God tur til Marrakech!

Vil du være konge eller dronning for en dag?

-  JEG ELSKER libanesisk meze, en annerledes form for tapas, betrodde Robinson sitt bordfølge. Men bordfølget minnet om at de to faktisk befant seg i en marokkansk restaurant, beliggende like ved Oslo havn og Rådhuset.

-  Du finner dessuten ikke meze på menykartet, konstaterte Fredag. Men Robinson mente at landene øst og sør for Middelhavet har et beslektet kjøkken, og at «seks forskjellige småretter», nettopp var meze på arabisk.

Marrakech er en liten restaurant med plass til 40 helst gode venner. Interiøret går i jord, oransje og rødt, som gir en varm og intim atmosfære. Man sitter på myke, store puter, på arabisk vis, men i sofa eller på stol.

Typisk marokkansk kjøkken er kylling med couscous, og Robinson noterte at det var en vegetarvariant og egen barnemeny med spagetti og kjøttboller. Så mange lyster ivaretas.

-  La oss prøve smårettene dine som forrett til begge. Kanskje vi får tolv ulike smaker? foreslo Fredag.

Den behagelige servitøren beklaget. Det ble nok bare seks. De kom til gjengjeld raskt på bordet - dandert på seks små, keramiske fat med fargerike, høye lokk. Fredag trodde «hattene» skulle holde på varmen, men rettene var kalde. Det var puré av kikerter, bønner, linser og salat, mildt krydret.

-  Jeg har fått bedre meze andre steder, innrømmet Robinson.

-  Ingen tallerkener? bemerket Fredag, mens Robinson demonstrerte hvordan man rev av og bøyde det myke brødet som en skje, og puttet det med fyll rett i munnen.

-  Det er nok slik det gjøres i Marokko, mente Robinson. -  Brødet er dessuten kjempegodt.

SPISEVENNENE var i ferd med å innta restaurantens favorittmeny, «kongens og dronningens meny», der de seks rettene er felles forrett. Derfra skilles deres veier. Kongen får en grilltallerken, mens dronningen tilbys en lammetagine med grønnsaker og svisker.

-  Fritt for å være konge, sa Robinson. Fra restaurantens kortfattete vinmeny hadde de valgt en marokkansk rødvin, Domaine de Sahiri, til 315 kroner. Ikke akkurat et røverkjøp når polet selger den for 84 kroner. Servitøren, som hele tida var påpasselig med skjenking også av vann, kunne fortelle at landet har en betydelig vinproduksjon ved foten av Atlasfjellene.

-  Krydret og fruktig, den blir nok god til hovedretten, antok Robinson, og ventet på sin kongelige rett. Imens fikk Fredag et minikurs i «tagine»:

-  Det er en leirgryte med høyt, kjegleformet lokk. Det er lett å forstå at folk i Sahara legger lokk på maten når den koker på ilden. Det er mange folkeslag som har leirgryter med lokk, de holder godt på fuktigheten. Se, der kommer den!

Dronningens lammekjøtt boblet og sydet sammen med gulrøtter, squash og poteter da lokket ble tatt av.

-  Det lukter nydelig, men jeg tror den må stå og kjøle seg litt, sa Fredag.

Marrakech grill kom på en flat tallerken med indrefilet, lam, kylling og scampi, og Robinson gjøv løs.

-  Kjøtt av god kvalitet, det er virkelig saftig og mørt. En kongelig gane verdig, sa Robinson.

-  Tror du ditt kjøtt er mørt, da skulle du smake på denne lammegryta. Fibrene deles ved det minste dytt av skjea, sa Fredag, som berømmet den harmoniske smaken man får når kjøtt, grønnsaker og saus er samkokt. -  Nokså hot på smak, noe som dempes av de søte sviskene.

DET ROJALE SELSKAPET avrundet med henholdsvis sjokoladekake og ostekake. Fredag mente ostevarianten var i tørreste laget, mens Robinson smattet fornøyd over sjokoladekaka. En sterkbrygget arabisk kaffe med kanel satte punktum for et hyggelig møte med det marokkanske kjøkkenet.

-  Et sted å anbefale? Ja visst, særlig hvis man tar prisen i betraktning. Serveringen var dessuten meget rask og profesjonell, konkluderte Robinson. Fredag kunne ikke vært mer enig.

-  Hit kommer vi gjerne igjen.