Høyt i det blå

Når du vil sitte på en sky og gynge.

-  PERFEKT TIMING, utbrøt Robinson andektig og lot blikket vandre fra Grefsenkollen til Ullernåsen, der kveldssola farget himmelen som rødt gull. Fredag løftet glasset med en Kir Royal som matchet himmelrødmen og nikket:

-  Utsikten fra SAS-hotellets nest øverste etasje er omtrent like flott som fra Ekebergrestauranten. Litt mindre hav, riktignok, men byen kommer nærmere, og det er morsomt å kjenne igjen tak og gater på Grünerløkka og sentrum i fugleperspektiv. Særlig nå som kveldene er blitt lysere.

Sky Bar er en flott start på en aften, det har alltid vært en fin utsiktsplass, selv om interiøret ikke utnytter mulighetene maksimalt.

-  Det beste er faktisk å stå ved vinduet ved endeveggen, og der er det ikke plass til så mange, bemerket Fredag.

CHAMPAGNE GÅR aldri av moten, påstås det i hotellets brosjyre, og når sant skal sies, er det relativt høy snobbefaktor på 34 Mediterranean, som altså er navnet på restauranten i 34. etasje, 107 meter over bakken. Hummer og østers hører naturlig hjemme her, og til den mer folkelige kategori hører middelhavske tapasretter til både lunsj og middag.

-  Jeg velger meg dagens femretter fra et selverklært kreativt kjøkken, kunngjorde Robinson da de hadde benket seg ved et vindusbord i den smale tarmen av et restaurantlokale. Fredag så ingen grunn til å være snauere, selv om menyen gir anledning til å velge to og tre eller bare én. Dermed kunne begge nyte utsikten over et glass Chablis Laroche, mens de snakket om utsiktene til å spise både kamskjell, piggvar, lammesadel, blå ost og sjokoladeavslutning.

-  Det er godt Fedon er ute av SAS-hotellet med slankeklubben sin, kniste Fredag forventningsfullt, mens Robinson til sin forundring måtte be om smør eller olje til bordets marinerte oliven og brød. Vann ble påpasselig skjenket gjennom hele måltidet.

SOM OM LØFTET om fem retter ikke skulle være nok, kom en korrekt kelner anstigende med en hyggelig hilsen fra kjøkkenet, en fois gras som spente ganens forventning ytterligere. Fredag smattet høylytt og fornøyd og gledet seg til kamskjell i steinsoppbuljong som første rett.

-  Akkurat riktig stekt, med stor, rå kjerne. Men buljongen gjør jo at skjellene mister den sprø skorpa, sa Robinson. -  Sprøheten i en tynn toast i suppa gjør ikke opp for det manglende, lille smellet.

Ny vin i nye glass, denne gang en alsassvin, Sylvaner, innvarslet neste forrett, en hvit, stekt piggvar med yoghurtsaus og ovnsbakt jordskokk. Nettopp jordskokk er Robinsons favorittgrønnsak, og stemningen steg i takt med den mørknende himmel utenfor.

-  Hovedretten tar kaka, bekjentgjorde Fredag alt ved tredje rett -  indrefilet og sadel av lam på et anstrøk av sennep, servert med pommes anna, rotsalat og timian. -  Lekkert, rødt kjøtt i god smaksharmonisk sammenheng, med et syrlig sting av sennep.

Vinmenyen anbefalte en Cotes du Rhtne, Rasteau, dertil.

-  Litt tynn, mente Robinson, men tok seg i det, for kombinasjonen med lammet laget god stemning i munnhulen.

LOKALET VAR etter hvert blitt fylt av enslige hotellgjester, romantiske par og kolleger som muligens feiret en fet kontrakt.

-  Ikke dumt med representasjonskonto på en plass som denne, hvisket Robinson, som selv hadde lagt ut på en av de dyre menyene. En mellomrett med blå, spansk ost med valnøttsirup skrek på et ekstra glass rødvin, uten at kelneren hørte det. Men til desserten -  en sjokoladekake med kokoskrem, ananasskum og peppermyntesorbet -  ble de anbefalt en sauterne som kledde anledningen utmerket.

-  Ikke stort å trekke, konstaterte Robinson og kontrollerte linningen med bekymret mine.

-  Et sted for de store anledninger, når man kan spandere en kuvertpris på over tusen.

-  Men kanskje ikke for dem med høydeskrekk, føyde Fredag til.

I høyden: Alternativ påskeutflukt for de velbeslåtte og urbane. Ta heisen opp til 34 Mediterranean midt i Oslo.