er så populære i Oslo at det nå finnes tre stykker. Robinson og Fredag besøkte den nyeste på Aker Brygge.