Hva 1,3 milliarder muslimer egentlig mener

Om demokrati, likestilling og tro.

MUSLIMER OVER HELE verden har to ting på topp av listen over hva de beundrer mest med Vesten: demokrati og teknologi. Mange assosierer dessuten politisk frihet, ytringsfrihet, personlige frihet og et rettferdig juridisk system med Vesten.

Svært mange muslimer mener også at demokrati er nøkkelen til et mer rettferdig samfunn og fremskritt i deres eget land.

På tvers av kjønn, sosiale klasser og nasjonaliteter sier et stort flertall av muslimer at de, dersom de skulle lage en konstitusjon for en ny stat, ville garantert ytringsfrihet definert som at «alle borgere var tillatt å ytre sin mening om de politiske, sosiale og økonomiske spørsmål av i dag».

94 prosent av de spurte i Egypt, 93 prosent i Iran og 90 prosent av indonesiske respondenter svarer at de ville garantert denne friheten i landets grunnlov.

DET INTERNASJONALE meningsmålingsbyrået Gallup har nylig utgitt en bok på bakgrunn av den mest omfattende undersøkelsen av holdninger blant den muslimske delen av verdens befolkning noensinne foretatt, «Who speaks for Islam».

Dataene er samlet inn på bakgrunn av timeslange intervjuer med titusenvis av muslimer i 35 land i tidsperioden 2001 til 2007. Utvalget representerer mer enn 90 prosent verdens 1,3 milliarder muslimer innenfor en feilmargin på +- 3 prosentpoeng, fastslår meningsmålerne.

Boken handler «om den tause majoriteten» blant befolkningene, forklarer forfatterne, professor John L. Esposito ved Georgetown University og Dalia Mogahed som er senioranalytiker og leder Gallups «Center for Muslim Studies».

BARE ETT AV FIRE land med muslimsk majoritetsbefolkning har demokratisk valgte regjeringer, fastslår Esposito og Mogahed. Samtidig er det rutine i de fleste av de landene som har valg at presidentkandidaten «vinner» med mellom 90 og 99,9 prosent av stemmene - det vil si at systemet i realiteten er udemokratisk. I de fleste land blir opposisjon undertrykt.

Mangel på enhet, økonomisk og politisk korrupsjon og ekstremisme er det respondentene beundrer minst med sine egne arabiske og muslimske land.

Samtidig har verdens muslimske befolkning liten tro på amerikanske forsøk på å demokratisere regionen:

Mange anser amerikanerne som dobbeltmoralske når de snakker om å fremme demokrati, og nevner Guantanamo og Abu Ghraib, og det faktum at de fleste vestlige land nektet å anerkjenne Hamas-regjeringen i Palestina selv om den var demokratisk valgt. 7 prosent av de spurte mente at terrorangrepene 11. september var «helt legitime», og denne gruppen plasserer meningsmålerne i kategorien politisk radikale med ekstremistiske standpunkter.

Ikke minst er mange skeptisk til demokrati-argumentet for å invadere Irak, som ble sentralt først etter at USA ikke fant masseødeleggelsesvåpen i landet, forklarer Gallup-lederne.

PARALLELT MED ønsket om demokrati og ytringsfrihet, uttrykker muslimene nærmest unisont at religion er helt sentralt i deres liv.

«I henhold til meningsmålinger i 2001 og 2005-2007, sier majoriteten i mange land (i flere av dem over 90 prosent) at religion er en viktig del av deres dagligliv. Betydelige andeler sier et rikt religiøst/åndelig liv er essensielt og noe de ikke kan leve uten. På spørsmål om hva de selv beundrer mest med den islamske verden, er svar nummer en fra signifikante andeler av befolkningen i land så ulike som Tyrkia, Saudi Arabia og Indonesia «folks oppriktige hengivenhet overfor islam».

Samtidig skriver Esposito og Mogahed at majoriteten i mange av de muslimske landene ønsker seg islamske prinsipper, sharia, som en kilde til lovgivning. Til sammenligning uttalte 46 prosent av amerikanerne i en meningsmåling i 2006 at de ønsket Bibelen som en kilde til lovgivningen, 9 prosent ønsket seg Bibelen som eneste kilde.

I et mindretall av landene; Jordan, Egypt, Pakistan, Afghanistan og Bangladesh, ønsker et flertall av befolkningen sharia som den eneste lovkilden.

HVA TENKER DE? Pakistanske jenter feirer den religiøse festen. Verdens muslimske befolkning ønsker seg demokrati, og uttrykker at religion er helt sentralt i deres liv viser den største studien av muslimers holdninger noen gang gjennomført. Foto: Asif Hassan/AFP Vis mer

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at andelen kvinner som ønsker seg sharia er nær like stor som blant menn. De som ønsker seg sharia som eneste lovkilde fordelte seg i Jordan på 54 prosent av mennene mot 55 prosent av kvinnene, i Egypt på 70 mot 62 prosent, i Iran på 12 mot 14 prosent og i Indonesia på 14 mot 14 prosent.

MANGE MUSLIMER ser altså ikke noen motsetning mellom religiøs lov, ihvertfall hvis den bare er en av flere deler av lovverket, og demokrati. Dette kan i så fall henge sammen med det mange analytikere har pekt på - at den religiøse vendingen i den muslimske delen av verden i mange tilfeller henger sammen med en opposisjon mot korrupte og udemokratiske regimer. Disse udemokratiske regimene er like gjerne vestlig orientert som de er basert på religiøse prinsipper.

De som ønsker seg sharia som lovkilde, ser for seg svært ulike ting, framheves det i boken. For noen kan det innebære at alkohol forbys, krav om at statsoverhodet må være muslim eller at det finnes juridiske instanser som benytter religiøs lov i familiesaker. For andre betyr det full implementering av middelalderens muslimske lov.

MAJORITETEN AV KVINNER i omtrent alle landene som er undersøkt, mener at kvinner bør ha de samme juridiske rettighetene som menn - at de burde kunne stemme uten at familiemedlemmer har noe de skal ha sagt og kunne ta enhver jobb de er kvalifisert til, også på det høyeste nivå i regjeringen. I Saudi Arabia der ingen kvinner tillates å kjøre bil, mener 61 prosent av kvinnene at de bør få kjøre bil, 69 prosent at de burde få stemme uavhengig og 76 prosent at de skal kunne utføre arbeid de er kvalifisert til.

Med noen unntak støtter muslimske menn opp om disse rettighetene for kvinner i ganske stor grad. Faktisk mener et flertall av saudiske menn at kvinner bør få kjøre bil på tross av at det er ulovlig.

Mange muslimske kvinner og menn sier at likestilling er noe av det de beundrer med Vesten. Men på spørsmål om det å «adoptere vestlige verdier vil hjelpe dem til fremgang», svarer svært få ja. Bare 18 prosent av tyrkiske kvinner - som ofte blir betraktet som mest positive til vestlige verdier - svarer ja på det spørsmålet, det samme gjelder 20 prosent av iranske og 12 prosent av indonesiske kvinner.

Denne motsetningen forklarer Esposito og Mogahed med at muslimske kvinner mener vestlige kvinner har likeverdig juridisk status, men ikke likeverdig kulturell status. Mens sløret ofte ses på som et undertrykkende symbol i Vesten, ser man blant muslimer ofte på pornografi, skilsmisser, promiskuitet og mangel på bluferdighet hos vestlige kvinner som en mindreverdig posisjon og som et tegn på at de må tilfredsstille menns behov.

En majoritet av befolkningen i Egypt, Jordan og Pakistan mener at kvinner ikke respekteres i Vesten.

MENINGSMÅLINGER av den typen Esposito og Mogahed har vært ansvarlige for, vil ikke kunne fange mange av nyansene og forskjellene mellom muslimer i ulike land. Men de kan tjene som en grunnleggende oversikt, og skape større innsikt og forståelse mellom muslimer og borgere i vestlige land, understreker forfatterne.

Siste del av boka dreier seg om konfliktene mellom muslimske og vestlige land. Mange muslimer er opptatt av å bedre relasjonen til Vesten, viser målingene. Og snarere enn å «hate» Vesten uttrykker de ulike holdninger til ulike vestlige land.

Mens 75 prosent av alle respondentene assosierer «hensynsløs» med USA, er det bare 13 prosent som ser dette som et trekk ved Frankrike eller Tyskland.

Endringer må til både i egne og i vestlige land for å skape mindre konflikt, mener de fleste. Få muslimer mener Vesten må endre sin kultur for å skape en bedre relasjon, de legger vekt på politisk endring. Hovedsaklig ønsker de at Vesten

• kan hjelpe muslimske land så de utvikler seg økonomisk.

• vise større respekt for islam.

• ikke blande seg inn i indre forhold i muslimske land, og spesielt vektlegger mange at Vesten bør opptre mer rettferdig overfor palestinerne.

I LIBANON viser meningsmålinger at mer enn 90 prosent av de kristne og muslimene i landet har stor respekt for den andre religiøse gruppen, på tross av at borgerkrig har herjet landet i flere tiår.

«Konflikt mellom Vesten og den muslimske verden er ikke uunngåelig. Det handler om politikk, ikke om prinsipper», konkluderer forfatterne.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

NY BOK: Gjennom intervjuer med titusenvis av muslimer i 35 land i tidsperioden 2001 til 2007, har Gallup fått svar fra et utvalg som representerer mer enn 90 prosent av verdens 1,3 milliarder muslimer.
VENTER PÅ FREDAGSBØNNEN: Jenter i Marawai, den eneste muslimske byen på Fillippinene. Majoriteten av alle kvinner i omtrent alle landene som er undersøkt, mener at kvinner bør ha de samme juridiske rettighetene som menn.
LEDET PROSJEKTET: Professor John L. Esposito.
ØNSKER SEG RELIGIØS LOV: Majoriteten i mange av de muslimske landene ønsker seg islamske prinsipper, sharia, som en kilde til lovgivning.
VIL HA DEMOKRATI: Muslimer har to ting på topp av listen over hva de beundrer mest med Vesten: Demokrati og teknologi.