Galskap, sjakk og iskald krig

Tidenes største sjakkspiller var paranoid, arrogant, halvt jødisk - og jødehater. I dag hudfletter Bobby Fischer (59) hjemlandet USA, og får medhold i at russerne jukset under storoppgjøret i 1972.

SJAKKGENIET BOBBY FISCHER skapte verdenshistorie da han slo den sovjetiske verdensmesteren Boris Spasskij over 21 partier på Reykjavik i 1972. Det var kald krig på 64 ruter. Den russiske sjakkdominansen skulle bevise kommunismens mentale overlegenhet. Den ble knust av en oppkomling fra cowboyenes hjemland. Fisher ble hyllet som en helt, og fikk nøklene til hjembyen New York. Men forholdet til USAs myndigheter og sjakkmiljø surnet snart. I dag, 30 år seinere, kaller Fischer USA et «brutalt, ondt diktatur». Jødene er et «skittent, løgnaktig bastardfolk». Allerede på 1960-tallet klagde Fischer på jødenes innflytelse i det amerikanske sjakkmiljøet, trass i at moren hans var jødisk. FISCHERS HISTORIE bringer tankene til John Forbes Nash jr., den geniale matematikeren som er portrettert i filmen «Et vakkert sinn». Begge var best i sitt fag. Begge var de arrogante, opprørske, eksentriske og dårlig likt blant kolleger. Nash forlot USA for å leve i eksil. Fischer gjorde det samme. Mens schizofrenien raste, fryktet Nash at jøder og kommunister var etter ham. De samme vrangforestillingene har plaget sjakkspiller Fischer i tiår. ROBERT «BOBBY» JAMES FISCHER ble født i New York i 1943, og vokste opp i bydelen Brooklyn. Hans uvanlige evner ble for alvor tydelige som 13-åring. Da vant han det amerikanske juniormesterskapet i sjakk som tidenes yngste. Tenåringen i jeans vant snart sjakkturneringer landet rundt, og vakte først og fremst oppsikt for måten han vant på. Han ikke bare slo sine motstandere - han ydmyket dem. - Jeg nyter øyeblikket når jeg knuser en manns ego, sa Bobby Fischer en gang til tv-verten Dick Cavett. Seinere i 1956 spilte han et parti så utrolig at det straks fikk tilnavnet «århundrets beste». Fisher møtte Donald Byrne, ranket blant USAs ti beste, i Rosenwald-turneringen i New York. Kompliserte kombinasjoner, utspekulerte ofre og dristige manøvre gjorde unggutten til sjakkgud over natta. - Jeg ble bare god, sa Fischer om oppvisningen. Selv russerne, som til nå knapt hadde verdiget amerikanske sjakkspillere en tanke, måtte innrømmet at oppgjøret Fischer-Byrne var spesielt. - Vi får holde øye med denne gutten, uttalte regjerende verdensmester Mikhail Botvinnik. Fischer fortsatte å rase framover. 15 år og fem måneder gammel ble han den yngste amerikanske sjakkmester noensinne, og yngste kandiat til VM-tittelen. Deretter vant han sju amerikanske mesterskap på rad. Alle vunnet på Fischer-vis. SJAKK PÅ TOPPNIVÅ har tradisjonelt vært preget av mange uavgjorte partier - såkalte remis. Det skyldes at spillerne kjenner hverandre for godt, og praktisk talt leser motstanderens hode. Åpningstrekkene er så gjennomstudert at de 20 første bevegelsene på brettet framstår som en evig repetisjon. Men Fischer spilte aldri for remis. Han var alltid i angrepsposisjon, både på brettet og utenfor. Slik kommenterte han de sovjetiske stormestrene som så lenge hadde dominert spillet: - De karene har ikke noe på meg. De kan ikke røre meg. Dette likte russerne dårlig. De avfeide den amerikanske oppkomlingen som njekultunij - ukultivert. Fischer hadde nemlig droppet ut av high school, leste knapt annet enn sjakkteori, og hadde store vansker med å samtale om andre emner. Da han forlot skolen ville fansen ha det til at han var for smart for lærerne. I virkeligheten hadde han ligget lavest på karakterskalaen. Han mistrivdes og var upopulær på skolen. For å bøte på svakhetene, forandret sjakkhelten sitt ytre. Jeansene forsvant og Fischer begynte å kle seg i ekslusive, håndsydde dresser. Snart drømte han om privat jetfly, Rolls Royce og stjernetilværelse. Suksessen gikk sjakkgeniet til hodet. SNART BRUKTE FISCHER 14 timer dagen på sjakk. Han bodde alene, omgitt av 200 sjakkbøker, utenlandske sjakkblader og fire sjakkbord. Ett i stua og ett ved hver seng. Bobby spilte flere døgn lange partier mot seg selv og flyttet fra seng til seng. Problemene vokste. Snart gjorde Fischer seg upopulær blant turneringsarrangørene. Han krevde stadig høyere honorarer og fikk for vane å avlyse i siste øyeblikk. Klagene på støy og andre forstyrrelser ble hyppige. Pressen var i ekstase. Divanykker og grådighet ga store overskrifter - sjakkspilleren var A-kjendis. Men svingningene i Fischers hode forsinket ferden mot sjakktronen. De mange avlysningene utsatte titteloppgjøret, og hans mange utfall mot kommunister gjorde heller ikke russerne mer lystne på å møte ham. I 1962 fortalte Fischer Sports Illustrated at russerne jukset for å nekte ham verdensmesterskapet. Han hevdet at sovjetiske stormestre ble tvunget til å tape partier i mesterskapene for at favorittene skulle få lettere vei til finalen. Mens han selv måtte gjennom en lang serie utmattende partier mot motstandere som gjorde sitt beste, kunne russernes fremste surfe seg uthvilt fram til sluttspill. Den tidligere sovjetiske stormesteren Nikolaj Krogius, som nå bor i USA, bekrefter i dag Fischers påstander. Også anklagen om at russerne disponerte titalls sjakkeksperter som analyserte stillingen i pausene, mens motstanderen gjerne måtte klare seg med ett eller to hoder. HØSTEN 1968 marsjerte Fischer ut fra sjakk-OL i Sveits og nektet å spille på halvannet år. Noen fryktet han var ferdig - men nei. I 1970 og -71 skrev han sjakkhistorie med å slå 20 stormestre etter hverandre. I 1972 nådde han høyden. Oppgjøret med verdensmester Boris Spasskij på Island hadde alt: Drama, nykker og storpolitikk. President Richard Nixon og utenriksminister Henry Kissinger skal ha grepet inn for å hindre at Bobby Fischer avlyste i siste øyeblikk. Prispengene ble presset til 250 000 dollar pluss inntekter fra film- og tv-rettigheter. For første gang gikk et sjakkoppgjør ut på tv til det amerikanske folk. Fischer åpnet dårlig og russeren vant det første partiet lett. Da nektet amerikaneren å fortsette om ikke alle kameraer ble fjernet. Fischer fikk en advarsel. Han trodde arrangørene bløffet, og ble dømt taper i parti 2. Spasskij kunne avblåst oppgjøret på grunn av motstanderens oppførsel, men regnet med seier. Da våknet amerikaneren, og det ble russernes tur til å finne på unnskyldninger. De diktet opp et skjult apparat som angivelig ble brukt til å forstyrre Spasskijs hjerne. Politiet gjennomsøkte hallen uten resultat. Fischer lot seg knapt affisere, og ei uke seinere var han verdensmester. En 29 år gammel eksentriker hadde slått verdens beste sjakkspiller. HJEMKOMSTEN VAR en triumf, men gleden ble kortvarig. I 1975 ble Fischer fratatt VM-tittelen fordi han ikke stilte opp mot russernes nye stormester, Anatolij Karpov. Amerikaneren søkte tilflukt i en kristen sekt som trolig loppet ham for penger. De flotte dressene forsvant, og snart bodde han på billige moteller i California, kledd som en omstreifer. Fischer fortsatte riktignok å ta oppdrag, private sjakkråd og enkelte partier mot rike menn mot betaling. Og han var fortsatt god. I 1981 møtte stormester Peter Biyiasas Fischer til 17 partier lynsjakk og tapte alle. For ti år siden møttes duellantene fra Reykjavik på nytt, denne gangen i Beograd. Dermed brøt Fischer USAs boikott av Jugoslavia. Han ble ettersøkt og truet med ti års fengsel og 250 000 dollar i bot. Det var uaktuelt for Bobby Fischer å vende hjem. I dag bor han utenlands, mye av tida i Japan. Han har kone og barn i Filippinene, men han ser dem angivelig sjelden. Til gjengjeld gir han intervjuer til noen små radiostasjoner som dyrker ham. Fischer pleier sin egen bitterhet, hudfletter USA, og anklager flere for å ha lurt enorme pengesummer fra ham. - Dette er herlige nyheter, sa han umiddelbart etter terrorangrepet mot USA 11. september i fjor. - Jeg støtter handlingen og håper USA blir utslettet. (Kilder: The Atlantic Monthly) [email protected]

Det store oppgjøret: Bobby Fischer (til høyre) slo den sovjetiske stormesteren Boris Spasskij over 21 partier på Island i 1972. Her avbildet under det siste partiet 31. august.
Eksentrisk sjakkgeni: Robert «Bobby» James Fischer, her avbildet under en turnering i 1971.
Stortalent: Bobby Fischer gjorde seg gjeldende innen sjakkmiljøet allerede som 13-åring. Deretter gikk det slag i slag.