Gucci-Gunhild

Advokat Gunhild Lærum (46) er kvinnen som fikk den utpekte «Lommemannen» i tale.

Neglene var malt hvite, øyelokkene blågrønne, leppene rødere enn Norges Lover. Hun trykket rastløst på kulepennen, klikklikk-klikklikk, og gløttet diskret på Rolex-uret. Gunhild Lærum er en kvinne som forventer effektivitet, og det hadde det ikke vært mye av den siste halvtimen.

Det hadde begynt ganske greit. Hun hadde snakket om overgriperen fra Nittedal og Hells Angels, om charterturer, Gucci og D.D.E. Hun hadde snakket om hjembygda Bjørkelangen og om hvordan hun knapt hadde hatt tid til å føde sønnen Peder. Og så hadde hun snakket om «Lommemannen». På alle spørsmål hadde hun svart imøtekommende, men ikke spesielt utfyllende. Nå var det ikke flere spørsmål å stille. Men Finn var ikke ferdig med tegningen, så vi ble sittende. Det gikk trått. Hun trykket på pennen, klikklikk. Stille.

- Kanskje det er noe du vil si?

- Ja, jeg er opptatt av kriminalomsorg, sa hun. For hvem er det som sitter i norske fengsel, spurte hun. Jo, det er ofte folk med lavstatus. Hun var opptatt av hvilke muligheter de har for å få de rettigheter de har krav på, sa hun. Kriminalomsorgen må vinkles mer på når innsatte skal ut i samfunnet. At de ikke bare blir buret inne, sa hun, de blir ikke bedre av det.

- Så det er jeg opptatt av, sa hun. Klikklikk. Like utenfor vinduet duret ettermiddagstrafikken gjennom Storgata.

- Det blir kanskje litt kjedelig med kriminalomsorg i frihet i et portrettintervju?

- Ja, bare kutt ut det, da, sa hun likeglad.

- Vi er kanskje kommet gjennom?

I RETTEN: Gunhild Lærum er forsvarer for den pedofilitiltalte læreren fra Nittedal. Her i samtale med statsadvokat Bjørn O. Aspelund. For en måned siden tok hun også over som forsvarer for mannen som er siktet i den såkalte «Lommemannen»-saken. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

Onsdag 23. april ringte mobiltelefonen til Gunhild Lærum. Hun var på stranda i Marbella, der advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS har en leilighet. Hun lå der sammen med sin alltid solbrune mann, den såkalte Charterkongen. Hun tok ikke telefonen. Vedkommende som ringte, la igjen en beskjed.

- Og da sa han at han gjerne ville ha tak i meg, sier hun.

Hun sitter bak kontorpulten på det lyse og stilreine advokatkontoret i Lillestrøm. Ei hylle midt på gulvet med 40 ringpermer bryter den gjennomførte stilen.

- Presenterte han seg som «Lommema …»?

- Nei! Han presenterte seg med navn, og fortalte hva han var siktet for.

Hun svarer kort og fastslående.

- Da var det slutt på sol og sangria?

- Da var det slutt på de kalde ølene, og bare å pakke snippesken og dra hjem.

Da hun kom tilbake til Norge, ringte hun ham, der han satt innesperret i Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt på fjerde måneden.

- Hva tenker man når man får en sånn stor sak? Er det YES!

Hun trekker pusten.

- Nja, det er jo … Jeg kjente saken bare fra media, og visste at den hadde et stort omfang og at det hadde vært noen kontroversielle uttalelser. Og man vet jo at det sitter et menneske i andre enden, som ser annerledes på seg selv enn folk flest. Men hvis du spør om hva jeg tenker personlig om det …

- Ja?

- … så tok jeg det som en stor utfordring og en fjær i hatten.

- Hvordan var det første møtet?

- Det var ukomplisert. For meg er han en sympatisk person å snakke med, og det overrasket meg ikke. Jeg har sittet i klientmøter mange ganger, og det å sitte ansikt til ansikt med et menneske, er ofte annerledes enn det mennesket som er tegnet gjennom media.

Hun tar opp en kulepenn fra pulten, trykker inn, klikklikk.

De siste dagene har hun pløyd gjennom de 40 ringpermene med avhør og saksdokumenter. Og nøyaktig 14 dager etter at hun tok over som forsvarer, lot den siktede seg avhøre for første gang siden arrestasjonen i Bergen i januar. Klokka ti om formiddagen forrige fredag ble han kjørt fra Ila i Bærum til i et avhørsrom i Kripos’ lokaler på Bryn i Oslo. I rommet satt 56-åringen, en etterforsker og Gunhild Lærum. Bak et speil satt resten av etterforskningsteamet. Etter fem og en halv time var de ferdige.

- Hvordan fungerer et slikt avhør?

- Man begynner med frie forklaringer fra siktede, der han snakker fritt om denne delen av sitt liv, sier hun.

- Snakket dere om enkeltsaker?

- Nei, ikke ennå. Men han har innrømmet befatning med noen av overgrepene. Ikke alle.

- Hva er din rolle?

- Min rolle er å være hans rådgiver. Jeg sitter og hører på, og så er vi sammen i pausene. Men jeg sier ingenting. Jeg drikker kaffe, jeg.

- Hvordan forklarer han det han har gjort?

- Han forklarer det med virkelighetsflukt. De fleste mennesker har en årsak til at de handler som de gjør, og han vil snakke med sakkyndige om opplevelser fra egen barndom og oppvekst.

- Angrer han?

- Ja, det gjør han. Han angrer veldig, og hadde han kunnet gjøre ting annerledes, ville han helt klart gjort det.

- Hvorfor har han ikke forklart seg før?

- Han har ønsket å forklare seg lenge, men ble rådet til ikke å gjøre det.

- Er det forklaringen på at han byttet forsvarer?

- Det er flere grunner til det, men det er riktig som det har stått i avisene at forholdet mellom ham og advokat Tor Erling Staff, var turbulent den siste tiden. Men selve byttet vil jeg ikke kommentere.

Det er mange som har spekulert i hvorfor den «Lommemannen»-siktede 56-åringen gikk fra den kjente Tor Erling Staff til den ukjente Gunhild Lærum. En av spekulasjonene går ut på at han hadde snakket med en tidligere klient av Lærum. En pedofilidømt lærer fra Nittedal.

- Det er blitt spekulert i det, ja. Og han som er siktet i «Lommemann»-saken liker den framstillingen dårlig. Han liker å framstå som et menneske som tenker selv.

- Men har de snakket sammen?

- Det har de helt sikkert. Alle innsatte snakker sammen, det er ingen hemmelighet.

- Nittedalsmannen fikk forvaring i tre år?

- Nei, han fikk en forvaring på seks år med en minstetid på tre.

- Det er ikke mye?

- Nei, det er ikke det. Han er fornøyd, han, sier hun og smiler kort.

- Vi har ikke anket.

Gunhild Lærum er fra Bjørkelangen, og det er jo i Akershus. Midt i tett, tung granskog, i et flatt, myrlendt dalføre nord for innsjøen Bjørkelangen, ligger den tidligere stasjonsbyen. Nå kommunesenter for Aurskog-Høland kommune. Der vokste hun opp sammen med mor, far og en sju år eldre søster. Mor var kommunekasserer og far var personalsjef i e-verket, og begge satt i kommunestyret for Arbeiderpartiet. Gunhild drev med slikt jenter gjerne driver med i Indre Østfold.

- Det er jo et sånt fotball-håndballsted. Jeg spilte på Høland, håndballaget, og de lå i annen divisjon, så det va’kke gærent. Det er mye pent å si om Aurskog Høland.

- Ja?

- Det er kanskje mest kjent for å ligge nær Sverige, he-he.

- Det var din mor som sprøytet deg full av selvtillit?

- Njaaa. Selvtillit? Hun var i hvert fall med på å gi meg en god selvfølelse.

Egentlig ville hun bli fysioterapeut, men i 1980/81 var hun utvekslingsstudent i USA. Hun havnet i en svart vertsfamilie, der mor var atomingeniør og far var høyesterettsadvokat.

- Det var nok han som inspirerte meg til å begynne med juss, ja, sier hun.

Gunhild Lærum ble advokat med odelsrett som spesialfag, og slo seg ned på Lillestrøm. Her har hun bistått biltyver, gaupejegere, narkosmuglere, Mette-Marits ekskjæreste - ja, han med videoen. Hun har bistått overgripere, overgrepsofre, fotballspillere, Mikkel Gaup, arvinger og skilte menn.

- Det som startet det strafferettslige ballet, hvis man kan si det sånn, var da motorsykkelklubben Customizers flyttet opp her, sier hun.

- De slo seg til rett ned i gata her. Rundt dem ble det mange saker. Og så ble de tatt opp av Hells Angels, og flyttet til Strømsveien i Oslo, og da ble vi med på lasset som advokater. Det ble mye PR, eller skriverier, rundt krigen mellom Hells Angels og Bandidos.

- Har du fortsatt noen av dem som klienter?

- Jeg har kontakt med noen av dem, ja. En av dem fikk 16 år for hundre kilo amfetamin. Det er ikke så mye jeg får gjort for ham på ei stønn.

Gunhild Lærum sitter altså her oppe, og her oppe er Lillestrøm. Med ujevne mellomrom har hun vært skikkelig irritert på de der inne. Og de der inne, det er advokatene i Oslo. Flere ganger har hun varslet om det man innen bransjen kaller klientkapring.

- Her på Romerike er vi tre faste forsvarere, og alle sliter med det der. Det har vært brukt mange ulike metoder for å kapre klienter. Er det en narkotikasak og siktede havner i Gjøvik fengsel, da vet vi at det er stor sjanse for at han bytter advokat innen to uker. Og vi vet hvem han bytter til.

- Og det er en av de der inne?

- Det er det. Og det er veldig irriterende når man har jobbet lenge med en sak. Plutselig er klienten borte.

- Hvordan er dere her oppe i forhold de der inne?

- Jeg vil vel si at vi her oppe ikke er så selvhøytidelige.

Et utslag av at Gunhild Lærum ikke er så selvhøytidelig kunne vi lese om i VG. Lærum sitter i hovedstyret i Advokatforeningen, en høytidelig forening som i år fyller 100 år. Under planleggingen av det jubileet, foreslo hun å slå opp et øltelt bak juridisk fakultet og leie inn D.D.E.

- Ja, i stedet for opera og sånt, da. Jeg er litt D.D.E.-fan, har alltid vært det. Det er litt sånn gladmusikk. D.D.E. og Ole Ivars, liker jeg.

- Man skal vel enten være totalt ute, eller ha veldig mye selvtillit for å foreslå D.D.E. som underholdning i Advokatforeningen?

- Jo da. Det ble mye skriverier om det, og det var morsomt, det. Men jeg håper at de tenker at jeg er hel ved.At det ikke bare er tull og fjas.

- Du ble nedstemt?

- Nei, njo, på en måte. Nå blir det Postgirobygget i stedet.

- Postgirobygget!?

- Nei, det blir ikke helt det samme.

Gunhild Lærums mann er også fra her oppe. Hun traff ham på diskoteket Bukken Bruse i Strømmen i 1982.

- Han ser litt italiensk eller spansk ut, men er veldig herfra. Mora er fra Sørumsand og faren fra Leirsund. Det får ikke blitt mer romeriksk enn det, sier hun.

- Er det ikke Charterkongen han blir kalt?

- Ja, han har alltid vært så glad i sol, og har alltid likt Ibiza og Mallorca, da. Han er en sånn som ligger rett ut på stranda.

- Men er ikke chartertur Ibiza og Mallorca litt eh … harry?

- Jo, det er jo det. Men vi er jo herfra, ikke sant. Fra bygda. Og her er det ikke harry.

- Du er veldig bevisst på at du kommer herfra?

- Det er jeg.

En sønn har Gunhild Lærum og Charterkongen. Han heter Peder og er nå blitt 11 år. Det blir sagt at hun knapt hadde tid til å føde ham.

- Men det gikk kjempefint, for mora mi var med helt fra han ble født 14. oktober 1996. Jeg har alltid vært utålmodig og rastløs, og når man får barn skal man jo helst ha sånn peeermisjon, sier hun og drar ordet ut.

- Men det … det … Altså, det ble for kjedelig for meg. Jeg var hjemme et par dager og så tok jeg ham med hit på kontoret. Det var mye pupper rundt lunsjbordet ei stund. Men han blei så forkjølet, fordi han lå foran ventilasjonsanlegget der, sier hun og peker på en søyle i hjørnet.

- Det blåste på ham hele tida. Så jeg hang opp ei kappe og flyttet på’n litt. Og så kom jo den Rømskog-saken …

- Rømskog-saken?

- En forholdsvis stor sedelighetssak. Den gikk fra februar 1997, og der representerte jeg ti-tolv gutter som var misbrukt. Og den saken kunne jeg ikke la være å få med meg, synes jeg. Så da var mor med og trillet vogn. En godt voksen au pair, kan du si. I pausene lånte jeg sorenskriverens kontor og amma. Vi tre farta veldig mye. Vi var på Senja, Finnsnes og i Ålesund. Så han fikk reist veldig mye, Peder.

- Du har ikke hatt tid til flere barn?

- Nei, men det var Christen og jeg enige om. Det var litt med tid, og litt det at jeg ville ta meg av ham selv.

- He-he. Det høres nesten ikke slik ut?

- Jo, men han har jo vært med meg, da. Svigermor mener det er litt Tårnfridtakter over meg, men jeg har ikke glemt Peder noe sted. Og det er veldig ofte at jeg drar hjem til vanlig tid, og vi lager middag hver dag.

- Fjordland, da?

- Nei da. Skikkelig middag. Jeg liker å lage mat, skjønner du.

- Det er vel for tidlig å si om Peder har tatt skade av oppveksten?

- Ja. Men han er en sosial, selvstendig og veltilpasset kar som er fast bestemt på at han ikke vil bli advokat.

Mens de fleste mennesker gjør sitt ytterste for å unngå verv, er Gunhild Lærum en slik som tar dem på seg.Mens vi andre ser ned i gulvet, ser hun opp. I ei hylle på kontoret står ringpermene etter hverandre. Der står NRA, som er forkortelse for Nedre Romerike Avløpsselskap (styremedlem), der står SKAT som er Skjetten Amatørteater (styreleder), der står NFF som er Norges Fotballforbund (klagenemnda for lisenssaker) og der står nærmere ti ringpermer med LSK, som er Lillestrøm Sportsklubb (styremedlem). Hun sitter i hovedstyret i Advokatforeningen og har fast spalte i Romerikes Blad.

- Men LSK? Er du glad i fotball?

- Ja, altså … mmm …, sier hun og drar på det.

- Ja! Ja, det er jeg. Men her på Lillestrøm er LSK en stor bedrift. De har vært i eliteserien i 31 år, og blir det en møteplass for næringsdrivende på Lillestrøm.

- Så dette er mer nettverksbygging enn lidenskap for fotball?

- Det er begge deler. Det begynte med at firmaet kjøpte aksjer i klubben, og vi kom inn på eiersiden. Vi mistet alle de pengene, så økonomisk var det ingen god investering. Men i form av sosialt nettverk, var det en god investering.

- Kan du forklare meg hvordan noen får tid til alle slike ting?

- Jeg tror jeg er effektiv, og gjør de fleste ting kjapt. Og så har jeg orden og synes det er moro.

- Jeg skulle likt å vite hva som står i den ringpermen som det står «Gunhild div. info»?

- He-he. Det er ikke så veldig spennende. Det er reiseregningene mine.

Nylig ble Gunhild Lærum intervjuet i Advokatbladet under tittelen «Bakgårdskatt i Gucci». Bakgårdskatt spiller på det at hun holder til her oppe, Gucci på hennes forfengelighet. Hun er, som allerede nevnt, rimelig tungt sminket for en alminnelig torsdag. Hun har perler om håndleddet og noen digre steiner om halsen. Hun liker å pynte seg, og flere ganger har hun tatt med seg hele kontoret på handletur.

- Det hender jeg tar dem med, ja. Da går vi på klesbutikken Mostue lenger ned i Storgata. Det synes gutta er moro, vet du.

- Da går det i Boss?

- Da blir de pene. Jeg synes det er viktig at man kler seg ordentlig. Og det å like pene ting har man lov til, hvis man har råd til det. Men jeg tjener pengene først, og handler etterpå.

- Like etterpå, ifølge din mann?

- Med en eneste gang, ja. Han pleier å si at jeg er vørsjlaus med penger. At jeg er uvøren. Han er mye flinkere med penger enn meg, men så er jo han siviløkonom.

Gunhild Lærum skal alltid ha det beste, sier de som kjenner henne. Nå sist var det gassgrill til hytta ved innsjøen Setten.

- Nå har jeg sunget «Kongen på campingplassen» i tre år uten å ha gassgrill. Nå i juni skal jeg ha med hovedstyret i advokatforeningen ut dit. Da skal John Christian Elden, Anders Ryssdal og Merethe Smith spise grillmat og høre på Ole Ivars.

- Og etterpå blir det tabledancing?

- Nei, det spørs om jeg får dem med på det.

Gunhild Lærum er en sånn som kan sitte på fest og tenke at, nei, nå må jeg skape litt liv her. Det er gjerne da hun begynner å danse på bordene.

- Jeg er litt sånn, ja. Hvordan det begynte, husker jeg ikke. Men det var en gang vi måtte oppå bordet og danse litt.

- Måtte?

- Ja, for å få opp stemningen. Det har skjedd i forskjellige sammenhenger. Og så skal man stagedive ned igjen, og håpe at man blir tatt imot. Da får du se hvor gode venner du har. Og jeg blir tatt imot.

- Inntil videre?

- Inntil videre, ja. Jeg er ikke så streng som jeg ser ut til.

- Det var en som sa at du er glad i å være midtpunkt, og hvis du ikke var det …

- Så sovna jeg eller? På fest er jeg gjerne sånn, men ellers behøver jeg ikke være det.

Og det er nå det begynner å gå trått. Det er tomt på blokka. Vi tomprater om løst og fast, og hun svarer kort og ser på klokka. Hun skal i et fengslingsmøte.

- Er ikke Rolex litt harry?

- Nei, det er ikke harry. Det er klassisk og ærverdig. Og litt kult.

Nå går det virkelig trått. Hun svarer uinspirert på spørsmålene, klikklikk, inntil hun begynner å snakke om kriminalomsorg. Da glimter hun til. Og så spør om vi kanskje er kommet gjennom.

- Er du ferdig, Finn?

- Ferdig, jeg, sier han.

Hun rykker opp av stolen, og klaprer over gulvet på gullfargede pumps.

- Da skal jeg følge dere ut.

[email protected]

SKI-GUNHILD: Gunhild Lærum er fra Bjørkelangen og drev med slikt som jenter der driver med: Idrett.
PÅ JOBB: Lærum forsvarte travkusken Atle Hamre i Bergen i 1991. Her sammen med kollegene Alf Nordhus og Morten Kjensli.
FAMILIEN: Charterkongen, Gunhild og Peder.
MAMMA: Gunhild med Peder som nå er 11 år og spiller fotball og teater.