Hva har Metallica og Sokrates til felles?

James Hetfields tekster som filosofi.

SNART ER DET SOMMER. Høysesong for grilling, sosialt samkvem og «Nothing Else Matters» på kassegitar. Men du har kanskje ikke tenkt på vokalist og gitarist James Hetfields tekster som filosofi?

«Metallica er den tenkende manns metal-band», skriver William Irwin, redaktør av boka «Metallica and Philosophy: A Crash Course in Brain Surgery». Boka tar for seg Metallicas musikk, og spesielt Hetfields tekster, og setter den opp mot klassiske filosofiske spørsmål som «hvem er vi?», «hva er moralsk?», og «hva er meningen med livet?».

FOR Å TA DET SISTE FØRST: Hva er egentlig meningen med alt? Hva får jeg ut av å stå opp, gå på jobb, gå hjem, spise, se på tv og legge meg utslitt for å samle krefter til en ny runde? Som Hetfield med trailerbarten synger:

If I could have my wasted days back, would I use them to get back on track?

(Frantic fra albumet St. Anger)

Og hva er i så fall det riktige sporet? Finnes det én «riktig» vei å gå? Siden alt vi bryr oss om vil forvitre med tiden uansett, er kanskje alle veier blindgater?

Life it seems will fade away ... Nothing matters.

 (Fade To Black fra albumet Ride The Lightning)

«Det er ingen vei utenom: Vi tviler alle, på et eller annet tidspunkt, på om det hele er verdt det,» skriver førsteamanuensis Scott Calef under overskriften «Metallica and the Meaning of Life».

FILOSOFEN SOKRATES (470-399 F.KR.) mente at siden livet er fylt av frustrasjon, tomhet, ondskap og smerte, vil selv ikke den rikeste fyrste oppnå full tilfredsstillelse i sitt jordiske liv. Og her er Sokrates og Hetfield skjønt enige: Det er forskjell mellom å gjøre som vi lyster og å gjøre det vi virkelig ønsker.

Det vi virkelig ønsker oss er alltid noe godt, siden ingen ønsker å bli såret, mener Sokrates. Mens det vi lyster, er derimot noe som virker godt akkurat nå. Når det av og til viser seg at det som synes godt virkelig er skadelig for oss, gjør vi ikke det vi ønsker til tross for at vi gjør som vi lyster. Det samme uttrykker Metallica, mener Calef:

Careful what you wish, you may regret it. Careful what you wish, you just might get it.

(King Nothing fra albumet Load)

Frustrerende nok forblir de viktigste av universets gåter ubesvarte uansett hvor informerte vi er, uansett hva vi eier og hvor høyt vi roper. Derfor prøver Hetfield og Metallica å finne mening i livet selv framfor i ytre faktorer som kosmos, jordisk gods og suksess.

Life is ours, we live it our way.

(Nothing Else Matters fra albumet Metallica)

Filosofen Jean-Paul Sartre (1905-1980) ville nikket anerkjennende til budskapet i låta Escape fra albumet Ride the Lightning: Livet har ikke noen felles mening for alle, mennesket er fritt til å skape sin egen virkelighet og sin egen mening med livet.

No need to hear things that they say. Life is for my own to live my own way.

«JEG TENKER, DERFOR ER JEG». Du vet sikkert at det var den franske filosofen René Descartes (1596-1650) som formulerte denne velkjente setningen. Men visste du at Metallica tar opp de samme spørsmålene som Descartes i låta One fra albumet ...And Justice For All?

Fortellerstemmen i One er inspirert av karakteren Joe i den filmatiserte boka «Johnny Got His Gun» av Dalton Trumbo, forteller skribenten Joanna Corvin under overskriften «The Mind-Body Problem». Joe er en soldat som blir kvestet under første verdenskrig; han er bevisst, men fanget i en ødelagt kropp uten å klare å kommunisere med omverdenen. Som Hetfield synger:

Now that the war is through with me, I\'m waking up I can not see, that there is not much left of me.

For å komme fram til sin velkjente innsikt, bestemte Descartes seg for at alt som noen gang hadde passert gjennom sinnet hans var illusjoner. At tankene og opplevelsene hans var like lite sanne som drømmene han hadde om natta. For siden alle tanker vi har i våken tilstand også kan komme til oss i drømme, kan ingen av dem være sanne, mente Descartes. Og hvordan kan vi da vite at det vi opplever, faktisk eksisterer?

Men så innså han at siden han var i stand til å tvile på sin egen eksistens, måtte det eksistere noe som kunne foreta denne tvilen. Han tenkte, altså eksisterte han. Det samme setter Metallica-låta fingeren på:

Nothing is real but pain now.

Hetfields strofe tar for seg forholdet mellom sinn og kropp, akkurat som Descartes, skriver Corvin. Smerte har ingen funksjon for et sinn som står alene, smerten fungerer bare som kroppens måte å fortelle sinnet at noe uforutsett har skjedd med den.

EN KOGNITIVT KOMPLEKS FORM FOR EMPATI. Det høres vanskelig ut, det økonomen og filosofen Adam Smith (1723-1790) tok opp, og som amanuensis Robert Fudge skriver om under overskriften «Metallica, Emotion, and Morality». Men det handler i bunn og grunn om å ha evnen til å føle med andre. Flere av Metallicas låter krever slik empati av lytteren. Krigsskadde Joes situasjon, for eksempel:

Now the world is gone, I\'m just one. Oh God, help me hold my breath as I wish for death. Oh please God, help me.

(One fra albumet ...And Justice For All)

På samme måte forstår lytteren i en annen låt hvordan det er for en narkotikaavhengig å føle smerte, frykt og hjelpesløshet:

I will occupy, I will help you die, I will run through you, now I rule you too.

(Master of Puppets fra albumet Master of Puppets)

Men hvorfor er slik empati moralsk viktig? Filosofen Immanuel Kant (1724-1804) mente for eksempel at å opptre moralsk var å følge et sett regler; moralske plikter som for eksempel å aldri begå selvmord. Det er nettopp dette med selvmord og assistert dødshjelp One tar tak i. Hva er et liv verdt når kroppen bare blir et skall man aldri kan komme ut av?

«Kanskje er det ikke livet som sådan vi setter pris på, men et liv med mulighet for å oppleve et meningsfylt forhold til andre og en viss form for selvrealisering,» skriver Fudge.

Adam Smith mener, i motsetning til Kant, at moralske prinsipper er generaliserte uttrykk for hva vi lærer gjennom å empatisere med andre. Vi mener altså at selvmord er galt med bakgrunn i at vi hører tragiske historier om tenåringer som tar livet sitt fordi problemene deres framstår som uoverkommelige for dem selv.

«Det er her artister som Metallica, gjennom verk som One, kan ha en funksjon ved å be oss tenke gjennom om de moralske prinsippene vi lager oss er så universelt gyldige som vi først tror,» skriver Robert Fudge.

FILOSOF? Metallicas vokalist James Hetfield er mest kjent for harde gitarriff og tøff sceneopptreden. Men ifølge ei ny bok er tekstene hans reinspikka filosofi.
POPULÆRKULTUR: I boka «Metallica and Philosophy - A Crash Course in Brain Surgery» trekkes linjene mellom James Hetfields tekster og klassisk filosofi.
ÅNDSMENNESKE: Også gitarist Kirk Hammett er opptatt av filosofi. Ifølge et intervju fra 2001 er han også ivrig yoga-utøver.
NORDISK: Trommeslager Lars Ulrich er sønn av en dansk tennislegende. Han har vært med i Metallica siden starten i 1981.
TENKENDE FANS? Redaktøren av boka mener Metallica er den tenkende manns metal-band. Her engasjerte fans fra en Metallica-konsert i Oslo.