Her dør FNL-soldaten

Han var en av minst 4 millioner som døde da USA skulle knuse kommunistene.

DET VAR HYSTERISK STEMNING da det siste amerikanske helikopteret tok av fra taket av den amerikanske ambassaden i Saigon 30. april 1975. Det er 30 år siden på lørdag.

Mange ville ut av landet som kommunistene nå hadde tatt makta i. Et av fotografiene viser en storvokst amerikaner godt inne i et av landets helikopter. Han slår til en vietnameser i ansiktet.

Årsaken til de velplasserte slagene er  at vietnameseren forsøker å presse seg inn i helikopteret, men den amerikanske mannen forsøker å få igjen døra slik at helikopteret kan lette.

Vietnamkrigen er den eneste krigen supermakten USA har tapt. Denne dagen for 30 år siden trakk de siste amerikanske soldatene og embetsmennene seg ut og kommunistene jublet over seieren.

DOMINO-EFFEKTEN. Vietnam, den gamle franske kolonien, ble fri fra koloniherren etter andre verdenskrig, men ble snart en del av Den kalde krigen.

USA gikk inn og støttet Sør-Vietnam mot kommunistene ledet av Ho Chi Mihn med støtte av Sovjetunionen og Kina i nord. De kalte det dominoeffekten i USA, og tanken var at om et av landene i Asia falt på kommunistiske hender ville de andre straks følge etter.

Hundretusenvis av amerikanske soldater ble sendt til Vietnam for å nedkjempe kommunistene i en kostbar og håpløs krig der de ble møtt av overraskende sterke nordvietnamesiske soldtaer som førte geriljakrig mot motstanderne.

Hjemme ble krigen mer og mer upopulær og i internasjonalt ble krigen en skammelig affære for USA.

Verdens mektigste land trakk seg ut av Vietnam etter fredsforhandlinger i 1973. 500 000 soldater ble sendt hjem til USA, mens moralen sank hos dem som ble igjen, mens  dopmisbruket økte og moralen sank. Mange deserterte.

Siden 1968 hadde Nixon sittet som president, og med ham kom «vietnamiseringen». Han forsøkte å trekke landet ut av krigen med æren i behold, noe som betydde opplæring og  av sør-vietnamesiske styrker for å kunne redusere de amerikanske troppene.

Ifølge fredsavtalen i Paris skulle Sør-Vietnam nå avgjøre sin egen skjebne framover. Men papiret avtalen ble skrevet under på ble snart verdiløst. Både sør og nord gjenopptok krigshandlingene raskt.

I mars det året startet kommunistene med sete i Hanoi sin offensiv. De ville ta hele landet, og nøyde seg ikke med å holde seg nord for delelinja ved 17. breddegrad. Offensiven ble effektiv. Og Sør-Vietnam var svekket ettersom hjelpen fra USA var mindre.

PÅ SJU UKER i 1975 hadde kommunistiske styrker knust seg gjennom store deler av Sør-Vietnam og tatt viktige byer. Millioner flykter mot Saigon, hovedstaden i Sør-Vietnam.

21. april 1975 gikk Sør-Vietnams president av og flyktet, rasende på USA.

Kommunistene nærmet seg hovedstaden. Seks dager senere var byen omringet. I USA bestemte man seg for å ikke sette inn nye styrker. Landet var svekket, Nixon av Watergateskandalen som slo ned som innenlands napalm i 1972.

Hærstyrkene fra nord startet angrep på sivile områder i Saigon og plyndringen begynte. 29. april beordret USA evakuering av 7000 amerikanske ansatte som fortsatt jobbet i Saigon. Flyktninger fra sør forsøkte å komme seg med.

Dagen etter kjørte kommunistenes stridsvogner inn sentrum av Saigon. Soldatene knuste porten til presidentpalasset og arresterte general Duong Van Minh som bare 43 timer tidligere hadde overtatt som Sør-Vietnams siste president. Byen fikk nytt navn: Ho Chi Minh-byen.

Det er umulig å si hvor mange som ble drept i Vietnamkrigen. I mange år holdt regimet  tallene hemmelige av propagandahensyn. Forsatt i dag dør folk som følge av krigen, for eksempel ved å tråkke på miner. Mange av dem som ble drept ble pulverisert av bombene og aldri funnet igjen. Det anslås at rundt 4 millioner sivile ble drept. Regimet har senere oppgitt at 1,1 millioner soldater fra nord ble drept. 58 226 amerikanske soldater mistet livet.

ET LAND I RUINER. De første flyktningene forlot raskt Vietnam etter Saigons fall. De fryktet represalier fra det nye regimet.

Mange av dem som ble værende fikk det om mulig enda verre. Vietnam hadde vunnet over en stormakt, og feiret det.

Men milloner var døde og langt flere invalidisert. Krigen hadde lagt landet i ruiner, og snart skulle de kommunistiske femårsplanene gjøre det hele verre. Dette bedret seg først i 1986, da regimet forsiktig begynte å åpne seg mot omverdenen.

I dag bor om lag 2 millioner vietnamesiske båtflyktninger rundt om i verden, og familier er splittet. Det var ganske tilfeldig hvor båtflyktningene havnet, de fulgte vinden og håpet å møte skip. Til Norge kom noen av dem som ble plukket opp av norske fartøy.

Fortsatt er vietnameserne splittet i synet på hjemlandet. Selv om de fleste understreker at de ikke ønsker seg tilbake til et land delt i to, vil norsk-vietnameserne ikke reise hjem til det kommunistiske regimet. Mange er også imot turisme til landet, som de ser på som støtteerklæringer til myndighetene.

Rundt 18 500 vietnamesere bor i Norge. Vietnam er i dag fortsatt et av verdens fattigste land.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

HENRETTET MED ETT ENKELT SKUDD: Sør-Vietnams nasjonale politisjef Nguyen Ngoc Loan henretter en FNL-offiser med et pistolskudd i Saigon 1. februar 1968. Fotografiet ble et av de mest kjente fra krigen og vant Pultizer-prisen i 1969. Bildet var med på å endre opinionen, og førte til sterk motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Bildet forteller imidlertid ikke hele historien. Mannen ble henrettet fordi han nettopp hadde drept minst åtte mennesker. Generalen som skjøt ble forfulgt av bildet resten av sitt liv.
MÅTTE UT: En amerikansk ansatt slår en vietnamesisk mann som forsøker å komme seg om bord i et overfylt helikopter med flyktninger som rømmer Saigon 30. april 1975. Kommunistiske tropper hadde overtatt byen. Dette helikopteret tok av fra taket på den amerikanske ambassaden.
KJENT BILDE: Vietnamesiske Phuc Phan Thi (9) flykter fra napalmbombene. De livredde barna løper ned Rute 1 nær Trang Bang etter et amerikansk angrep 8. juni 1972 på det de trodde var gjemmesteder for FNL (Viet Cong). Napalmen havnet i landsbyen Trang Bang, og klærne til jenta tok fyr. I en samtale som ble tatt opp senere i juni samme år sa president Nixon at han tvilte på at bildet var ekte. Teipen ble frigitt i 2002. Det var Associated Press sin fotograf Nick Ut som tok bildet. Bildet vant Pulitzer-prisen i 1973. Phuc Phan Thi overlevde og i dag bor hun i Canada.
KRIGSMOTSTAND: Jane Fonda sang antikrigssanger i nærheten av Hanoi i 1972. Hun besøkte her en nord-vietnamesisk antiluftskytsstilling. Skuespilleren som ble kjent som «Hanoi Jane» har i sin ferske selvbiograi beklaget besøket.
SEIRET: 30. april 1975 rullet kommunistenes styrker inn i Saigon. Slaget var tapt for USA og deres allierte i Sør. Se flere bilder fra 30. april i vår bildeserie.
SLO FRANSKMENNENE: Her sykler vietnamesere med forsyninger til troppene som kjempet mot den franske kolonimakta. Ved Dien Bien Phu fikk de seieren, men ikke freden. Krigen fortsatte inn i Den kalde krigen som i Vietnam ble varm.
AGENT ORANGE: Middelet som spres her ble brukt av amerikanerne til å fjerne løvet i de vietnamesiske skogene. Det var her FNL-geriljaen gjemte seg.
UNDERHOLDT AMERIKANSKE TROPPER: Bob Hope var i Cu Chi i 1969.