Her er atomtabbene

Ikke rart at USA frykter andres masseødeleggelsesvåpen når man ser på hva som skjedde med deres egne. Atomtabbene står på rad og rekke.

ATOMBOMBENES KIRKEGÅRD er hele verden. Den dag i dag ligger det tapte amerikanske atombomber i Middelhavet, Atlanterhavet, Stillehavet, i ei myr i North Carolina, muligens på Grønland. Ved et tilfelle holdt store deler av Vest-England å forsvinne i en atomsopp, mens landsbyen Palomares i Spania fortsatt merker ettervirkningene fra 17. januar 1966. Da kom fire hydrogenbomber dalende ned fra himmelen. USAs liste over ulykker med atomvåpen får en til å undres over at ikke verden for lengst er omgjort til en rykende atomørken. Magasinet på nett har lista over de kjente uhellene USA hadde med atomvåpen mellom 1950 og 1980. Den er lang, grufull, og neppe komplett. Historiene vitner om en kald krig der atombomber ved uhell og kløneri gikk i bakken, eller sjøen, en rekke steder verden over - og hvor flere av disse på mirakuløst vis ikke utslettet store deler av verdenskartet slik vi kjenner det i dag. Hva som skjedde etter 1980 er foreløpig ikke offentliggjort. SPORLØST FORSVUNNET. Det er verd å merke seg at Sovjetunionen aldri har offentliggjort noen tilsvarende liste over deres atomvåpenuhell. Den er neppe mindre spektakulær. Også Storbritannia, Frankrike, Kina, og andre kjente atommakter holder ulykkesstatistikken tett til brystet, av hensyn til rikets sikkerhet. Derimot er det lite som tyder på at sikkerheten til en skrekkslagen verden har vært atomkappløpets fremste hensyn. DET BLE VIRKELIG. Hollywood-klassikere som «Fail Safe» og «Dr. Strangelove» skal være svært virkelighetsnære skrekkscenarioer i USAs atomforsvar North American Aerospace Defense Command, NORAD. 5. Oktober 1960 gikk alle alarmer da atomvarslingsradaren ved Thule-basen på Grønland varslet et massivt sovjetisk rakettangrep på vei mot USA. En feil i datasystemet førte til at to nuller ble borte fra radarens rekkeviddesensorer. Det den trodde var et mulig rakettangrep 4000 kilometer unna, var i virkeligheten refleksjoner fra månen, nærmere 40 000 kilometer unna. MED FINGEREN PÅ AVTREKKEREN. Alarmene kimet igjen 3. juni 1980. En datamaskin varslet NORAD at de sovjetiske rakettene var på vei. 100 atombombelastede B-52 fly sto klare til å ta av, og presidentens nødkabinett ble samlet på presidentflyet Air Force One. En trusselkonferanse (siste avgjørende instans før krig) ble samlet. De fant i siste liten ut at Sovjet ikke hadde skutt ut raketter allikevel. Tre dager seinere gikk den samme alarmen igjen. 100 fly ble satt i alarmberedskap for å bombe Sovjetunionen bort fra kartet. Heldigvis tok teknikerne datamaskinen i nærmere øyesyn først. De oppdaget at en innbygget krets på egenhånd produsertre tilfeldige tall som deretter ble tolket som antall atommissiler på vei mot USA. SKULLE SKYTE SEG SELV. 10. Januar 1984 var det flere som måtte tenke fort på Warren-basen i Wyoming, USA. Hit kom meldingen om at en av deres Minuteman III interkontinentale atommissiler var på vei til å avfyre seg selv på grunn av en datafeil. For å unngå katastrofen kastet de ansatte seg i et stort og tungt pansret kjøretøy, og parkerte det på toppen av den underjordiske rakettsiloen. Dermed kunne ikke de automatiserte silodørene åpnes, og verden kunne sove trygt en natt til. HER ER SKREKKLISTA. 13. februar 1950: Et B-36 bombefly på vei fra Alaska til flybasen Carswell i Texas fikk store mekaniske problemer på grunn av ising, og droppet sin Mark IV atombombe fra 8000 fots høyde ned i Stillehavet utenfor kysten av Britisk Colombia. 11. april 1950: Et B-29 bombefly krasjer tre minutter etter takeoff fra en flybase i New Mexico. En atombombe uten detonatorer blir ødelagt, men går ikke av. 10. november 1950: Et B-50 bombefly får motorproblemer på vei fra Canada til USA. Flyet bar på en av flere atombomber som i hemmelighet hadde blitt lagret i Canada. Bomben, som manglet plutoniumskjernen, ble sluppet fra 10 500 fots høyde over et området utenfor Quebec. Bomben var innstilt til å selvdestruere i en høyde av 2 500 fot, som forårsaket at om lag 45 kilo utarmet uran spredde seg ut over området. 10. mars 1956: Et B-47 bombefly med to atombomber forvinner et sted ved Middelhavet. Flyet, som opprinnelig tok av i fra Florida, nådde aldri fram til et tankfly der det skulle fylle drivstoff i lufta. Ingen vet hvor flyet og bombene ble av. 27. juli 1956: Et amerikansk bombefly av typen B-47 krasjer under trening ved Lakenheath-flybasen utenfor Camebridge i England. Flyet treffer en lagringsbunker for seks atombomber som umiddelbart settes i brann. Ved et mirakel eksploderer ingen av bombene. 22. mai 1957: En flyver slipper ved et uhell en hydrogenbombe på 10 megatonn over et ubebodd område nær Albuquerque i New Mexico. Bare forsatsen, og ikke atomladningen, går av. 28. juli 1957: Et C-124 transportfly mister motorkraft under transport av tre atomvåpen fra Delaware til Europa. Mannskapet dropper to av våpnene i Atlanterhavet utenfor Cape May. De har aldri blitt funnet, og ligger fortsatt på bunnen et sted. 31. januar 1958: Et amerikansk B-47 med en armert atombombe krasjer ved en amerikansk flybase om lag 6 mil nordøst for Rabat i Marokko. Basen evakueres mens flyet brenner i sju timer. Men marokkanske myndigheter blir aldri varslet. Deler av området blir forurenset av radioaktivitet. 28. februar 1958: Et B-47 bombefly krasjer ved Greenham-basen i England. Britiske atomforskere oppdager i 1960 høye konsentrasjoner av radioaktiv forurensning ved basen, som kan tyde på at atomvåpen var om bord da flyet krasjet. Dette er derimot aldri blitt bekreftet fra amerikansk hold. 11. mars 1958: Ved et uhell slipper en B-47 pilot en uarmert atombombe i hagen til Walter Gregg og hans familie i Mars Bluff i South Carolina. Selve sprengsatsen eksploderer og ødelegger huset og skader seks familiemedlemmer. Fem andre hus og en kirke ble også skadet, og bomben etterlater seg et nesten 10 meter dypt og 20 meter bredt krater. Gregg familien får 54 000 dollar i erstatning. 25. mai 1958: Et B-47 bombefly kolliderer med et jagerfly og fører til at en hydrogenbombe mistes i havet utenfor Savannah i staten Georgia. Den er aldri blitt funnet. 4. november 1958: Et B-47 med atomvåpen tar fyr i lufta og krasjer i Texas. 15. oktober 1959: Et B-52 bombefly med to atombomber kolliderer i lufta med et tankfly og krasjer i Kentucky. Begge bombene ble gjenfunnet. 7. juni 1960: En BOMARC-A atomrakett begynner å brenne da en heliumtank eksploderer ved McGuire-basen i New Jersey. Raketten smelter, og forårsaker at basen og grunnvannet forurenses av plutonium. 24. januar 1961: På grunn av materielltrøtthet i skroget, går et B-52 bombefly i oppløsning under flyving i North Carolina. To 24 megatonn hydrogenbomber (1 800 ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben) droppes, hvorav den ene lander trygt i fallskjerm, mens den andre borer seg dypt ned i ei myr. Denne bomben ligger fortsatt begravd i myra. 14. mars 1961: Et B-52 bombefly med atomvåpen krasjer i California under et treningstokt. 4. juni 1962: Et atomstridshode havner i Stillehavet da en løpsk Thor-rakett svikter. 20. juni 1962: Nok en Thor-rakett svikter, og nok et atomstridshode forsvinner i Stillehavet. 13. januar 1964: Et B-52 bombefly med atomvåpen krasjer nær Cumberland i Maryland. 5. desember 1965: Et A-4E Skyhawk bombefly lastet med en atombombe triller over bord fra hangarskipet USS Ticonderoga utenfor kysten av Japan. Flyet, bomben, og piloten, forsvinner i det 4,9 kilometer dype farvannet, og har aldri blitt funnet. 17. januar 1966: Et B-52 bombefly kolliderer med et tankfly under tanking over Spanskekysten. I den voldsomme eksplosjonen revner to hydrogenbomber, og radioaktive partikler spres over landskapet rundt den spanske landsbyen Palomares. En tredje bombe treffer bakken nær landsbyen, mens den fjerde havner i sjøen under en mil i fra kysten. Om lag 1500 tonn radioaktiv jordmasse og tomatplanter graves opp og sendes til atomavfallslagre i USA. 522 landsbyboere får 600 000 dollar samlet i erstatning, samt 200 000 dollar i gave for å bygge et renseanlegg for grunnvannet. 22. januar 1968: Et B-52 bombefly krasjer med tre hydrogenbomber om lag fem kilometer sør for flybasen Thule på Grønland. Radioaktive fragmenter blir spredd ut over landskapet, og et av stridshodene havner i sjøen ved Baffin-bukta. Ulykka skaper sterke reaksjoner spesielt i Danmark, som for lengst har erklært landet - inkludert Grønland - som atomfri sone. Det holdes flere anti-USA demonstrasjoner, og forholdet mellom landene får en kraftig skrape. Saken ble på ny aktuell i august 2000. Det viser seg nemlig at stridshodet som havnet i sjøen kanskje ikke ble gjenfunnet av amerikanske Navy-Seals i 1979, slik USA tidligere har hevdet. Mye tyder på at atombomba fortsatt ligger på bunnen av Baffin-bukta. 19. september 1980: En reparatør som driver rutinemessig vedlikehold inne i siloen til en Titan II interkontinental ballistisk atomrakett glipper sin pipenøkkel. I fallet mot bunnen av siloen, treffer den raketten og forårsaker lekkasje i en trykktank med drivstoff. Hele området blir evakuert. Åtte og en halv time senere antennes gassene fra lekkasjen og eksploderer med så stor kraft at de to 720-tonns silo-dørene sprenges bort, og atomstridshodet på ni megatonn slynges høyt til værs før det deiser i bakken 180 meter unna. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: [email protected]

LETER: Amerikanske mannskaper fant tre av bombene, men nylig ble det klart at den fjerde bomba kanskje fortsatt ligger på bunnen et sted i Baffin-bukta.
Foto: SCANPIX
NÆR KATASTROFEN: Store deler av Vest-England kunne gått i luften da et amerikansk b-47 bombefly krasjet inn i en iglo-bunker med seks armerte atombomber. Ulykka skjedde ved Lakenheath-flybasen utenfor Camebridge (bildet).
Foto: SCANPIX
ALARM: Flere ganger har American Aerospace Defense Command (NORAD) mottatt falske meldinger om sovjetiske atomangrep.
Foto: SCANPIX
ULYKKESFLY: B-47 Stratojet ble raskt spydspissen i det amerikanske atomforsvaret da det kom på vingene i 1947. Men ulykkeshistorikken er grim lesing.
Foto: BOEING
B-52: Under den kalde krigen stod amerikanske B-52 bombefly på konstant beredskap med armerte atomvåpen.
Foto: Boeing
OVERLEVDE: Den amerikanske Bombeflykapteinen Haug blir behandlet etter at hans B-52 krasjet på Grønland med fire hydrogenbomber.
Foto: Scanpix
THULE: Ulykka ved Thule-basen på Grønland førte til massive anti-USA demonstrasjoner i Danmark. Bildet er av en B-52 som lander på basen like etter ulykka.
Foto: SCANPIX
KATASTROFE: 17. januar 1966 eksploderte et B-52 bombefly med fire hydrogenbomber og et tankfly i luftrommet over den spanske landsbyen Palomares. Oppryddingsaksjonen var en av de største etter en atomulykke.
Foto: SCANPIX
EKSPLODERTE: USA mistet flere atombomber da bombefly og tankfly kolliderte i lufta. Her fylles et B-52 bombefly under tokt.
Foto: SCANPIX
TRILLET UTFOR: Et amerikansk «SkyHawk» av denne typen trillet i havet da den ble heist opp på dekket til hangardskipet USS Ticonderoga. Fly, pilot og atombombelasten ligger fremdeles på havbunnen utenfor kysten av Japan.
Foto: BOEING
THULE: I 1968 krasjet et B-52 med tre hydrogenbomber om bord over flybasen på Grønland. Radioaktive fragmenter ble spredd over landskapet, og et av stridshodene havnet i sjøen ved Baffin-bukta.
Foto: PER LARS TONSTAD